© FJAH / Shutterstock / NTB

Alle har en anus

Written by: Richard Hillman

Published:
Last updated:

La oss slå det fast først som sist: Alle har en anus. Men selv om analsex er vanlig blant alle kjønn og seksualiteter, er det fortsatt mye tabu og hemmelighold.

Dette er første del av Richard Hillmans forelesning «Anal Sex – Fact and Fiction».


Mange tenker på analsex som utelukkende noe homoseksuelle driver med, men det utøves av begge kjønn, og overraskende nok gir det nytelse til mange mennesker. Det har potensial til å forbedre eller, i noen tilfeller, redusere livskvalitet og livsvarighet.

Dessverre finnes det dypt rotfestede sosiale tabuer som innebærer at vi sjelden diskuterer anus, så når problemene dukker opp er det ofte for sent.
 

Tabu og hemmelighold gjør det vanskelig å gjennomføre etisk forsvarlige studier av temaet.


Analsex er voldsomt stigmatisert, ikke egnet til forplantning, og for dere som ikke allerede visste det kan jeg fortelle at analsex er ulovlig for homoseksuelle menn i for eksempel Singapore [hvor forfatteren presenterte materialet denne artikkelen bygger på], mens det interessant nok er lovlig for lesbiske og heteroseksuelle. Slik kriminalisering av analsex fører til at mange av dem som driver med analsex holder det hemmelig, og det igjen innebærer at det er vanskelig å gjennomføre etisk forsvarlige studier rundt temaet. Tro meg, jeg har prøvd. Det er de etiske forskningskomiteene som gir godkjennelser, og de har litt varierende oppfatning av hva som er akseptable spørsmål å stille for en forsker.

Det igjen betyr, med unntak av NATSAL (National Surveys of Sexual Attitudes and Lifestyles - Nasjonale undersøkelser av seksuelle holdninger og livsstiler (UK) 1990, 2000, 2011) og én eller to andre studier, at det finnes svært få tilgjengelige data av høy kvalitet. Og hva er så resultatet? Jo, at de av oss som faktisk arbeider i den skarpe enden – vi som behandler pasientene – befinner oss i en situasjon uten særlig mange fakta vi kan basere rådene våre på.













Anus er de tre til fem aller ytterste centimeterne – faktisk en anelse kortere hos kvinner – av tykktarmen, så analsex er knapt penetrerende i det hele tatt. Illustrasjonen er fra aboutcancer.com


Hva er analsex?
Anus er de tre til fem aller ytterste centimeterne – faktisk en anelse kortere hos kvinner – av tykktarmen, så analsex er knapt penetrerende i det hele tatt. Ser man nærmere etter på plansjen, kan man se at vi faktisk har «lepper» i anus, som jeg kaller det for pasientene mine, der den blekere ytre huden ligger mot den myke, kjøttaktige huden på innsiden. Og det er nettopp dette møtestedet mellom hudtyper, kalt squamocolumnar junction, som utgjør overgangen mellom anus og rektum og som er det kritiske området når det gjelder infeksjoner.

Lagene i rektum inneholder kjertler som produserer slim og smøring, og de er svært vaskulære, noe som forklarer hvorfor det så lett kan oppstå blødninger der.

Så nøyaktig hva mener vi med begrepet analsex? La meg definere det som «alt som stikkes inn i anus». Men ser du på de vanligste tingene som stikkes inn, oppdager du raskt at det ikke egentlig er snakk om analsex, men ano-rektal sex, altså sex knyttet til området mellom endetarmsåpningen (anus) og endetarmen (rektum). Og nettopp rektum er området der mye av patologien utvikles. Det er altså ikke bare analsex vi snakker om.

Her er en liste over noe av det jeg kom på da jeg skulle definere hva begrepet «analsex» egentlig innebærer:
  • Penispenetrasjon
  • Rimming (anilingus)
  • Fisting
  • Fingring (postillionage)
  • Buttplugg
  • Dildo
  • Vibrator
  • Klyster (klismafili)
  • Innføring av narkotika («shelving»)
  • … og mye, mye mer
 
Det meste av dette åpner faktisk for autoerotisk stimulering, og dermed et helt nytt spekter av nytelser, men også potensielle komplikasjoner.
 
Hvor vanlig er analsex?
For noen dager siden gjorde jeg et par Google-søk. «Vaginalsex» dukket opp på 2,5 millioner sider. «Analsex» trakk med seg 23,6 millioner sider. Så hvis vi skal dømme ut fra dette «funnet», er analsex ti ganger mer interessant enn vaginalsex.

Men dette er altså ikke akkurat vitenskapelig, så vi får holde oss til NATSAL-tallene som viser oss i hvilken grad menn driver med vaginalsex, munnsex og analsex. I de siste 20 årene har det vært en dramatisk økning i hvor mange som rapporterer at de har hatt analsex i løpet av det siste året [fra 7 % i 1990 til 17 % i 2011]. Dette kan selvfølgelig være resultat av en rapporteringsskjevhet som følge av at folk i dag er mye mer villige til å snakke om analsex enn før, men det kan også hende at det er noe på gang her.

I en liten studie vi nylig gjorde ved klinikken vår i Western Sydney, viser tallene faktisk at 40 prosent av kvinnene i løpet av livet hadde vært mottagere av analsex, men dette er et for lite utvalg til å kunne være forskningsmessig relevant.






 
Tallene som er fra engelske NATSAL (Nasjonale undersøkelser av seksuelle holdninger og livsstiler) som har sammenlignet menns seksuelle atferd i 1990, 2000 og 2011, viser at menn som ble spurt i 2011 oppgir at de har sex sjeldnere enn menn som ble spurt i 2000 og 1990.
 
I en studie av HIV-positive menn i Sydney for noen år siden, fant vi at mottagende analsex nærmest var å regne som et inngangskriterium i denne gruppen. Douching (analskylling, enten for renslighet eller for nytelse) var vanlig, og sexleketøy for rumpa, fisting og noe jeg ikke engang hadde hørt om på den tiden – shelving (innføring av narkotika i rumpa, som via slimhinnene raskt blir tatt opp i kroppen) – var faktisk ganske populært.
 
I motsetning til heterofile menn kan det virke som om homofile menn er på vei bort fra analsex.

En undersøkelse australske ASHR (Australian Study of Health and Relationships, 2014) som tilsvarer NATSAL, utførte om seksuell praksis blant homofile menn, viser imidlertid at i motsetning til de heteroseksuelle, kan det virke som om homofile menn er på vei bort fra analsex, og de tallene er statistisk signifikante.
 
 
Richard Hillman er associate professor og leder for the University of Sydney Masters Program in HIV, STIs & Sexual Health.

Artikkelen bygger på en transkribering av Richard Hillmans muntlige forelesning, «Anal Sex – Fact and Fiction» på konferansen til World Association for Sexual Health (WAS) i Singapore i 2015. Forelesningen var i sin opprinnelige form beregnet på helesepersonell som arbeider med seksualrelaterte problemer og sykdommer. Artikkelen er noe forkortet, redigert og tilrettelagt av Cupido som har beholdt forelesningens muntlige form.
 

Man Ray:
The Prayer, 1930

Cupido presenterte bildet «The Prayer» av Man Ray fra 1930, som akkompagnement til Richard Hillmans artikkel.




 
Les også de to andre delene av Richard Hillmans forelesning:
Hvorfor har vi analsex? Og hvorfor er det godt?
Analvevet har høy konsentrasjon av nerveender – faktisk kun overgått i mengde av klitoris- og penishodet.

Hvorfor anal helse er viktig
«Gjennomsnittsstørrelsen på svulster i anus var 3,4 cm i diameter. Det er enorme svulster, og hvorfor rekker de å bli så store før de oppdages?»


Fra Cupidos arkiv:
Anus og analsex
Artikkelstoff, nyheter og notiser fra Cupidos arkiv.



Preferanser og talenter
Til inspirasjon for deg som vil studere menyen for alt annet enn vaniljesex og vaniljeforhold.

Related Articles