Nytt nummer ute nå!
Deveria, utsnitt av kolorert litografi, 1840. | © Hans-Jürgen Döpp

Kjærlighet straffet som svindel

Publisert: 02.10.2016 kl. 00:00 | Oppdatert: 02.10.2016 kl. 00:01

Forfatter: Julie Peakman
Det ble aldri forbudt å være lesbisk, men lesber ble likevel straffet for å bruke dildo - og for å kle seg som menn for å kunne gifte seg med en kvinne.
Fordi kvinner ikke ble betraktet som like viktige som menn, ble heller ikke sex mellom to kvinner sett på som spesielt skummelt. Men kvinner har likevel blitt dømt for både sodomi og svindel fordi de hadde hengitt seg til lesbisk kjærlighet.
 
Det er i historisk sammenheng mye vanskeligere å finne en lesbisk kvinne enn hennes mannlige homofile motstykke, ettersom hun som oftest var bortgjemt fra offentlig skue. Lesbiske forårsaket sjelden så mye engstelse i samfunnet som homofili gjorde, sannsynligvis fordi kvinner ikke ble betraktet like viktige som menn.

I det minste sparte dette kvinner over hele Europa for den enorme forfølgelsen som homofile opplevde.
 
Kvinner måtte sjelden i retten, siden det å være lesbisk aldri har vært en forbrytelse i Europa. Dersom de måtte i retten var det fordi de var anklaget for sodomi (for å ha brukt dildoer til å penetrere en annen kvinne) eller svindel, fordi de hadde kledd seg som en mann og giftet seg med en kvinne.

Kvinner ble som oftest tiltalt når de ble sett på som trassige, eller når de trådte utenfor deres tiltenkte rolle som «feminine» kvinner.



 



























 

Deveria, Tribades ­surprises, kolorert ­litografi, 1840
© Döpp Collection


Historikere på leting
Historikere på leting etter fortidens lesbiske har anerkjent at kvinner som begjærte andre kvinner fantes før i tiden, og at disse kvinnene søkte hverandre for sex, kameratskap og kjærlighet.

I denne letingen er lesbiske blitt delt inn i visse identifiserbare kategorier: kvinnelige ektemenn, kvinnelige hermafroditter, kvinnevennskap og kvinner som levde med andre kvinner i delte fellesskap.

Man mistenkte at enkelte institusjoner huset «unaturlige» laster blant kvinner, som oftest privatskoler for piker og middelalderske klostre. Dermed kan lesbiske spores tilbake så langt som til oldtidens Hellas.
 
En av historiens mest berømte lesber var Sappho, en dikter fra øya Lesbos. Historikerne tror hun drev en privatskole i det femte århundre f.Kr. (612-570 f.Kr.). Her forberedte hun unge piker på ekteskap, og underviste dem i sang og dans.

Vi vet fra de øvrige fragmentene av hennes lyrikk at hun begjærte visse kvinner og lengtet etter å sove på brystene til sin yndlingsfølgesvenn.

Navnet «lesbisk» beskrev opprinnelig beboerne på Sapphos øy, Lesbos, men er senere blitt benevnelsen på kvinner som begjærer andre kvinner.
 














 
Jean Morisot, kolorert litografi, 1925
© Döpp Collection

Tribadister og sapphister
Bruken av ordet «lesbisk» ble først vanlig i det nittende århundre, skjønt det kan spores lengre tilbake enn det. William King var lærer ved universitetet i Oxford. I sitt dikt The Toast (1732) viser han til «lesbisk kjærlighet». Kvinner som ble tiltrukket av, eller hadde sex med, andre kvinner ble som regel beskrevet som «utøvere av tribadisme» eller «sapphister».

Uttrykket «tribadisme» kommer av det greske verbet «å gi», som en bekrivelse av seksuelt samkvem mellom to kvinner som gnir kjønnsorganene mot hverandre.  Bandet Scissor Sister har navnet sitt fra en engelsk omskriving uttrykket for tribadisme, nemlig «saksing».

Den britiske dagbokforfatteren Hester Thrale fra det attende århundre viste til «sapphistisk lidenskap». Imidlertid ble sex mellom kvinner ofte diskutert i nedsettende former i det heteroseksuelle samfunnet. Den «kvinnelige ektemannen» var spesielt foraktet, i og med at hun tilranet seg mannsrollen.
































 

Deveria, kolorert litografi, 1840
© Döpp Collection
 
Den kvinnelige ektemannen
Den kvinnelige ektemannen var en kvinne som inngikk ekteskap med andre kvinner og tok dem som sin hustru. Den britiske forfatteren Henry Fielding fra det attende århundre fortalte historien om Mary Hamilton, som angivelig giftet seg med fjorten kvinner og forlot hver eneste en av dem kort tid etter bryllupet.

Han skrev om henne i en kort brosjyre, kalt The Female Husband (1746), hvor han beskrev hva han mente om saken. For Fielding var dette «unaturlig hengivenhet››.

Mary Hamilton ble arrestert i Glastonbury etter å ha utgitt seg for å være lege for å lure Mary Price til å gifte seg med henne. Hennes siste «hustru» tilsto at hun var uvitende om at hennes «ektemann» ikke var en mann, i og med at Hamilton hadde brukt en dildo for å trenge inn i henne.

På bakgrunn av at hun hadde «utgitt seg for å være mann» ble Hamilton idømt offentlig pisking i fire markedsbyer gjennom vinteren 1746, og ble deretter fengslet i seks måneder. For de fleste lesbiske kvinner var det bruken av erstatningspenis og at de forkledde seg som menn som utløste straffen.
 
Kvinnelige hermafroditter
Kvinner med forstørret klitoris ble av og til betraktet som kvinnelige hermafroditter. I boken A Mechanical and Critical Enquiry into the Nature of Hermaphrodites (1741) undersøkte James Parsons hermafrodittenes natur. Egentlig skrev han om kvinner med ekstremt store klitoriser.

Han skrev: «Det er flere forfattere som har skrevet historier om kvinner som er blitt oppdaget mens de har misbrukt slike store klitoriser, og som kaller seg Tribasi («utøvere av tribadisme» eller lesbisk).»

Thomas Allen overrakte også et skrift til the Royal Society og hevdet at: «Disse utøverne av tribadisme er ikke annet enn kvinner med klitoriser noe større enn vanlig.» Det medisinske synet på saken var at kvinner som masturberte kunne komme til å forstørre sine klitoriser, og dermed bli lesbiske eller nymfomane.



 














 
© Döpp Collection

Den lesbiske nonnen
Et annet kvinnefelleskap velkjent for sine homoerotiske «laster« var klostrene. Tanken om den lesbiske nonnen levde gjennom underholdningsverdenen og i anti-kirkelige pornografiske tidsskrifter.

I fransk pornografi var angrep på presteskapet og det innelukkede klosterlivet helt vanlig. Disse temaene kom til å ha innflytelse på engelsk erotisk skrivestil, og passet perfekt inn i tidens britiske, anti-katolske tankesett.

Diderot ga i 1760 ut romanen La Religieuse (Nonnen), men var allerede i 1749 blitt fengslet for å ha skrevet pornografi. Boken var basert på livshistorien til Marguerite Delamarre, en kvinne som mot sin vilje var blitt plassert i et kloster, og som var blitt utsatt for all mulig grusom behandling av sine fordervede kvinnelige overhoder.

Selv om det forårsaket uro på den tiden, bygde han bare videre på tidligere pornografiske verker av forfattere av underholdningserotika, som inneholdt rikelige mengder avbildninger av lesbiske nonner.

Venus in the Cloister (1683) og Thérèse Philosophe (1748) viser en eldre (og derfor mer korrupt) nonnes forførelse av en ung novise. Slik pornografi ble skrevet for heterofile menn, og menn med hang til avbildninger av lesbiske i aksjon har neppe avtatt i dag.
 
Damene av Llangollen
Sammenfatningen av «kvinnevennskap» kan sees i livene til to kvinner som elsket hverandre dypt og inderlig, og som levde med hverandre i et intimt forhold som varte i over femti år.

Eleanor Butler var en pen, tjueni år gammel kvinne som i 1768 møtte den feminine, tilbaketrukne trettenåringen Sarah Ponsonby. Selv om forholdet utløste rikelige mengder sladder, utviste ikke disse kvinnene noen åpenbare seksuelle tendenser. De ble derfor bare betraktet som kvinnelige venner. De rømte til en hytte i Wales, hvor de levde tilfredse resten av livet.

Selv om ingen av dem nevnte seksuelle aktiviteter i sine skrifter, er det åpenbart at disse to kvinnene delte et sterkt følelsesmessig og fysisk bånd. De undertegnet alle sine brev sammen, de kalte hverandre «elskede» og delte en himmelseng med stolper av utskåret eik.

Eleanor skrev om Sarahs omsorg for henne da hun hadde influensa: «Jeg måtte holde sengen hele dagen med en av mine fryktelige hodepiner. Min Sally (kjælenavn for Sarah), min ømme, min søte kjærlighet, lå ved siden av meg og holdt og støttet hodet mitt.»

Dessverre ble samlivet deres ødelagt av økonomiske problemer. De ble overlatt til å klare seg på magre pensjoner og gaver fra venner. På grunn av denne sjenerøsiteten, sparsommelig husholdning og økonomisk kontroll ble det mulig for dem å leve resten av sine liv sammen, som kvinner som deler en husholdning.
 
Lesbisk som diagnose
Innen det tjuende århundre kom sexologer - en gruppe mannlige leger som inkluderte europeiske psykiatere og psykologer - til konklusjonen at det å være lesbisk var en sykdom i stedet for en forbrytelse.

De prøvde å «kurere» kvinner som hadde seksuelle følelser for hverandre, og kalte dem «seksuelle avvikere». Richard von Krafft-Ebing trodde at avviket hos kvinner ikke var like hyppig som hos homofile menn, men at det florerte i fengsler, som han kalte «avlskasser for lesbisk kjærlighet».

Lesbiske fanger
Lesbiske fanger gjenkjente hverandre gjennom påkledning og blikk. Sjalusi og lidenskap eksploderte ofte som et resultat av «forbudte vennskap», og noen kvinnelige fanger gikk ikke av veien for å banke opp en kvinne som så mye som så på hennes elsker.

I motsetning til Krafft-Ebing, som trodde det å være lesbisk var et «tillært» ønske, trodde Havelock Ellis at årsaken kunne være medfødt. I sin bok Sexual Inversion (1897) antok han at «det finnes en motvilje, og av og til udugelighet for håndarbeid og andre huslige sysler, mens det ofte finnes en evne for friidrett.»

Av og til var tegnene på å være lesbisk altfor tydelige i en kvinnes bryskhet, maskulin væremåte og avvisende tale. En skjult lesbisk kunne også gjenkjennes på hennes voldsomme orale appetitt: «I vanene deres finnes ikke bare en stor sans for å røyke sigaretter, som er vanlig også hos svært feminine kvinner, men i tillegg en avgjort trang etter og smak for sigarer.»
 
Mer liberale lover
Innen det tjuende århundre hadde motstanden mot lesbiske avtatt – iallfall hva loven angår. De fleste europeiske land aksepterer registrerte partnerskap mellom to av samme kjønn, noe som Norge og andre skandinaviske land har sikret seg med mer liberale lover, samt kirkelige velsignelser og bedre adopsjonslover.

Selv om mye homofobi fortsatt gjennomsyrer enkelte vestlige samfunn, spesielt de konservative områdene av Amerika, er det lover på gang i seksuelle likestillingssaker.
 


Fragmenter fra homsehistorien:
Fra guddommelig til syndig

Gresk mytologi skildrer sex mellom menn med respekt. I kristen tid ble de brent på bål.

Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.



This article was first publised in Cupido magazine 6/2012.