Samleiesmerter: Vulvodyni

For noen kan plagene være til stede hele tiden. For andre kan det oppstå etter enkelte aktiviteter, som for eksempel sykling, men ikke ellers.
 
Det forskes i alle retninger
Forskerne vet ikke sikkert hva som forårsaker vulvodyni. Men heldigvis tas problemene mye mer alvorlig nå enn før, da legevitenskapen ikke alltid trodde på kvinnene som rapporterte om plagene. Faktisk forskes det nå i alle mulige retninger og det er påvist at kvinner som rammes, oftere har et unnvikende eller ambivalent tilknytningsmønster enn kontrollgruppen, men at det ikke nødvendigvis er en årsakssammenheng. Det ser ut som de har en lavere smerteterskel, men dette kan skyldes endringer i smertereseptorene som blir mer følsomme når smertene er kroniske.
 
Klinisk er det en tendens til å oppfatte kvinner med volvodyni som mer kontrollerende eller hemmede enn andre, og at de er svært opptatt av prestasjon og å tilfredsstille (please) omgivelsene. Men forskning viser at denne type atferd kan være en følge av å leve med kroniske smerter, og ikke årsaken. Derfor er det vanskelig å si noe mer om de psykologiske faktorene uten samtidig å stigmatisere denne gruppen unødvendig.
 
Det finnes mange forskjellige teorier om hva som forårsaker vulvodyni:
 
Soppinfeksjoner
Mange kvinner med vulvodyni er blitt behandlet gjentatte ganger mot soppinfeksjoner. Derfor spekuleres det i om gjentatte soppinfeksjoner kan være årsaken, eller om det er behandlingen som gis mot soppen som eventuelt kan forårsake vulvodyni. Det kan også hende at det slett ikke er sopp disse kvinnene er blitt behandlet mot, siden ikke alle leger dyrker prøver for å konstatere at det virkelig er sopp de har.
 
Hormonkrem
Noen behandles med binyrebarkhormon i kremform. Det gjør huden tynnere og kan i seg selv være årsaken til rifter og svie.
 
Herpes og HPV
Herpes som er en tilstand med mer eller mindre konstante smerter, kan være en årsak til vulvodyni. Det undersøkes om HPV (Humant papillomavirus) som kan gi celleforandringer på livmorhalsen og i slimhinnene ved inngangen til skjeden, også kan være en medvirkende faktor, men det er foreløpig ikke påvist noen forbindelse.
 
P-piller
Det undersøkes om bruk av p-piller kan føre til vulvodyni, men heller ikke her er det påvist en sikker forbindelse.
 
Økt antall nerveender
Fra andre smertetilstander vet vi at nervesystemet blir overfølsomt når det utsettes for smerte over lang tid. Det forekommer også «sprouting» («spiring»), altså at det blir dannet flere aktive nerveender i et bestemt område. Vulvodyni kan være en følge av en slik ond sirkel.
 
Som oftest yngre kvinner som rammes
Det er oftest yngre kvinner som får vulvodyni, men i prinsippet kan det oppstå når som helst i løpet av livet.
Jeg har ennå ikke hørt om noen som har opplevd det før puberteten, men det er typisk i forbindelse med pubertet/menstruasjon at man prøver å føre noe inn i skjeden og dermed oppdager at det gjør vondt.
 
Smertene kan forsvinne etter noen år
For de fleste avtar eller forsvinner symptomene etter noen år, men det er dessverre ingen som vet hvorfor. Hvis vi finner ut det, vil vi også kunne si noe om hvorfor de oppstår, og da begynner vi å nærme oss en effektiv behandling.
 
Oppsøk lege så tidlig som mulig
Det er viktig å gå til lege så fort som mulig hvis du har smerte, svie og kløe. Det er en god idé å insistere på at legen dyrker frem en prøve for å være sikker på at det er sopp før du gjennomgår hyppige behandlinger mot det. Det er også viktig å lytte til kroppen sin og å ta seg selv alvorlig: Hvis det er vondt å ha samleie, så la være. Smertene blir bare verre hvis du fortsetter å gjøre noe som allerede gjør vondt.
 
Behandling kan gi bedre sexliv
Vulvodyni behandles i første omgang med en lokalbedøvende krem som demper eller fjerner smertene kortvarig, men ved for eksempel samleie kommer smertene til å være der når kremens virkning avtar. Det er mulig behandlingen også påvirker sexpartneren hvis han eller hun kommer i kontakt med kremen. Noen har prøvd å behandle med Botox som skal lamme de overaktive nervene, men det er ingen enighet om resultatene. Noen får også kirurgisk behandling der deler av slimhinnen fjernes, men også denne behandlingen er det delte meninger om.
 
Det er også en mulighet med psykologisk smertehåndtering der man forholder seg til at smertene er der og hvordan de best kan håndteres, og sexologisk behandling som handler om å få et velfungerende sexliv ut fra de forutsetningene som ligger der. Det kan være at man i en periode skal unngå samleie helt, og i stedet legge vekt på andre seksuelle aktiviteter.


Rikke Pristed er autorisert psykolog og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). Hun underviser på sexologiutdanningen ved Universitetet i Agder og har selvstendig sexologisk praksis i Århus.