Et fag om følelser: Samlivslære

Fra kjøttdisken på kjøpesenteret roper den unge ekspeditøren meg bort til seg. Han stråler og forteller at «gutta lo av meg da jeg gikk på Sali. Nå kommer de til meg for å vite ting de lurer på!»

Sali er kallenavnet for Samlivslære valgfag som ble opprettet i 1986 ved Røyken videregående skole i nærheten av Oslo. Et lite fag, på to timer i uka som viste seg å få stor betydning for de ungdommene som valgte det.

I den årlige evalueringen forteller de fleste elevene at de har fått dypere selvinnsikt og styrket selvtilliten. De føler seg bedre i stand til å diskutere med venner og foreldre, og de snakker mer med kjæresten.

Emnene som tas opp i timene blir tema på neste fest. De andre er nysgjerrige på hva som er gjennomgått, og vi kan overhøre ivrige samtaler umiddelbart etter timens slutt. Det gir status å ha kunnskap om samliv og seksualitet og være i stand til å samtale og diskutere om tabubelagte emner.

Selv om det er et begrenset antall elever som kan følge valgfaget, vil den uformelle videreformidling ha stor spredningseffekt. Det har aldri vært tanken bak samlivslære valgfag at ungdommene skal læres opp til «eksperter» som forventes å lære opp andre. 25 elever har minst èn venn hver, og de velger selv den kontekst hvor de forteller om sine opplevelser og erfaringer. Slik fungerer de som uformelle informatører overfor jevnaldrende.

Samliv og seksualitet «integrert vekk»
I norsk skole har det vært et ideal å integrere samlivsemner i de eksisterende fag. Så lenge fagplanene er rammeplaner og den enkelte lærer i prinsippet står fritt til å velge innenfor disse rammene, vil eksamenskrav og tidsnød tvinge frem strenge prioriteringer.

Resultatet blir at seksualitet og samliv gjerne blir «integrert vekk». Derfor blir det begrensede muligheter for dialog og refleksjon rundt emner som virkelig angår ungdommene i deres hverdag i forholdet til seg selv og andre ungdommer, og til sine foresatte.

Det er lite rom for å ta opp vesentlige sider av ungdoms seksuelle liv: de vanskelige valgene, de intense følelsene, impulsiviteten, lengslene, drømmene og ambisjonene, det gode og det vonde. Emnet «å elske» har ikke noen plass i skolens pensum.

I den nye skolereformen Reform 94, for videregående skole er samlivslære tatt ut av naturfag i 1. klasse. Samlivslære forutsettes gjennomgått i grunnskolen. Seksualitet som emne inngår kun i den yrkesfaglige studieretningen Helse- og sosialfag. I de øvrige fag er ordet «seksualitet» overhodet ikke nevnt. Det blir derfor svært tilfeldig om ungdom i den videregående skolen får undervisning i samliv og seksualitet.

Ungdommenes eget fag
Vi må anerkjenne ungdommenes behov for og rett til et seksualliv. Voksne har et moralsk ansvar for å gi ungdom informasjon som gjør dem i stand til å beskytte seg mot diskriminering, seksuelt misbruk, smitte og uønskede svangerskap. Denne informasjon omfatter både kunnskaper og ferdigheter, og må utgjøre en prosess over tid.

Samlivslære valgfag er opprettet for å imøtekomme ungdommenes behov for innsikt i utviklingen av egen identitet, kontaktetablering og kommunikasjon, kropp, sex, forelskelse og kjærlighet. Den gode samtalen som metode er valgt framfor faktaformidling og mekanisk innlæring av biologiske og sosiologiske «sannheter». Siktemålet med å skape en tryggere forankring både på fakta- og verdiplanet innebærer at undervisningen blir organisert utfra elevenes opplevde behov.

Skolens normer går i blant på tvers av elevenes erfaringer. Elevene møter ofte en annen realitet, som til tider er hardere enn det lærere og foreldre har kunnskap om. Dette er et tiltak som kan få dem bort fra den prestasjonsorienterte seksualitet, og som forhindrer dem fra å flykte inn i privat lykke. De får hjelp til å finne avspenning og trygghet i privatlivet - og til å danne seg et meningsfylt framtidsperspektiv. Samlivslære valgfag er et populært fag fordi de unge tilbys tid på egne premisser.

Energi, glød og generøsitet
13 gutter og 11 jenter meldte seg til kurset det første året. De var forventningsfulle, avventende, og meget kritiske. De tok jobben svært alvorlig med å bidra til å utvikle fagplanen.

Tabbekvoten for læreren var ugenerøs. Måten å undervise på ble også satt i et kritisk lys. En hardt prøvet lektor har sagt at å trives i læreryrket er å like å stå overfor 30 terrorister hver dag. Utsagn som «du høres ut som mora mi», er ikke ment som en kjærlighetserklæring. Ungdommene ønsker seg en engasjert, trygg og kunnskapsrik lærer i dette faget. En voksen med humoristisk sans, som slipper dem til, tar dem på alvor og gir dem inspirasjon til å tenke selv.

Elevenes friskhet og ungdommelighet er nettopp den ressurs vi som pedagoger må gjøre nytte av for å utvikle relevante og interessevekkende tiltak. Deres hverdag og virkelighet kan fortone seg som absurd for den eldre generasjon. Omgangstonen, praksis og erfaring er både barnlig og voksen på samme tid. Grenseutprøvning og provokasjoner er måter å teste ut både lærer og medelever.

For å lære å kjenne hva som opptar dem og hvilke samværsformer de inngår i, må vi gi slipp på den tradisjonelle lærerrollen som omgir seg med auraen «den kyndige» overfor «de ukyndige».

Om vi står fram som overformyndere med ferdige løsninger og holdninger, vil vi skape motstand eller likegyldighet. Framfor å appellere til den individuelle ansvarlighet og rasjonalitet, må vi henvende oss til ungdom i samhandling. Dialogen dem i mellom gir uttrykk for den dynamikk, spenst og dramatikk som utgjør deres virkelighet. Humor og latter rensker ut den provokative valør i de freidige uttalelser, og gir dem rom til å være delaktige uten å tape ansikt.

Personlighetsutvikling
Valgfaget er bygget opp som et personlighetsutviklingsprogram. En pratevillig lærer og impulsive tenåringer kan kjøre seg fast i et pedagogisk kaos, dersom det ikke er utformet en klar målsetting og et faglig og metodisk rammeverk. Undervisningsprosessen er en endringsprosess som skal gi elevene en tryggere plattform i møte med det livet de lever og skal leve.

Det er derfor nødvendig å ivareta de ulike taksonomiske nivåer i undervisningsprosessen, både de kognitive, affektive og psykomotoriske nivåer.

Planen omfatter 5 ulike hovedemner:

1. Bevisstheten om meg selv
2. Kontaktetablering, kommunikasjon og samhandling
3. Kropp og kroppsopplevelse
4. Seksualitet
5. Samliv, samværsformer og levevis

Elevene skal få innsikt i hvordan de både er en del av og produkt av en sosial samhandlingsprosess, og hva som er bestemmende for egenopplevelsen og egen atferd. De skal også ha kunnskap om utviklingen av kjønn og kjønnsidentitet, og forstå at seksualitet er uløselig knyttet til personligheten. Kjønnsrolleforventninger og gruppepress bringer ungdommene i blant i konfliktsituasjoner. De får derfor anledning til å vurdere de sosiale og kulturelle betingelsene for kommunikasjon og samhandling.

Det skapes både undring, latter og forskrekkelse når de blir bedt om å belyse likheter og ulikheter mellom de kjønnsspesifikke kommunikasjonsformene, og deres betydning for flørting og sjekking og ulike maktstrategier.

Elevene skal bli fortrolige med sin egen kropp, kunne glede seg over den og ivareta den. De skal vinne innsikt i hvordan kroppsbilde og selvfølelsen henger sammen og har betydning for hvordan man fungerer seksuelt og erotisk. De skal kunne se forbindelsen mellom kultur og kroppsideal, og kunne anerkjenne at kroppen er en rik kilde til nytelse, lyst og glede.

Det er ikke til å forundres over at seksualitet er det emnet som opptar elevene aller mest. Det er gjerne her de fleste spørsmål kommer fram. De har hørt og lest om ulike teorier og oppfatninger av hva seksualitet er, og vil vite «fasiten».

Hva som virker inn på deres egne forestillinger om seksualitet er ikke like klart for dem alle. Fordi ungdom i tenårene som kjent ofte er usikre på sin seksuelle identitet, vil en åpen og fordomsfri diskusjon i klassen bringe fram ulike oppfatninger og myter som knytter seg til ulike seksuelle legninger og uttryksmåter. De skal kunne gjenkjenne, forstå og akseptere egne seksuelle følelser, glede seg over dem og kunne ta bevisste avgjørelser i erotiske og seksuelle situasjoner.

Det er en spennende prosess å få dem til å akseptere at erkjennelsen av dem selv som seksuelt og sensuelt individ hjelper dem til å finne egne grenser.

Ungdom i den videregående skole har kjæreste, lengter etter kjæreste eller sørger over en tapt kjærlighet. Samtlige drømmer om det gode liv. Noen kan være skråsikre om hva som skal til for å oppfylle drømmene, andre opplever et press om mestring på mange og motstridende områder. Kunnskapskravet i den videregående skolen og organiseringen av skolehverdagen skaper både tapere og vinnere.

Samlivslære valgfag er et fag der ingen skal føle seg som tapere. Ungdommene skal forstå at samliv ikke er noe statisk, men en prosess. De skal også få forståelse av at egen seksualitet er foranderlig. De skal bli fortrolige med at det er helheten i møtet mellom mennesker som skaper læring.

Skolen som arena
Ungdommenes motivasjon er et ypperlig pedagogisk utgangspunkt. Ungdom mellom 16 og 19 år står ved inngangen til voksenlivet og de stiller seg spørsmål av eksistentiell art. Det er dessverre slik at samlivsundervisning er beheftet med en myte om at undervisning i seksualitet i alle former vil kunne føre til promiskuitet og seksuell eksperimentering.

Ti års forskning viser imidlertid at ærlig, likefrem og åpen diskusjon om seksualitet ikke fremmer seksuell eksperimentering blant ungdom som ikke allerede er seksuelt aktive. Seksuelt aktive ungdommer slutter ikke med å ha sex, uansett innholdet i undervisningstilbudet.

Det vi kan oppnå er å påvirke ungdommenes måte å ha sex på. Seksuelt aktive ungdommer praktiserer sikrere sex etter å ha fått tilstrekkelig, relevant undervisning.

Vi kan formidle alternative måter å uttrykke følelser på, og vi kan bevisstgjøre dem på konsekvensene av de valgene de treffer. Vi kan gi dem et språk som gjør det mulig for dem å forhandle innenfor en erotisk og seksuell sammenheng.

Å undervise i samliv og seksualitet oppleves av mange lærere som vanskelig. Det er ikke overraskende at lærere som kan ha vokst opp i en tid da samliv, og særlig seksualitet, hørte til de fortiede emner. kvier seg for å skulle møte forventningsfulle og kritiske ungdommer med en ubegrenset apetitt på seksualkunnskap.

Svært mange lærere kvier seg for å gå inn i dette feltet, fordi de føler de mangler trygghet og erfaring i formidling av følelsesladet lærestoff. Den eventuelle motstand blant lærere mot å undervise i seksualitet og samliv bunner i hovedsak i uenighet og usikkerhet om målsetting, innhold og pedagogiske tilnærmingsmåter.

Nasjonalt valgfag
Sammen med psykolog Per Steinar Melås var jeg i perioden 1989-94 prosjektansvarlig for et landsdekkende etterutdanningsprogram, «Opprettelse av Samlivslære valgfag ved landets videregående skoler». Prosjektet ble finansiert av Statens helsetilsyn, og tok sikte på å skolere lærere og helsepersonell i å forestå undervisningen og til å etablere lokale samarbeidsgrupper for iverksetting av ulike forebyggende tiltak blant ungdom.

Før innføringen av Reform 94 ble det registrert omlag 40 skoler som har tilbudt valgfag. Reform 94 begrenset mulighetene elevene har for å velge valgfag, noe som har medført en sterk nedgang i antallet skoler som i dag tilbyr faget. I evalueringsrapporten etterlyste jeg et nasjonalt program for en styrking av samlivsundervisningen i den videregående skolen.

Det er derfor gledelig at Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet nå har vedtatt å gjøre Valgfag Samlivslære til ett av fire nasjonale valgfag.

Det vil også bli vurdert hvordan lærernes kompetanse for opplæring i samlivsspørsmål kan styrkes. «Det må tilstrebes utvikling og gjennomføring av tverrfaglige etterutdanningskurs for lærere og helse- og sosialpersonell» (Stortingsmelding nr. 16, 1995-96. Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd m.v.)

Som leder av fagplangruppen vil det være et mål å sikre at Samlivslære valgfag forblir «ungdommens eget fag». Vi må utvikle et fag der ungdommene opplever at de trekkes med i undervisningen og hvor de kjenner seg igjen. Det bør bli et fag som gir rom for individuelle forskjeller og som avspeiler det seksuelle mangfoldet.

Innhold og metodikk må ha som siktemål at ungdommene utvikler kompetanse og mestring på det sosiale og følelsesmessige området. Lærerens rolle skal være å tilrettelegge rammene for en modningsprosess, der ungdommene får hjelp til å utvikle og trygge sin egen identitet. De skal oppnå trygghet og perspektiv i forholdet mellom mennesker, opparbeide dømmekraft og få et positivt bidrag til å planlegge sine liv.


Artikkelen er tidligere publisert i Nordisk Sexologi nr. 2/1996.

Marie-Anne Ramuz Evensen har skrevet boka «Samliv og seksualitet», NKI Forlaget, 1997, som dekker læreplanen av 1996 i det nasjonale valgfaget samliv og seksualitet for den videregående skolen. Boka inneholder fagstoff som har relevans til ungdommenes hverdag og virkelighet, og er ment for gjennomlesning, fordypning og ettertanke. Boka inneholder mange oppgaver som tar sikte på egenutvikling, trening i meningsutveksling og personlig kommunikasjon.

Marie-Anne Ramuz Evensen har arbeidet innen fagfeltet i mange år. Hun underviser ved Røyken videregående skole og har ledet læreplanarbeidet for valgfaget.