Nytt nummer ute nå!
383028937 | © Tsimafei Khmarski / Shutterstock / NTB scanpix

Sadomasochismens historie

Publisert: 27.11.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 27.11.2017 kl. 00:01

Forfatter: Julie Peakman
En historie om dominans og underkastelse - og forbindelsen mellom smerte og nytelse. Langt mer enn pisking av romerske slaver.
Sadomasochismen ble utforsket så langt tilbake som oldtidens Hellas og Roma. Grekerne og romerne nøt å piske både sine slaver og de prostituerte mens de hadde sex med dem.

Vanligvis var borgerne mer tilbøyelige til å påføre smerte – som regel til dem av lavere rang – enn til å motta den selv. Romerske keisere, som Nero, Tiberius og Caligula, var kjent for sin hang til sadistisk sex, og den alminnelige romer frydet seg over de sadistiske handlingene som blodig utspilte seg i amfiteatrenes gladiatorkamper.

Med innføringen av kristendommen ble smerten forbundet med offer og lidelse. For den troende var den opphøyde smerten selve bildet på den korsfestede Jesus, og lidelsen ble en del av den kristne tro. Kvinnelige martyrer, som den hellige Katarina, valgte lidelse for å unngå uønskede ekteskap og for å unngå sex. For å forbli jomfru valgte hun å bli festet til et hjul og halshugd. Etter hvert var den eneste tillatte nytelse den som ble oppnådd gjennom lidelse for ens synder.


Bornet, kunsttrykk, illustrasjon til «La Nouvelle Justine»
av Marquis de Sade, 1797
© Döpp Collection

Sinnssykdom eller sanselig nytelse
Det var ikke før mot slutten av 1800-tallet at sexolog Richard von Krafft-Ebing identifiserte en spesiell seksuell oppførsel som sadisme og masochisme. Han knyttet navnene til Marquis de Sade og Leopold von Sader-Masoch sammen i sin forklaring av sadomasochismen.

Han betraktet sadisme som en form for seksuell perversjon, som «en brutal handling som blir utført av en mann mot en kvinnes kropp, ikke så mye som en forberedende handling til samleie i tilfelle av forminsket libido hva potens angår, men som en slutt i seg selv, som tilfredsstillelsen av et perverst vita sexualis».

Masochisme så han på som «en eiendommelig perversjon av det psykiske kjønnslivet hvor det berørte individet, i seksuell følelse og tanke, blir styrt av ideen om å være komplett og betingelsesløst underkastet viljen til en person av det motsatte kjønn; av å bli behandlet av denne personen i rollen som mester, ydmyket og misbrukt». På grunn av ham ble sadomasochistisk kjærlighet sett på som sinnssykdom i stedet for kun eksotiske veier til sanselig nytelse.

Marquis de Sade (1740-1814) ga verden sin innviklete utforskning av sadisme og masochisme, der han omtalte hver eneste tenkelige type smerte og nytelse. I romanen «Juliette» av Marquis de Sade er den kvinnelige hovedfiguren prototypen på den rene, kvinnelige frihetsforkjemperen som nyter sadismen.

Hennes søster, som ble skildret i romanen «Justine», er hennes masochistiske motstykke. I sitt virkelige liv var de Sade beryktet i parisiske bordeller for sine voldelige ytterligheter under seksuelle møter, og hans oppførsel var godt kjent av politiet. Konstabel Marais rapporterte: «Han har forsøkt å presse Madame Brissault til å forsyne ham med piker til hans petite maison middagsnytelser. Fullt klar over hva han er i stand til, har hun konsekvent nektet å etterkomme hans anmodninger. De Sade er for voldelig til at selv den mest erfarne prostituerte kan hanskes med ham».




































 
Erich Godal, fra boken «Erinnerungen eines
Detektivs», Litografi, 1926
© Döpp Collection

 Jaget rundt av kvinner i pels
Leopold von Sacher-Masoch (1836-1905) ble et bilde på masochistene. Hans tilbøyeligheter utviklet seg trolig etter at han som liten gjemte seg i et skap og kikket på sin yndlingstante Zenobia, som elsket med en mann.

Da hun oppdaget sin nevø, ikledd kun sin pelsmorgenkåpe, straffet hun barnet voldsomt. Nettopp koblingen smerte og pels ble med det rotfestet i ham. Han inngikk et slave-mesterforhold med sine kvinnelige elskerinner, Anna von Kottowitz og Fanny von Pistor, og ble med det til samtaleemne i hele Graz, som var hjembyen hans i Østerrike.

Boken «Venus in Furs», som han utga i 1870, vakte ytterligere oppsikt og bekreftet hans rykte som masochist. En venn av hans kone fortalte: «Han trenger en kvinne som sleper ham under åket – som vil lenke ham som en hund og som sparker ham når han knurrer.» Hans yndlingstidsfordriv var å bli jaget rundt av pelskledde kvinner på eiendommen til en venn. Når han ble fanget var hans største ønske at de skulle kaste seg over ham og bite ham.

Sexologer mente at utviklingen av sadomasochistiske fantasier kunne spores tilbake til barndommen. En av Krafft-Ebings pasienter forsterket denne oppfatningen da hun tilsto at hun som femåring hadde oppnådd stor glede av å ha blitt plassert over kneet til en av sin fars venner som lot som om han riset henne. Dette ledet senere i livet til fantasier om å leke slave overfor mannen hun elsket. «Jeg nyter tanken på å bli riset av ham, og forestiller meg ulike scenarioer der han slår meg.»

Et slikt slave- og mesterforhold, som i dag som oftest består av påtatte eller nesten-voldelige rollespill, ble før i tiden utforsket på en helt annen måte.

Herr Arthur Munby levde i victoriatiden, og etterlot seg en dagbok som forklarer hans merkelige forhold til sin tjenerinne, Hannah Culwick. Han likte å kle henne som slave, kun iført lendeklede, sminket hele henne svart og fotograferte henne halvnaken. Hun nøt til gjengjeld å slikke møkk av støvlene hans, men så vidt vi vet slo eller torturerte de aldri hverandre.


Fameni, Italia, akvarell, ca. 1930
© Döpp Collection

«Gammeldagse holdninger»
På samme måte som psykoanalytikere og psykiatere tidligere mente SM-elskere på et vis var patologiske, fortsetter Europas aktuelle håndbok for seksuelle forstyrrelser – The International Classification of Diseases – å klassifisere sadomasochisme som patologisk, på samme måte som fetisjisme.

Ikke overraskende passer ikke dette med det synet SM-nytere har på sine egne aktiviteter. De fordømmer slike holdninger som gammeldagse. Psykoanalytiske tolkninger retter seg dessverre ikke mot aktuelle situasjoner for SM-ere.

Sadomasochisme i våre dager omfatter et meget bredere utvalg av eksperimentering enn sexslaveri eller det å ganske enkelt kle seg ut. Det kan involvere binding av penis, penetrering med never (såkalt fisting), kateter, verbal ydmykelse, kilevinker, pisking, brystvorteklemmer, bondage (binding), piercing (gjennomboring) og mye mer.

I dag blir SM av og til klassifisert, av de som er involvert, som intet annet enn en seksuell orientering eller en preferanse. Utforskningen av SM foregår som regel i samtykkende rollespill med klare regler for grenser og kodeord for når man skal holde igjen. Det viktigste ligger i spillet om dominans og underkastelse. Det kan gjelde både ritualer og spill, vel så mye som i nytelsen av smerte og straff. Men loven er fortsatt tvetydig.

Et godt eksempel på bortkastede skattebetalerpenger ser man i Spanner-saken, som gikk for retten i Storbritannia i desember 1990. Seksten homofile menn ble fengslet i opptil fire og et halvt år eller bøtelagt for å ha vært med på samtykkende SM-leker.

Politiet startet etterforskning etter å ha funnet videobånd med SM-aktiviteter. Selv om SM ikke er «ulovlig» i seg selv, ble de involverte mennene tiltalt for overfall. Teknisk sett kan ikke en person samtykke til overfall, så dermed ble ekstreme SM-aktiviteter gjenstand for rettsspørsmål.







 


























Held, kolorert tegning, Tyskland ca. 1920
© Döpp Collection

En intelligent nytelse?
Mennene anket, men dommene ble opprettholdt, både av Storbritannias ankedomstol og av Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. Selv om alle de anklagede forklarte at de hadde samtykket til handlingene, ble de dømt for «overfall som medfører betydelig kroppslig skade».

Folks oppfatning av SM varierer veldig, selv blant med dem som driver med det. Skjønt sadisme og masochisme blir sett på som sykdommer, betviler SM-kjennere at tilbøyelighetene deres er resultat av vanskelige opplevelser i barndommen.

Forskning fra Massachusetts General Hospital i USA i 2001 støtter tidligere studier fra vitenskapsmenn som har funnet ut at nytelse og smerte påvirker den samme delen av hjernen. Dermed er det klarere hvordan folk kan nyte smerte.

Forskning i Finland avdekket at sadomasochister hadde betydelige høyere utdanning, hadde profilerte stillinger på jobben og et høyere inntektsnivå enn den gjennomsnittlige befolkningen. Det kan se ut som de mest intelligente menneskene blant oss nå eksperimenterer med SM.


























 
Katharina Kranichfeld, tysk kunstner, Berlin. «Swan».
Aquatinta-etsing, 1998
© Döpp Collection
 

Pisking som sakral fetisj
Selv om pisking er brukt som avstraffelse i en evighet, er det kirken som skal ha æren for piskens popularitet som fetisj.

Den underdanige i erotikken
I flommen av porno­grafiske romaner på 1700-tallet var frivillighet og avtalt spill ikke så viktig. (Publiseres 19. juni 2016)

Den tabubelagte fantasien
Å fantasere om å bli tatt med makt er en vanlig kvinnelig fantasi. Forskere har gitt oss flere årsaksforklaringer.

Når fantasier blir virkelighet
«Ja, BDSM er et adrenalinkick som gir deg den mest intense hormoncocktailen, og den gjør deg høy.»


Viktig omsorg etter SM
Det være hardt å komme tilbake til virkeligheten. I BDSM har man en tradisjon for «after care».
 

Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.

Fra Cupidos arkiv:
Seksuelle variasjoner

Til inspirasjon for deg som vil studere menyen for alt annet enn vaniljesex og vaniljeforhold.



This article was first publised in Cupido magazine 5/2012.