Nytt nummer ute nå!
Wilhelm von Kaulbach, akvarell, Munchen 1840 | © Hans-Jürgen Döpp

Erotika mot kirkens dobbeltmoral

Publisert: 10.09.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 10.09.2017 kl. 00:02

Forfatter: Julie Peakman
Forløperne til vår tids porno dukket opp på 1500-tallet med erotika som bakvasket presteskapet og klostrenes lukkede samfunn.
Skildring av eksplisitt seksualitet er ikke en ny oppfinnelse. Grekerne og romerne hadde massevis av enhåndslesing, og på 1600-tallet ble erotika også brukt til å angripe «øvrigheta».

Den tidligste italienske erotiske skribenten som for alvor gjorde seg gjeldende, var Pietro Aretino (1492-1556). Han skrev Sonette lussurioso (1534). Tittelen betyr «vellystig sonett», og ble illustrert av Guilo Romano og gravert av Marcantonio Raimondi. Dette ledet igjen til en hel graveringssjanger, best kjent i attenhundretallets England som Aretino’s Postures.

Horehistorier ble et populært tema, som for eksempel i Ferrante Pallavicinos La Retorica delle Puttane (1642), som kom i engelsk oversettelse nesten førti år senere. Den er en beskrivelse av en prostituerts liv, samtidig som den kan leses som en satire over jesuittene og setter et skarpt søkelys på kirkens dobbeltmoral. Som takk for sine anti-kirkelige skriverier ble for øvrig Pallavicino halshugget i Avignon som tjueåtteåring.


Med erotikk til angrep
på stat og kirke

Ved inngangen til det syttende århundre hadde franskmennene tatt over produksjonen av de eksplisitte tekstene. Angrepene på staten og kirken lå den franske erotikkens hjerte nær. Bakvaskingen av presteskapet og klostrenes lukkede samfunn var vanlig. Venus dans la Cloître, om det syndefulle livet bak klostermurene, ble gitt ut i Frankrike i 1683, og senere i en engelsk versjon. Beskrivelsene av geistliges seksuelle ekstase frydet de engelske leserne. Boken beskriver blant annet en av nonnene, Agnes, som oppnår ekstase mens hun pisker seg selv.»

 
Nyutgave av Venus dans la Cloître fra 2008

Disse erotiske satirene var utrolig populære blant de anti-katolske britene, som arbeidet ivrig mot den romerske kirke generelt og paven spesielt. Engelsk erotika endret seg raskt til å inkludere den tradisjonelle franske litteraturens angrep på den katolske kirken, og skapte sine egne stereotypiske lidderlige munker og vellystige nonner.

Innholdet kom som regel tydelig frem i uanstendige titler som A Full and True Account of a Dreaded Fire that Lately Broke Out in the Pope’s Breeches (1713) og The Priest Gelded: Or, Popery At The Last Gasp Shewing (1747), der prester ble fremstilt som lystne blodsugere som prøvde å forføre sine sognebarn mens de skriftet.

Andre anti-katolske erotiske skrifter fulgte, blant annet oppdiktede historier fra klostre, avsløringer av katolske prester som var fradømt kappe og krage, samt rapporter om rettssaker mot franske prester, selvfølgelig med utførlige oppramsinger av deres seksuelle avvik.


Nøt sex med både
menn og kvinner

Franskmennene var fortsatt de ledende erotikerne i det attende århundret, med titler som Histoire de Dom B (egentlig Dom Bougre) (1741) og Thérèse Philosophe (1748), som fortalte om utsvevende geistlige som nøt sex med både menn og kvinner i kloster.

Den første boken inneholder kvinnelige kjønnsorganer som gnikkes mot hverandre, munnsex, analsex og incest, og i sin tid var historiene både avanserte og eksplisitt fortalt. Thérèse Philosophe flagget en lignende rekke seksuelle scenarier – masturbasjon, sparking og pisking.


 
Dom Bougre,
litografi av ukjent kunstner fra 1741.

Ofte ble kirkens menn observert mens de penetrerte sine unge sognebarn: «… med hver eneste av faderens bakoversøkende bevegelser, da stangen ble trukket tilbake og hodet dukket opp, åpnet Eradices lepper seg og avslørte den vidunderlige, skarlagensrøde fargen … idet faderen igjen presset seg fremover la de samme leppene, og nå kunne man se de korte, svarte hårene som dekket dem, seg så tett rundt lemmet at det nærmest så fortært og svelget ut.»

I mellomtiden ble anti-aristokratisk erotika populært i Frankrike, med voldsomme angrep på dronning Marie-Antoinette. Blant annet ble hennes falske memoarer publisert, en historie som anklaget henne for å ha lesbiske affærer med tjenestepikene sine.

I England boblet markedet for erotiske tekster, men den utagerende erotikken hadde ennå ikke funnet sin stemme skikkelig. Det attende århundret startet svakt med enkle, upassende vers og prosa fullpakket med omskrivninger og dobbeltbetydninger. London var verdens sentrum for bokproduksjon. Det innebar en stadig økende mengde utgivelser av bøker, pamfletter, tidsskrifter og aviser.

Mye av erotikken kom fra Grub Street, et område i Moorfields i London. Leiegårdene smuldret bort, og området var nærmest oversvømt av halliker, horer, bokhandlere, forleggere og en broket samling forfattere.


Fanny Hills fornedrelse
Det var først med utgivelsen av
John Clelands Memoirs of a Woman of Pleasure (i to bind, i perioden 1748-49) at Storbritannia klarte å produsere en gjennomført og sexy erotika på egen hånd. Forfatteren var uten tvil påvirket av den franske libertinerlitteraturen. Grunnhistorien var visstnok skrevet av en av Clelands venner i Det Ostindiske Kompani, som var stasjonert i Bombay.

Første del av memoarene ble skrevet mens Cleland satt i gjeldsfengsel i Fleet Street, og handler om den ungen kvinnen Fanny Hill,


 
Illustrasjon til John Clevelands
«Memoirs of a Woman to Pleasure».


som lokkes inn i prostitusjon av en Madam med løfte om mat og tak over hodet. Fannys nedtur er rask og brutal, idet hun blir introdusert for – og så forført av – den prostituerte Phoebe, som oppfordrer henne til å se på de seksuelle aktivitetene som foregår i naborommet.

Fannys jomfrudom forsvinner raskt i hendene på hennes første klient, Charles, som gjentatte ganger prøver å trenge inn i henne. Som Fanny beskriver: «Han prøver igjen. Denne gangen, rasende og ikke lenger herre over seg selv og sitt organ … han presser på med et slags naivt sinne. Han bryter igjennom. Alle mine forsetter forsvinner. Jeg skriker, og besvimer av smerte.» Deretter følger scene etter scene som beskriver Fannys stadig mer utsvevende liv – gruppesex, pisking og analsex er den naturlige utviklingen i hennes totale fornedrelse.

Naken bokhandler
I andre halvdel av det attende århundret hadde britiske forfattere fått skikkelig tak på sjangeren, og landet nærmest flommet over at «denslags litteratur». Erotiske tekster var lett tilgjengelige i de mange bokhandlene i Covent Garden og rundt The Strand. I august 1788 valgte en leser av The Times å klage. «En naken mannsfigur i en bokhandel er en måte å fortelle folket hva slags bøker eieren prøver å selge. Men oppfinnsomheten må muligens vike for et mer privat ønske: Det er så absolutt en skam for den offentlige bluferdighet, og bør fjernes av øvrighetspersoner dersom dette hintet ikke har den ønskede effekt, slik at nakenheten forsvinner.»

Både menn og kvinner var involvert i erotikken, både som selgere og lesere. Likevel, på samme måte som i dag, virket det som det var uforholdsmessig mange menn involvert. En av attenhundretallets kvinnelige grossister var mer enn villig til å vise frem varene sine. Bridget Lynch skrøt av at hun hadde solgt flere utgaver av School of Venus, en oversettelse av en vellystig fransk bok. Samtidig pleide en































 

Illustrasjon fra en utgave av «School of Venus›.


annen grossist, Mrs. Roach, «å åpne sin portfolio for enhver gutt eller tjenestejente … portfolioen inneholdt en rekke obskøne trykk … hun oppfordret dem til å se på dem … dette var helt vanlig i butikken.»

Ved inngangen til det nittende århundre kom en ny fase innenfor erotika. Den begynte å utforske forskjellige typer sex på stadig mer inngående vis. Det var historier om incest, barnemisbruk og dyresex. Fra da av tok viktorianerne over stafettpinnen for å undersøke de mer uhyggelige sidene av pornografien.

 
Les også:
Illustrerte bøkers historie
Fra renessansen til nazismen var erotikken en motor for det frie åndslivs utvikling. Cupido presenterer 15 illustrerte bøker .

Erotika vs moralisme
i den franske revolusjon

Gjennom angrep på moralens bastioner, ryddet erotikken en ideologisk vei for den franske revolusjonen.

Erotikk som motor i europeisk åndsliv
Derfor var det så viktig både for geistlige og verdslige makthavere å undertrykke den.



This article was first publised in Cupido magazine 10/2012.