Nytt nummer ute nå!
42-15234078-w-web | © Hello Lovely/Corbis/All Over Press

Kjærlighetsduft

Publisert: 03.09.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 03.09.2017 kl. 00:01

Forfatter: Julie Peakman
Bidrar ubevisst kommunikasjon via kroppens dufter til å sikre godt genmateriale for avkommet vårt?
«Jeg kommer hjem. Ikke vask deg!» Ordene skrev Napoleon Bonaparte til Josephine da han satte snuten hjemover fra den russiske fronten. Tanken om at han elsket duften hennes så høyt at den tente ham, er kanskje noe vi kan kjenne igjen i våre egne forhold til dem vi er fysisk tiltrukket av. Hva skulle ellers være grunnen til at vi bruker vår kjæres brukte t-skjorte som nattøy når han eller hun er bortreist?
 
Det er et velkjent faktum at menn og kvinner utsondrer dufter som gir seksuell tiltrekning, men årsakene er ikke så godt forstått ennå.
 
Handyr kunne kjenne lukten av hundyrene fra deres egen art på mange kilometers avstand, båret av gårde med vinden.

Helt tilbake i forhistoriske tider kjente forfedrene våre til luktens kraft ved å betrakte dyr under jakten. De gamle grekerne hadde kunnskap om de kraftfulle luktene fra tisper med løpetid. De la merke til at handyr kunne kjenne lukten av hundyrene fra deres egen art på mange kilometers avstand, båret av gårde med vinden.
 
































 
© A. Inden/Corbis/All Over Press

Det antas at seksuell tiltrekning gjennom duft er forårsaket av feromoner. Ordet kommer fra de greske ordene «pherin», som betyr «overføring», og «hormaein», som betyr «å sette i bevegelse». Feromoner er kjemikalier som utsondres for å kommunisere med andre individer av samme art. De sender luftbårne signaler ut i omgivelsene, og de signalene påvirker fysiologien eller oppførselen hos andre medlemmer av den samme arten.
 
I dyreverdenen er handyrene i stand til å finne en partner ved hjelp av luktesansen, selv om det er mange kilometer mellom ham og henne. Enkelte hanpattedyr utforsker hundyrene ved å snuse på det anogenitale området (området mellom anus og genitaliene) hennes, siden nesene deres har en spesiell feromon-detektor (det vomeronasale organ). Når handyret får snusen i de rette feromonene kan han avgjøre om hundyret har eggløsning, og dermed er mottagelig for tilnærmelsene hans.
 
Angivelig kan menneskelige feromoner ha en effekt utenfor kroppen til den som sender ut feromonene, og gjennom det ha en effekt på oppførselen til et annet menneske. Mens hormoner skilles ut i blodomløpet for å oppnå en reaksjon i egen kropp, blir det antatt at feromoner skilles ut av kroppen for å oppnå en reaksjon hos et annet menneske. Dog blir dette fortsatt undersøkt, og det er gjenstand for het debatt.
 
Den tidligste forskningen på feromoner fant sted for over hundre år siden, da vitenskapsmenn bestemte seg for å avsløre seksuell tiltrekning via lukt mellom innsekter.

I 1879 forsket Jean-Henri Fabre på hvordan møll kommuniserte med hverandre ved å plassere en hun-silkespinner i en eske noen timer før han fjernet henne igjen. Neste morgen oppdaget han at han-silkespinnerne var unaturlig interesserte i den tomme esken, som om det hang en lokkende lukt igjen i luften etter henne.

Ideen om at hun-silkespinnere lokket til seg en partner med et luktsignal fikk stor oppmerksomhet blant biologer, og det ble hevdet at han-silkespinnerne fløy mange kilometer for muligheten til å pare seg med en tilgjengelig hun. Dog ble ikke disse studiene gjort under tilfredsstillende vitenskapelig kontroll, og enkelte av resultatene var tvetydige.


















 
© A. Inden/Corbis/All Over Press
 
Gjennombruddet kom i 1959. Plutselig eksploderte begrepet «feromon» på det vitenskapelige kartet.

På starten av 1900-tallet ble det satt i gang grundigere forskning for å prøve å avsløre hvordan lukt bidrar til seksuell tiltrekning. Gjennombruddet kom i 1959, da forskere identifiserte de kjemiske seksuelle lokkemiddelet hos silkespinnerne, kalt bombykol. Dermed var det første seksuelle feromonet kartlagt. Plutselig eksploderte begrepet «feromon» på det vitenskapelige kartet.
 
I løpet av de følgende tiårene ble mange av insektenes lokkeferomoner identifisert, og kunnskapen ble blant annet brukt innen skadedyrbekjempelse. Det menes at så godt som enhver side av et insekts sosiale liv styres og drives av forskjellige feromoner. Andre eksperimenter identifiserte forskjellige feromontyper, som «angrepsferomon» og «sporingsferomon», hos maur, bier og andre insekter.
 
Forskere har klassifisert feromoner i tre kategorier:
  1. primere
  2. signaler 
  3. modulatorer
Primere påvirker menstruasjonssykluser, signaler fungerer som duftgjenkjennere, for eksempel hvordan en mor kjenner igjen sitt nyfødte barn, og modulatorer sender ut dufter basert på humør.
 
Hun viste hun hvordan synkronisering av menstruasjonssyklusen blant kvinnelige hybelsamboere var forårsaket av feromoner.

Noen av de første feromonstudiene på den menneskelige biologi ble gjort i 1971 av den amerikanske psykologiprofessoren Martha McClintock (som i dag arbeider ved universitetet i Chicago). Studieresultatene ble publisert i magasinet «Nature», og i den banebrytende studien viste hun hvordan synkronisering av menstruasjonssyklusen blant kvinnelige venner og hybelsamboere var forårsaket av feromoner som ble utvekslet gjennom sosiale situasjoner. Bakgrunnsdataene hun presenterte for å underbygge forskningen på menneskelige feromoner ble akseptert av forskere over hele verden, og teorien ble kjent som McClintock-effekten.
 
Senere studier har antydet at androstadienone og estratetraenol er feromoner som inneholder informasjon det er mulig for det motsatte kjønn å oppfatte.
 
Det største funnet var at kvinner responderte statistisk signifikant til stoffene i menns underarmssvette.  

En studie med 38 frivillige av hvert kjønn prøvde å vise hvordan feromoner kan endre sosial oppførsel. Uten at de visste om det ble de frivillige i løpet av kvelden utsatt for en spray med feromonaktivt stoff. Stoffet var androstenol, et stoff som minner om androstadienone som finnes i sæd og menns underarmssvette, eller en blanding av kort-kjedede fettsyrer som finnes i kvinners vaginalsekret. Neste morgen ble de frivillige gitt informasjon om deres sosiale oppførsel. Det største funnet var at kvinner responderte statistisk signifikant til stoffene i menns underarmssvette.

Studien antydet at stoffet fremmet fysisk tiltrekning hos kvinner og homoseksuelle menn, men ikke hos heteroseksuelle menn. Andre studier har vist at menn blir seksuelt tiltrukket av et østrogenstoff kvinner utsondrer, kalt estratetraenol, som finnes i kvinners kroppsvæsker, inkludert gravides urin og morkake.
 
Babyer kjenner også igjen mødrene og fedrene sine ved hjelp av luktesansen.

Det finnes svært karakteristiske, kompliserte duftblandinger. I tester har man funnet at folk var flinke til å identifisere sine babyer, barn og partnere ut fra duft. Babyer kjenner også igjen mødrene og fedrene sine ved hjelp av luktesansen.

Duft er derfor viktig for oss, selv om vi ikke tenker over det i dagliglivet. En partners spesielle aroma er beroligende og trøstende, og vi velger muligens partnere basert på at vi synes de lukter godt. Derfor er det kanskje ingen stor overraskelse at dere passer godt sammen hvis dere liker å snuse til hverandres kroppslukter.
 
Forskning har vist at både menn og kvinner foretrekker armhuleduften fra folk som er mest mulig ulike dem selv. Dette kan innebære at den informasjonen vi samler via nesen inneholder kunnskap om den andres immunforsvar, og dermed kan brukes i utvelgelsen av en seksualpartner. Hvorfor? Fordi en kvinne dermed kan velge en helsefremmende genvariasjon for avkommet sitt.
 
For kvinner i overgangsalderen kan nyere forskning komme som en oppmuntring. Den antyder nemlig at de ikke lenger trenger å føle seg «usynlige» etter å ha passert 40.

En studie publisert i «The Journal of Sex Research» fra 2004, gjennomført at dr. Joan Friebely og dr. Susan Rako ved Harvard-universitetet, har vist at et aktuelt feromon brukt sammen med parfyme kan øke den oppmerksomheten kvinner i og etter overgangsalderen får fra sine mannlige partnere. Dette kan bety store romantiske muligheter for eldre kvinner.
 
Selvsagt har også parfymeindustrien hevet seg på feromontrenden, og nå tilbyr de en lang rekke dufter som inkluderer feromoner som skal tiltrekke seg enten menn eller kvinner. «The Pheromone Shop» selger feromondufter og -oljer som skal «vekke begjæret», «forføre» eller simpelthen «styrke forholdet». Du tilbys ”førsteklasses menneskelig feromon med 100 prosent fornøyd-garanti”. Reklamer for kroppsspray hevder produktene deres inneholder menneskelig sexferomoner, og at de virker som afrodisiaka.

Vi har tross alt i lang tid visst at musk, den viktigste aromaen i middelalderens Øst, inneholder feromoner fra moskushjorten, og at mange tror den fungerer som et afrodisiaka for mennesker fordi den ligner menneskelige feromoner.
 
Mens enkelte studier slår fast at feromoner påvirker menneskelig oppførsel, er det andre som insisterer på at det ikke kan bevises.

På tross av alle disse påstandene er feromonenes angivelige påvirkning på den menneskelige oppførselen inntil videre kontroversiell. Mens enkelte studier slår fast at feromoner finnes og påvirker menneskelig oppførsel, er det andre som insisterer på at denne årsakssammenhengen ikke kan bevises. For eksempel er ingen kjemiske stoffer blitt isolert, og ingen direkte effekt er blitt påvist med statistisk sikkerhet.

Hjerneforskeren Charles Wysocki ved Monell Chemical Senses Center i Philadelphia, USA, mener det er for tidlig å konkludere med at stoffene er feromoner, siden det ikke er bevist at de påvirker oppførsel eller reproduksjon. «For å kunne definere et stoff eller flere stoffer som et feromon, kreves det et funksjonelt resultat, ikke bare en hjerneskanning.»
 
Den nyeste forskningen, offentliggjort i magasinet «Current Biology» i 2014, konkluderer med at «… menneskelige feromoner kan være ikke annet enn små rester fra evolusjonshistorien vår som vi ikke lenger har bruk for. På den andre siden kan det være et komplisert kommunikasjonssystem som er i drift mellom mennesker hele tiden, uten at vi er klar over det.»

Siden en av de aller viktigste avgjørelsene du tar i livet ditt er å velge hvem du skal danne par med, må du i det minste sørge for at vedkommende dufter riktig.
 
 
Julie Peakman er forfatter av boken «The Pleasure’s All Mine. A History of Perverse Sex» (Reaktion, 2013).
 

Les også:
Cupidos grunnkurs i partnervalg -
Dag 2: Biokjemi

Lukt og smak gir viktig info som ikke bør ignoreres


Duftende lidenskap
Seksualiteten sitter i nesen, og ikke bare i kattens. Umerkelige dufter er nemlig viktigere for sexlivet ditt enn du tror.

Lukt godt med riktige klær!
Rene klær i naturlige materialer som bomull, lin og ull gjør at kroppsluktene oppfattes som mer behagelige.


Vitenskapen om svette trøyer
og kvinners valg av partner

Det finnes ulike typer av immunforsvar. Kvinner kan faktisk kjenne dem igjen på lukten.

Fra Cupidos arkiv:
Livssyklus / Arv
Vi blir ikke født med blanke kort, vi er ikke ubeskrevne blad. Vi er preget av evolusjons- vidom - og en god porsjon tilfeldigheter. Noen av oss har flaks, andre har det ikke.

Partnervalg, flørt og dating
Ofte går det riktig bra, men like ofte kunne du vel ha gjort en bedre jobb. Er det tilfeldigheter som rår?



This article was first publised in Cupido magazine 6/2015.