Da psykiatrien tok klitoris

På 1870-tallet ble en 20 år gammel jente lagt inn ved Chelsea Hospital i London fordi hun led av menstruasjonsforstyrrelser og lammelser. Dessuten hadde hun mistet taleevnen. Klitoris og de indre kjønnsleppene hennes ble fjernet. I tillegg fikk hun jern og stryknin. En måned senere ble hun utskrevet som «frisk».

Den unge Chelsea-jenta var ikke noe engangstilfelle. Mot slutten av 1800-tallet tenkte mange seg at sinnssykdom satt i en kroppsdel og at kvinnens nervesystem var nært knyttet til hennes kjønnsorganer. På leting etter ulike lidelsers utspring fjernet man eggstokker, livmor og klitoris.

Kvinner under kniven
I land der omskjæring fortsatt praktiseres, som i enkelte land i Afrika, blir det sett på som en del av kulturen – eller ukulturen. I vår vestlige del av verden ble inngrepene i kvinners kjønnsorganer begrunnet med diagnoser som hysteri og upassende oppførsel.

Hysteri er det greske ordet for livmor. Hysterektomien, fjerning av livmoren, ble innført på 1870-tallet av den franske stjernekirurgen Jules Péan. Operasjonen fikk en hastig utbredelse over kontinentet.

Den svenske legen Axel Munthe, som var blant dem som gikk i lære hos Péan, kalte ham «en forferdelig slakter» som tilbrakte kveldene på privatklinikken sin med å «sprette opp maven på et halvt dusin damer som var drevet dit av omfattende reklame, like hjelpeløse som en saueflokk på vei til slakteriet». Dødeligheten etter hysterektomi var cirka 50 prosent på 1880-tallet, forteller idéhistorikeren Karin Johannisson i sin bok «Det mørke kontinentet».

Onani som årsak til nervøsitet
Av alle inngrep i kvinnekroppen har klitoridektomien en særskilt plass, siden den ble rettet direkte mot kvinnens seksualitet. Det er særlig denne operasjonen som gir klare assosiasjoner til dagens debatt om omskjæring av kvinner i nord-afrikanske kulturer.

Fjerning av klitoris er et inngrep som ble introdusert av en velrenommert London-kirurg som mente at onani var nøkkelen til en stor del av den nervøse kvinnesykeligheten. Han utførte en rekke klitoridektomier på sin privatklinikk. Indikasjoner var «generell manglende evne til å tilpasse seg forventet kvinneatferd» i tillegg til sykdommer som kjennetegnet den frigjorte kvinnen, som depresjon og manglende tilfredsstillelse i ekteskapet.

Oppmerksomheten rundt klitoris var en del av besettelsen for onani i annen halvpart av 1800-tallet. Fantasiene blomstret. Det var typisk for tiden at klitoris hos lesbiske kvinner ble oppgitt å være grotesk forstørret, en myte som også gjaldt andre former for «sykdommer» som kjennetegnet den frigjorte kvinnen.

Kirurgiske metoder for å avskjære den farlige onaniadferden ble ofte diskutert innen tidens oversatte sexologi. I USA ser det ut for at klitoridektomi ble utført helt fram til 1920-årene.

Skremmende høy dødelighet
En søsteroperasjon til hysterektomien er ovariotomien, fjerning av eggstokkene, som var det inngrepet som vekket mest debatt. Eggstokkene ble sett på som selve senteret for kvinnens seksuelle aktivitet, nært knyttet til hennes nervesystem og psyke. I likhet med hysterektomien ble inngrepet utført på grunnlag av «et villniss av psykiatriske og nevrologiske indikasjoner». Spesielt mani, eller psykose, ble oppfattet å ha sitt utspring i eggstokkene.

Ovariotomien hadde flest tilhengere i England, men ble også utført i en rekke andre land til tross for at dødeligheten var skremmende høy også her.

Uønsket seksuell lyst
Kastrering var en metode som ble lansert for å helbrede kvinnelig sinnssykdom. Til tross for massiv kritikk ble kastrering fortsatt praktisert ved århundreskiftet, og enkelte steder, som i USA, helt til etter første verdenskrig.

I tillegg til upassende atferd var årsakene til inngrep hysteri, nevrasteni, onani, nymfomani, epilepsi og sinnssykdom, men også syster og betennelser

I noen tilfeller var ønsket om skilsmisse årsaken til at kvinner ble lagt under kniven. I en syrlig kommentar til denne praksisen sier Johannisson: «Samtlige tilfeller vendte tilbake til sine menn etter operasjonen», befridd fra den farlige atferden, onanien.

Nordiske kvinner
Vi vet at kjente leger i Sverige gjennomførte både hysterektomi, kastrering og ovariotomi, blant annet ved Karolinske Institutet, men det er foreløpig vanskelig å si hvor utbredt de ulike formene for kjønnslemlestelse har vært i Norge og Danmark. Dette er et kapittel i vår historie som man bare så vidt har begynt å avdekke til tross for at tidsrommet vi snakker om ikke ligger så langt bak i tid. Det man vet, er at også her ble kvinner lagt inn på sykehus med diagnosen «hysteri». Det er heller ikke lenge siden onani stod oppført i pasientjournalene på våre sinnssykehus som medvirkende årsak til galskap.

Selv om denne særegne formen for undertrykking av kvinner med avvikende atferd er lite beskrevet i galskapens, psykiatriens eller seksualitetens historie, er annen litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet fylt av beretninger om den svakelige kvinnen, med kjønn og sjel i uorden. Hun tilbringer måneder og år i sengen, blodfattig med smerter og migrene.


Litteratur:

Johannisson, Karin: Det mørke kontinentet. Kvinner, sykelighet og kulturen rundt århundreskiftet, Aventura Forlag 1996
Isdahl, Per Johan: Grepet om hjernen. Fra lobotomiens historie, Aschehoug 1993
Retterstøl, Nils (red.): Gaustad sykehus 140 år, Universitetsforlaget 1995.