Nytt nummer ute nå!
Detalj fra «Jupiter Kissing Ganymede», fresko av Anton Raphael Mengs og Giacomo Casanova (1758) med motiv fra gresk mytologi. (Wikimedia Commons)

Fra guddommelig til syndig

Publisert: 06.07.2016 kl. 00:00 | Oppdatert: 19.10.2016 kl. 22:53

Forfatter: Julie Peakman
I den greske gudelæren ble sex mellom menn skildret med respekt. I den kristne kirkes navn ble de brent på bål.
FRAGMENTER FRA HOMSEHISTORIEN

Fantes det homser før i tiden? Og hvis de fantes, hvordan praktiserte de sin seksualitet, og hvordan ble de oppfattet av sin samtid?

Historikere som har spesialisert seg på seksualitetens historie har i alle tider kranglet innbitt om homokonseptet er stort eldre enn oss selv. Noen argumenterer med at det tidligere ikke fantes homoseksualitet fordi det rett og slett ikke fantes ord for slik aktivitet.

Andre hevder at både homoidentitet og homoseksuelle subkulturer har eksistert, og at det finnes rikelig med belegg for at mennesker av samme kjønn i historiens løp har funnet hverandre for gjensidig seksuell nytelse.








 
Symposium (drikkegilde). Fresko fra gravkammer funnet i den gresk-romerske byen Paestum i Campania, Italia, grunnlagt en gang på slutten av 600-tallet f.Kr. Byen ble helt forlatt i løpet av middelalderen og dens ruiner ble først oppdaget igjen på 1700-tallet.
Paestum Museum












 
Detalj fra Paestum-freskoen.


Menn som penetrerte var ikke homser
Når det gjelder mannlig homoseksualitet vet vi med sikkerhet at det har eksistert forestillinger om at en mann kunne være sodomitt eller pederast – at han var henfalt til «avskyelige laster» og hadde begått «forbrytelser mot naturen», eller med andre ord at han hadde pult eller blitt pult av andre menn – og at en gutt kunne være ganymedes eller catamitt – at han var en vakker yngling som hadde draget på eldre menn eller hadde et seksuelt forhold til en eldre mann. (Ganymedes var den vakre ynglingen i gresk mytologi som Zeus forelsket seg i.)

Det som nær sagt i alle tider har vært av avgjørende betydning er ikke om menn har hatt sex med menn, men om mannen var den aktive og penetrerende parten i et analt seksuelt forhold, eller den passive og penetrerte. Den passive partneren ble oppfattet som en noe fallert og feminin mannsfigur. Den aktive fremstod som mandig og fullverdig, og hvis det fantes et ord for heteroseksualitet, ville hans heteroseksualitet trolig ikke blitt trukket i tvil.

Dette var også tilfelle i antikkens Hellas, der det var akseptert at aktive menn kunne ha analsex med yngre gutter, men ikke med menn med skjeggvekst. Menn med æren i behold lot seg i alle fall ikke penetrere av andre menn.















 
Greskinspirert mellomkrigs homseblomstring – fra tida rett før naziztene knuste alle tilløp til seksuell frigjøring i Europa. Original akvarell fra en skissebok med tillel «Odyssee», Wien 1931.
© Döpp Collection

Analsex med kokette ynglinger
Homoseksualitet utspilte seg derfor som erotiske kjærlighetsforhold mellom eldre menn (erastes) og ynglinger mellom 12 og 18 år (eromenos).

Den eldre mannen gjorde kur til den yngre ved å gi gaver – kanskje noen jakthunder eller nye klær, mens det ble forventet at den yngre skulle være kokett avvisende inntil han eventuelt sa ja til frieriet.

Så lenge det seksuelle forholdet varte, skulle ynglingen fortsatt verne om sin egne rumpe og ikke tillate mer penetrering enn nødvendig. Han skulle heller ikke ha for mange beilere av gangen, og ikke ta penger for tjenestene, noe som ville gjøre ham til en gutteprostituert.

Både beileren og ynglingen var fra bedre familier. Og når ynglingen selv hadde blitt voksen, var det hans tur til å gjøre kur til unge gutter – for deretter å gifte seg og få egne barn.

Kristen dødsstraff
Kristendommen førte med seg en rekke restriksjoner for forholdet mellom mann og kvinne, enten de var gift eller ei, men også et opprørsk hat mot all slags begjærlige handlinger mellom menn. Selv om begrepet homoseksualitet ikke fantes, så var sodomien til stede. Dette ble sett på som en av de mest avskyelige forbrytelser mot naturen, og derfor også mot Gud.

Bibelen skisserer tre typer sodomi; analsex mellom menn og kvinner, analsex mellom menn og menn og sex mellom enten menn og dyr eller kvinner og dyr.



































 
Sodomitter påkaller seg Guds vrede. Illustrasjon av François-Rolland Elluin fra «Le Pot-Pourri de Loth», 1781.
Wikimedia Commons

I Tredje Mosebok 18:22 står det skrevet: «Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.» Døden er foreslått som passende straff.

Det hendte også at kvinner en sjelden gang ble beskyldt for sodomi, når en dildo av et eller annet slag var blitt benyttet. I det fjerde århundre erklærte forfattere som Johannes Chrysostomos at homoseksuelle handlinger var verre enn mord, og i 342 e.Kr. syntes den kristne keiseren Konstantius II at dødsstraff var passende for enn mann som «etterapte rollen som brud».

Guttesex i klosteret
Ordet sodomi ble først brukt av munken Peter Damian (1010 – 1072) som skrev om sine bekymringer for hva hans munkekolleger bedrev i sengene sine om natten.

I sin bok «Gomorras bok», var han spesielt opptatt av at munkene kjærtegnet og kysset unge gutter og foreslo derfor selvpåført straff som selvpisking. Faktisk var noen av hans munker ivrige etter å forplikte seg til å påføre seg selv skader.

Norrøn grådighet
I den norrøne Gulaþingslög, loven som ble introdusert av Kong Magnus Erlingsson, står det at to menn som «nyter fornøyelsene i kjødet», skal lyses fredløse og få sine eiendommer beslaglagt.

Denne straffen, som mest var basert på lovgivernes grådighet, var den eneste anti-homoseksuelle straffemetoden i middelaldersk skandinavisk lov.

Sodomittjakt, tortur og bål
Etter etableringen av inkvisisjonen i 1233 under Pave Gregorius IX, begynte sodomitter å bli forfulgt gjennom hele Europa. Fra det trettende århundret og fremover slo italienske byer hardt ned på dem, og Siena, Bologna, Firenze og Perugia innførte nye lover som oppmuntret til sodomittjakt med påfølgende tortur.


Straffene varierte fra kastrering, blinding og amputering til dødsstraff. Det siste ble vanligvis straffen dersom forbrytelsene hadde gjentatt seg, og de dødsdømte ble som oftest brent levende på bålet. Yngre menn slapp unna med offentlig pisking og en bot på 50 – 100 lire.

 
Homoseksualitet som dødssynd. Miniatyr fra sen middelalder.
Miniatura de la Bible Moralisée

I det fjortende århundret fulgte Tyskland og Flandern opp prosessen, og sodomitter kom for retten i Augsburg, Regensburg, Basel, Gent og Brugge. De tiltalte var ofte gift og hadde barn. Ideen om en enslig homoseksuell mann var ikke tenkelig i middelalderen.

Fra aristokrater til tjenestegutter
Menn fra alle samfunnslag ble tiltalt, men de fleste kom fra middelklassen og var handelsmenn, skomakere, slaktere, snekkere, skreddere og grønnsakshandlere. Lærlinger, underklassens tjenestegutter og arbeidere var også blant de tiltalte, og heller ikke menn fra aristokratiet slapp unna.

Myndighetene i Firenze, som var sjokkert over omfanget av ulovlig sex mellom menn, startet en forlenget forfølgelse for å tvinge dem i kne. Det kan se ut som det har vært et nettverk av sodomitter bestående av eldre menn, ofte gift, som gjorde kur til yngre menn. Mellom 1432 og 1502 jobbet «nattens kontorer» for å drive ut og å ødelegge all sodomittvirksomhet. Selv presteskapet ble forfulgt, og i Bologna i 1475 ble en prest stengt inne en hytte som deretter ble stenket med olje og satt i brann.



















 
Menn i Panama som hadde sex med menn henrettes med krigshunder av den spanske erobreren Vasco Núñez de Balboa (1475–1519).
New York Public Library, De Bry Collection (Wikimedia Commons)

Vennskap med erotiske overtoner
Men samtidig ble vennskap mellom menn stadig mer akseptert og dyrket. I renessansens Italia kom dette spesielt til uttrykk gjennom kunsten. Donatellos bronseskulptur av David fra 1440 er et eksempel på en ganymedes som kombinerer ynglingens ynde med mannens stridslyst, og skulle det noen gang ha blitt fremstilt en homofil positur, så er det denne!

Maleren Caravaggio (1571 – 1610) hadde også øye for vakre unggutter, og malte bilder av idealynglingen i eksalterte stemninger.

Vennskap mellom yngre og eldre menn hadde ofte erotiske overtoner. Å ha en mentor ble betraktet som en nødvendighet, spesielt mellom adelige familier, for å oppnå sosial integrasjon og posisjon. Men disse båndene var ikke uten forpliktelser. Menn delte seng med hverandre, spesielt hvis de var på reise og måtte bli over på et vertshus, og det var ikke uvanlig at slike forhold inkluderte forventninger om sex.
 
Dødsstraff i Norden frem til 1866
I løpet av middelalderen var homoseksuelle forhold i Norge og Danmark utelukkende en sak for kirken og dens lover, og selv etter den lutherske reformasjon i 1536, da sodomisaker kom opp for verdslig rett, ble straffen fortsatt utmålt i henhold til bibelen.

Ikke før Christian Vs Danske Lov av 1683 ble sodomi tatt med i nasjonale vedtekter. Da ble det bekreftet at slike handlinger var naturstridige og skulle straffes med døden. Bare noen få henrettelser ble imidlertid utført i offentlighet, siden myndighetene ikke ville risikere blest om saken. Etter at nye straffebestemmelse ble innført i 1835 og frem til 1866 ble 14 menn i Danmark-Norge dømt til døden for sodomi, men dødsstraffen ble rutinemessig omgjort til hardt straffearbeid av den kongelige kansellirett.

Den nye straffebestemmelsen av 1866 reduserte maksimalstraffen til seks års fengsel, men i praksis, var straffen for sodomi mellom samtykkende voksne betydelig mildere, vanligvis 8 til 12 måneder i fengsel.

I England var ikke sodomi forbudt etter verdslig lov før i 1533, men forble en straffbar handling og straffet med døden fram til 1861. Den siste henrettelsen fant sted i 1835.
 
Det minste en sodomitt kunne vente seg var rikelig med tid i gapestokken, en større bot og en lang fengselsstraff. Gapestokken i seg selv var ofte en dødsstraff, og fanger kom sjelden ut av den uskadet. Den ga folk en mulighet til å kaste bedervet mat, stinkende fiskebein, råtne egg og døde rotter og katter på dem, og dette overveldende skredet av kastevåpen kunne spidde et øye eller etterlate fangen rimelig lemlestet.

Sjekketriks og munnsex
Unge lærlinger viste seg å være et lett bytte for menn som var på jakt. I 1735 møtte unge Henry Ulver den voksne John Holloway på et ærend for sin arbeidsgiver, som var brandykjøpmann. Den eldre herren tok gutten med til flere puber hvor han kjærtegnet ham, for så å ta ham med til Bishop’s Gate kirkegård hvor han kjøpte en liten bukett blomster og en pudding for en penny.

Vi kjenner denne saken fordi gutten senere klagde mannen inn for retten med følgende påstand: «Der tok han meg inn på kontoret, dro ned både sine og mine bukser, og tok pikken min i munnen sin.» Takket være rettsreferenten blir vi her kjent med hvilke sjekketriks som ble benyttet, og det er grunn til å tro at munnsex i visse kretser ble ansett som normalt og akseptabelt.

I Frankrike hadde Palais-Royal vært et populært stamsted for homoseksuelle treff. Engelskmannen Henry Redhead Yorke på tur i utlandet viste i 1802 til Palais-Royal som «en uønsket kloakk av revolusjon og forbrytelse, som et barneværelse for enhver motbydelig last, som avsky og vanhellige av all religion.»
















 
Ukjente holocaust-ofre i tysk konsentrasjonsleir. Med rosa triangel på venstre bryst signaliserer de at de er internert på grunn av sin homoseksualitet.


Sykdom og ikke ­forbrytelse
Med de første sexologene som dukket opp på slutten av det nittende århundre ble holdningene til homoseksualitet endret. Sexologer som Richard von Krafft-Ebing (1840-1902) og Henry Havelock Ellis (1859-1939) fremmet ideen om at homoseksualitet burde bli sett på som en sykdom eller en sykelig last i stedet for et kriminelt avvik.

Likeledes tok samtidige danske leger poenget fra sexologene og betraktet «ekte» homoseksualitet som en degenerativ tilstand i sentralnervesystemet, i stedet for en moralsk fordervelse.

I København trodde Dr. Knud Sand (1887–1968) at mannlig homoseksualitet kunne bli kurert ved å gjenoppbygge testosteronbalansen, og i løpet av 1920-årene, gjennomgikk flere danske homofile menn operative inngrep med transplantasjon av «heteroseksuelle» kjønnskjertler.

I stedet for å kriminalisere den homoseksuelle mannen, prøvde disse sexologene nå å «kurere» ham, skjønt noen av «kurene» må ha blitt oppfattet som ren straff.

Anbefaler bordell fremfor runk
Forsøk ble gjennomført ved å prøve å styre den homofile mot «normale» heterofile følelser. De ble rådet til å slutte med masturbering, oppmuntret til å fantasere om kvinner og ble anbefalt regelmessige besøk på bordell.

Nye medisinske terapiformer ble introdusert for å hjelpe dem med normalisering, blant annet hypnose, hydroterapi og aversjonsterapi som involverte små elektriske støt som gikk gjennom kroppen.

















 
Både homoidentitet og homoseksuelle subkulturer har eksistert, og det finnes rikelig med belegg for at mennesker av samme kjønn - til tross for et par tusen år med undertrykking og forfølging - i historiens løp har funnet hverandre for gjensidig seksuell nytelse. Original akvarell av Georges Mouton fra omkring 1890.
© Döpp Collection

Fra perversjon til normalitet­
I løpet av det tjuende århundre begynte holdningene igjen å forandre seg. Både i Norge og Danmark etablerte homoseksuelle egne organisasjoner i 1948 hvor de kjempet for sine rettigheter. I de fleste europeiske land ble lovverket forandret fra omkring 1960.

Først ble forhold til personer av samme kjønn avkriminalisert. I 1973 ble homoseksualitet fjernet som mentalforstyrrelse fra Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (de offisielle diagnostiske kriterier for psykiske lidelser i USA) av American Psychiatric Association. Før dette ble homoseksualitet fortsatt betraktet som en «perversjon».

I dag er ekteskap mellom to av samme kjønn akseptert i Norge, Danmark og Storbritannia, samt flere andre europeiske land.

I begynnelsen av 2011 fikk vi høre om psykoterapeuten Lesley Pilkington som sto i fare for å miste sin akkreditering til British Association for Counselling and Psychotherapy etter å ha behandlet en pasient som sa han ville bli «kurert» for sin homofili.

Dette tilfellet illustrerer den fullstendige omveltningen i holdninger mot homofili i vår del av verden. Det er ikke bare forbudt ved lov å diskriminere mot homofili, men homofili må heller ikke lenger ses på som en «sykdom».

Selv om de fleste vestlige siviliserte land betrakter homofili som akseptabelt, i det minste ved lov, blir homoseksuelle av begge kjønn fortsatt mobbet, diskriminert og drept over hele verden. Flere land har fortsatt dødsstraff for homoseksualitet.































 
«Jupiter Kissing Ganymede», fresko av Anton Raphael Mengs og Giacomo Casanova (1758). Imitasjon av antikk romersk fresko, en «vellykket» forfalskning som ble laget for å lure arkeologen og historikeren Johann Joachim Winckelmann,
som gikk på limpinnen.
Wikimedia Commons
 

Heteroseksualitetens historie
Heteroseksualitet er en ny «oppfinnelse», fra en tid da det ble viktig å definere og bekjempe «homosex og andre perversjoner».

Homoerotisk fiksjon –
en nymotens oppfinnelse

Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at erotisk homofiksjon fikk utfolde seg på den kulturelle arenaen.
 
Lesbisk seksualitet
straffet som svindel

Det ble aldri forbudt å være lesbisk, men lesber ble straffet for å bruke dildo - og for å kle seg som menn.

Syvendedagsadventister endret stammesex
Sambia-stammen på Papua Ny Guinea er blitt studert av professor og sosialantropolog Gilbert Herdt siden 1974. Det har skjedd en voldsom endring i stammens seksuelle overgangsritualer.

Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.

Fra Cupidos arkiv: LGBH
Lesbe, homse, bi eller trans? Endelig en akseptert del av et normalisert seksuelt mangfold.



This article was first publised in Cupido magazine 9/2011.