Written by: Rikke Pristed
Published:
Last updated:
To nyere italienske studier viser at tidlige tegn på hjerte- og karsykdom eller diabetes som kan forårsake ereksjonssvikt hos mannen, også kan føre til ereksjonssvikt hos kvinner.
Det har i mange år vært kjent at for eksempel menns manglende morgenereksjon kan være et tidlig varsel om at alvorlig sykdom er under utvikling. En skrantende ereksjon hos mannen kan faktisk varsle åreforkalkning inntil tre år før det ender i et infarkt. Nå tyder altså forskningen på at det samme kan gjelde for kvinner.
STUDIE 1
En fersk undersøkelse publisert i Journal of Sexual Medicine, «Cardiometabolic Risk and Female Sexuality: Focus on Clitoralb Vascular Resistance», viser et forskerteam bestående av blant andre Elisa Maseroli og Linda Vignozzi at kvinner med nedsatt blodgjennomstrømning i klitoris ikke bare opplever problemer i forhold til fysisk tenning og opphisselse, men at de også opplever en større utilfredshet med både kjønnsdeler og bryster.
Studien som omfatter 71 heteroseksuelle kvinner I stabile parforhold, viser også at nedsatt blodgjennomstrømning i klitorisber en indikator på hjerte- og karsykdom, og den påpeker at både hjerte- og karsykdom, overvekt og diabetes ofte vil være ensbetydende med seksuelle problemer for kvinnene.
Oppmerksomheten går altså begge veier: hvis du har problemer med å bli opphisset/ fysisk tent, skal du være oppmerksom på at dette kan være tegn på at det er noe annet galt, og hvis du har fått konstatert hjerte- og karsykdom, diabetes eller lignende, skal du være oppmerksom på eventuelle problemer med seksualfunksjonten. Forskerne i denne studien spekulerer også på om det finnes en sammenheng mellom nedsatt seksualfunksjon på grunn av dårlig blodgjennomstrømning i klitoris og et forhøyet angstnivå, men dette er utelukkende en antakelse.
Den andre studien som også er publisert I Journal of Sexual Medicine, «Impaired Lipid Profile is a Risk Factor for the Development of Sexual Dysfunction in Women», utført av blant andre Maurizio Baldassarre, støtter opp under funnene til Maseroli og Vignozzi.
STUDIE 2
En studie som omfatter 446 kvinner med gjennomsnittsalder på 51,5 år, påviser ved å kartlegge deltakernes «lipidprofil» at kvinnene med dårlig seksualfunksjon hadde en betydelig høyere forekomst av fettstoffer i blodet enn kvinnene i kontrollgruppen.
En lipidprofil kartlegges ved en laboratorietest som viser omfanget av forskjellige typer fettstoffer i blodet. Denne testen er en god indikator på om man får et hjerteinfarkt eller slagtilfelle som følge av blokkeringer av blodkar eller åreforkalkninger.
Studien fant også at nedsatt seksualfunksjon i høy grad er forbundet med en somatisering, altså kroppslige plager med psykisk bakgrunn – symptomer fra kroppen, der de kroppslige forklaringene ikke kan påvises eller ikke står i forhold til de problemene man opplever. Forskerne mener at økt risiko for depresjon, engstelse og somatisering, altså en overoppmerksomhet på kroppen og dens reaksjoner, henger sammen med den nedsatte seksualfunksjonen som følge av lipidstatus. Dette er interessant i sammenheng med funnet i den første studien, som viser et forhøyet angstnivå ved nedsatt blodgjennomstrømning i klitoris, men det kan være vanskelig å slå fast en årsakssammenheng.
Forekomsten av forskjellige typer fettstoffer i blodet (lipidprofilen) til kvinnene ble også registrert for å finne ut om forhøyet forekomst av fettstoffene kunne ha sammenheng med om kvinnene har vært gjennom overgangsalderen eller ikke. En slik sammenheng kunne imidlertid ikke påvises.
«Det er en tendens til å tenke at
kvinner alltid kan ha samleie,
også selv om hun ikke har lyst eller
er tent.»
ERFARINGER FRA EGEN PRAKSIS
Tradisjonelt har det ikke vært så stor interesse for kvinners ereksjon, heller ikke fra kvinner selv. Mange av de kvinnene jeg snakker med i jobben som sexolog er ikke engang klar over at de får – eller kan få – ereksjon på samme måte og like ofte som mennene. Som min nederlandske kollega Ellen Laan har sagt flere ganger, er det en tendens til å tenke at kvinner alltid kan ha samleie, også selv om hun ikke har lyst eller er tent. Det er et faktum hun mener vi børendre vår holdning til.
Kvinnens ereksjon har i den forbindelse ikke vært noe man tok høyde for, og vi kan i hvert fall si at kvinner verken oppdras eller oppfordres til å være oppmerksomme på sin egen ereksjonsfunksjon. Mange legger rett og slett ikke merke til at de har ereksjon – ikke bare om morgenen, men også i løpet av dagen og ved seksuell aktivitet. Nettopp dette har Ellen Laan vist i en av sine studier. Menn visste, naturlig nok, godt når de var tent og hadde ereksjon, men de fleste av kvinnene i studien oppga at de ikke var tent, selv om måleapparatene på kjønnsdelene deres viste at de hadde ereksjon.
Og selvfølgelig har vi ereksjon. Det kvinnelige kjønnsorgan, klitoris, består av de samme delene som en penis og kan gjøre noenlunde de samme tingene. Den kan fylles med blod ved opphisselse og når kroppen kjører en systemsjekk, men mange er ikke klar over hvordan en klitoris egentlig ser ut. En vesentlig forskjell fra mannen er at kvinner generelt har behov for å bli stimulert lenger for å oppnå den same grad av ereksjon. Det er ikke engang særlig merkelig, siden klitoris ligger godt skjult.
De nye forskningsfunnene kan være enda en god grunn til å gi den kvinnelige ereksjonen enda større oppmerksomhet – bade fra kvinnen selv, partneren hennes og fra helsevesenet. Et ereksjonsproblem kan altså være markør for andre helseproblemer.
Kvinners evne til ereksjon påvirkes for øvrig også av engstelse, på samme måte som men kan få prestasjonsangst, og selvfølgelig er det vanskelig å bli tent hvis man er engstelig og ikke trygg i situasjonen. Når vi føler på angst, velger blodet andre veier enn kjønnsorganene, også hos kvinner. Men inntil nå har det altså ikke vært så mye oppmerksomhet (ellern noen som helst oppmerksomhet, faktisk) på dette i forhold til kvinnens seksuelle funksjon. Det er i seg selv tankevekkende.
Det er fristende å tenke at man har valgt å ikke forholde seg til den kvinnelige ereksjonen – både vitenskapelig og i befolkningen generelt – fordi man ikke kan se den på samme måte som den mannlige. Men den finnes, og det er på tide at vi alle forholder oss til den og lærer å lytte til hva den forteller oss, enten det handler om mulig hjerteog karsykdom eller manglende lyst.
Rikke Pristed er autorisert psykolog og specialist i sexologisk rådgivning (NACS). Hun underviser på sexologiutdanningen ved Universitetet i Agder og har selvstendig sexologisk praksis i Århus.
