Nytt nummer ute nå!
ta604cc7_w | © Magnum Photos/ NTB scanpix

Å elske flere enn én

Publisert: 21.11.2018 kl. 09:12 | Oppdatert: 21.11.2018 kl. 09:12

Forfatter: Lene Wikander
Tiden er inne for å utfordre monogamiet som eneste samlivsform. Vi som elsker flere enn én person samtidig, vet også hva ekte kjærlighet er.
Fra Lene Wikanders faste spalte Kåthet & Vrede i bladet Cupido.

Mye av «motargumentene» jeg møter fra monogame når jeg flagger at jeg er poly, er at det bør være en privatsak hvem man inviterer opp i senga. De tenker altså på poly først og fremst som et seksuelt avvik og ikke et emosjonelt et.

Polyamori er et moderne begrep sammensatt av greske «poly» for «mange» og latinske «amor» for «kjærlighet». Begrepet betegner altså det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig som alle involverte kjenner og aksepterer, og som normalt inkluderer sex, men ikke nødvendigvis. Begrepet må altså ikke forveksles med polygami eller polyandri som begge er hierarkisk strukturerte ekteskap med èn person i sentrum for flere ektefeller.

Mennesker som er i stand til å ha slike fler-kjærlighetsforhold, betegner seg selv som «polyamorøse», i dagligtale gjerne forkortet til «poly». Jeg identifiserer meg selv som poly. De senere årene har helseutfordringer med kreft og fandens oldemor gjort meg mindre interessert i både sjekkemarked og sex, så nå for tiden nøyer jeg meg med å være kjæledyret til et homsepar som kaller meg kjæle. Men tidligere har jeg blant annet levd i «polykyler» bestående av så mange som seks personer totalt, vært samboer med to menn og kjæreste med en kvinne der vi delte en felles, mannlig elsker i etisk ansvarlig ikke-monogami.

Polyamori betegner også et nettverk eller en subkultur
Polyamori betegner også et nettverk eller en subkultur, hvor de involverte ønsker og velger åpne forhold, og hvor man gir hverandre støtte gjennom samtaler og utveksling av erfaringer. Et slikt nettverk finnes også her i landet med PolyNorge som har en egen gruppe på Facebook der det diskuteres og utveksles erfaringer flittig.

Jeg siterer fra beskrivelsen av Facebook-gruppen: «PolyNorge er en norsk samlegruppe for folk som er i eller som er nysgjerrige på å være i romantiske forhold med flere mennesker samtidig, kjent som polyamori. Gruppen er positiv til andre former for ansvarlig ikke-monogami, som åpne forhold, swinging og relasjonsanarki, men gruppens fokus er langvarige kjærlige relasjoner til flere.»

De mest kjente og offentlig åpne «polykylene» i Norge
De senere årene har polyamori som samlivsform blitt diskutert stadig oftere i den offentlige samlivsdebatten, noe massemedia selvfølgelig også har fått med seg. De mest kjente og offentlig åpne «polykylene» i Norge er Cognac-importør Jon Bertelsen som for noen år siden sto frem med sitt samliv med to likeverdige kvinnelige partnere, og Janne Tyldum, kona til den norske filmregissøren Morten Tyldum, som i fjor sto frem i bladet Kamille med at hun og mannen har hatt en elskerinne og vært i et trekantforhold.

«Jeg har ikke noe problem med å være åpen om at Morten og jeg i et års tid sammen har hatt et forhold til en annen kvinne. Vi har hatt en elskerinne og vært i et trekantforhold. Tidligere ønsket jeg ikke å belaste barna mine med åpenheten, men begge døtrene mine er voksne nå og innen sønnen vår på sju er voksen tror jeg slike ting er mye mer vanlig», sa Janne Tyldum til Kamille da.

Alle tre sover i samme seng og har et seksuelt forhold med hverandre. Men viktigere enn det: De elsker hverandre.

I februar i år presenterte P4 et intervju med svenske Hampus Engström (30), Erik Fridland (37) og Linda Fridland (35) som bor under samme tak med felles barn. Alle tre sover i samme seng og har et seksuelt forhold med hverandre. Men viktigere enn det: De elsker hverandre.

Det er gledelig at flere polyfolk står frem, men noe av det viktigste med polyamori slik jeg ser det, er at den utfordrer monogamiet på vesentlige punkter. Polyamori setter spørsmålstegn ved parforhold som den eneste samlivsformen. Frem til nå har alternativene vært veldig få for folk som søker et liv i et forhold. Man har hatt valget mellom enten å leve alene eller i et par.

Mye av «motargumentene» jeg møter fra monogame når jeg flagger at jeg er poly, er at det bør være en privatsak hvem man inviterer opp i senga. De tenker altså på poly først og fremst som et seksuelt avvik og ikke et emosjonelt et. Samme holdninger blir jo mange homofile også møtt med der alt fokuset er på de seksuelle preferansene som skiller dem fra heteronormen, mens de emosjonelle sidene kommer i bakgrunnen.

Selvfølgelig passer ikke polyamori for alle
Jeg blir også møtt med «argumenter» som at «dette passer virkelig ikke for alle». Selvfølgelig passer ikke polyamori for alle. Men hvorfor føler de seg så sikre på at monogamiet gjør det? En slik holdning understøttes i hvert fall ikke av skilsmissestatistikken her til lands. I 2014 var det 22 900 par som giftet seg, 10 800 par som tok ut separasjon og 9 600 som ble skilt.

Jeg tror derfor tiden rett og slett er inne til å ta den store debatten om vi kan forandre ekteskapsinstitusjonen til noe utover paret. Om ikke annet for å utfordre monogamiet som default innstilling når det kommer til ekte kjærlighet.














 
Illustrasjonsbildet fra Magnum Photos, slik det vises i Cupidos papirutgave som ikke utsettes for Googles puppesensur. Bildet er fra Paris, 1984.
© Magnum Photos/ NTB scanpix
 



This article was first publised in Cupido magazine 2/2016.