Samleiesmerter: Vaginisme

Samleiesmerter
Trekvart million norske kvinner og menn rammes av kvinnens smerter ved vaginale samleier.


 

Vaginisme er en tilstand der muskulaturen i bekkenbunnen trekker seg så hardt sammen i en slags «skjedekrampe» at det er umulig – eller i hvert fall svært smertefullt – å innføre noe som helst i den ytre delen av skjeden. For noen handler problemet utelukkende om penis (eller dildo), mens det for andre også kan være umulig å bruke tampong eller å få en finger inn i skjeden.
 
Noen kvinner med vaginisme klarer fint å ha samleie, men kan ikke få foretatt en gynekologisk undersøkelse. For noen er det omvendt, og for andre igjen er ingen av delene mulig.
 
Vaginisme er beskrevet som kroppens forsøk på å beskytte seg. Har noe gjort vondt eller vært ubehagelig, prøver kroppen å unngå at det skjer igjen. Noen ganger er det en nyttig refleks, mens det andre ganger er en misforstått beskyttelse, en slags innlært forsvarsmekanisme man ikke selv har kontroll over. Mange av kvinnene jeg har arbeidet med får etter hvert også en mental opplevelse av at det ikke er mulig å få noe som helst inn i skjeden. Den er så å si lukket.
 
Kan skyldes smerter eller angst for smerter
Årsakene til vaginisme er mange og svært forskjellige, og det er ikke alltid man kan si noe konkret om hva som utløste det. For noen kan vaginisme oppstå som følge av smerter eller angst for smerter ved seksuelt samvær. Noen opplever at det startet i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse som var ubehagelig – enten fysisk eller følelsesmessig. Vaginisme kan også komme som følge av overgrep eller negative tanker rundt seksualitet.
 
Alvorlige ringvirkninger
Vaginismens ringvirkninger i hverdagen kan være problemer i parforholdet, stress, fortvilelse eller en generelt sett nedsatt livskvalitet.
 
Mest hos unge kvinner
Vaginisme kan oppstå når som helst i livet, men det er hyppigst forekommende hos unge kvinner. For noen har det «alltid vært sånn», også før den seksuelle debuten, og det er vanlig å tenke at det er forbundet med et stort behov for kontroll og kanskje også en engstelig innstilling til seksualitet. For andre er det noe som har oppstått senere i livet.
 
Må overbevises om at sex ikke er farlig
En vellykket behandling av vaginisme handler om å overbevise kroppen om at sex og samleie ikke er farlig.
 
I sexologisk praksis gjøres dette arbeidet i samarbeid med en fysioterapeut som kan hjelpe kvinnen med å bli bevisst på hvilke muskler hun spenner, for så å gi henne noen avspenningsøvelser. I tillegg pleier jeg å anbefale bruk av noen staver i forskjellig størrelse som kan føres inn i skjeden. På gynekologiske avdelinger bruker man Hegar-staver i kirurgisk stål, men ulempen er at de er kalde og harde. Hvis du i utgangspunktet blir bekymret ved tanken på å få noe inn i skjeden, er ikke noe kaldt og hardt nødvendigvis det beste å begynne med.
 
Silikon bedre enn stål og penis
Jeg anbefale heller at man kjøper et dilatorsett i silikon som er et mykt materiale. Det er en fordel at det er ens eget sett, og ikke gynekologens. Hensikten med stavene er å venne skjeden til at det er mulig å ha noe inni seg, og samtidig få den psykologiske opplevelsen av at den ikke er et lukket, forbudt land. Jeg anbefaler trening med stavene minst et par ganger i uken hjemme, enten alene eller sammen med partneren.
 
Det kan være en fordel å gjøre dette i en seksuell situasjon, for eksempel i forbindelse med onani. Da kan innføringen bli koblet til noe positivt, med opphisselse og eventuell tilfredsstillelse. Om partneren skal delta er et spørsmål om individuelle preferanser. For noen er det best å begynne på egen hånd, og så eventuelt la partneren få bli med senere.
 
Et vanlig spørsmål er hvorfor man ikke bare kan bruke penis i selve tilvenningen. Ved vaginisme er det viktig at kvinnen har en følelse av kontroll, og selv kan styre hva som skjer og når det skjer. Det er mye lettere med en stav som ikke har ben, og som ikke er koblet sammen med en masse følelser og forventninger. For noen blir stavene en fast del av den seksuelle praksisen, og kan for eksempel inngå i forspillet før innføringen av den ekte penisen.
 
Påvirker selvfølgelig parforholdet
Har de seksuelle problemene vart over tid, vil det ofte ha innflytelse på parforholdet. Partneren kan være frustrert over at sex ikke er mulig, eller lei seg fordi partneren har det vondt. Det kan påvirke ereksjonen hans. Det kan også hende at både han og hun etter hvert får problemer med lysten, for det er ikke så lett å ha lyst på noe som er ubehagelig.
 
Når noe gjør vondt, er det en god idé å slutte med det. Det betyr ikke å kutte ut sexen, men i en periode finne alternativer til samleie. For noen er det en enkel og grei overgang, mens andre ikke har alternativene som del av sitt seksuelle repertoar. For sistnevnte gruppe kan det være vanskelig å klare seg uten samleie. Hvis det skal inngås avtaler rundt dette, er det viktig at begge er med på det.


Rikke Pristed er autorisert psykolog og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). Hun underviser på sexologiutdanningen ved Universitetet i Agder og har selvstendig sexologisk praksis i Århus.

 

Denne artikkelen er en del av Rikke Pristeds Cupido-tema om kvinnens samleiesmerter. Se også de øvrige delene:

Samleiesmerter
Trekvart million norske kvinner og menn rammes av kvinnens smerter ved vaginale samleier.

Vulvodyni
En gåtefull tilstand med smerter eller irritasjon og kløe – enkel å beskrive, vanskelig å forklare.

Endometriose
Når deler av livmorens slimhinne ligger utenfor livmoren. En sykdom det i gjennomsnitt tar seks til ni år å diagnostisere.


Les også Ellen Laans artikkel om samleiesmerter:
Selv om det gjør vondt
Over 50 prosent av unge kvinner opplever smerte under samleiet. Noen slutter ikke å ha samleie selv om det gjør vont.


Fra Cupidos arkiv:
Kvinnens seksualitet
Hva vet kvinnen om andre kvinners seksualitet - og om sin egen? Og hva vet egentlig mannen om den?