Nytt nummer ute nå!
DOP 13572w | © Hans-Jürgen Döpp

Igler og gift mot selvbesmittelse

Publisert: 16.02.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 16.02.2017 kl. 00:02

Forfatter: Julie Peakman
Det er ikke lenge siden både kjønnslemlesting, igler, stryknin, svovel og gnagsår ble brukt for å forebygge onani.
Dette kapittelet av seksualitetens historie er en del av artikkelserien Perversjonenes historie som den engelske forfatteren og historikeren Julie Peakman har skrevet på bestilling fra Cupido.


Masturbasjon, en aktivitet som vi i dag ser på som rimelig harmløs, til og med som noe positivt, ble fordømt som en dødssynd da kristendommen fikk skikkelig fotfeste i Europa.

Kirkens overhoder henviste til Onans synder, omtalt i Det gamle testamentet, som hovedgrunnen til denne negative holdningen til onani. Men i henhold til 1. Mosebok (Kapitel 38, vers 4-11), var Onan skyldig i ”coitus interruptus”, at han lot sæden gå til spille på marken slik at han unngikk å gjøre sin brors kone gravid.
 
Det var det faktum at spermen gikk til spille som var hans store forbrytelse, ikke selve masturberingen. Likevel ble selve aktiviteten fortsatt fordømt som "selvbesmittelse" og “en forbrytelse mot naturen” i de neste årtusener.
 
Oldtidens leger de mest moderne
Oldtidens leger var slett ikke av samme oppfatning som kristendommens overhoder. De to autoritetene innen området seksuell helse var Hippokrates (ca. 460 – ca. 370 f.Kr.) og Galen (129 – ca. 217 e.Kr.). Begge mente at masturbasjon var bra for helsen, og at det var en passende behandling for anspenthet. Galen sammenliknet det med en persons tømming av tarmen og trangen til å urinere – å utløse sperma var nødvendig for å forhindre oppsamling og tilstoppinger.
 
Etter at kristendommen bannlyste masturbasjon ble livet for de troende aldri det samme igjen. Selv om Jesus aldri ytret et eneste ord om saken, så middelalderkirkens menn mørkt på masturbasjon. De mente det var like unaturlig som sodomi, og at det krevde sin straff.
 
Mange lot være å ta opp emnet masturbasjon fordi de var bekymret for at det ville oppmuntre folk til å prøve det selv. De som var modige nok til å diskutere temaet, argumenterte om hva slags synd det var.
 
St Augustin (380 - 450 e.Kr.) av Hippo i Nord-Afrika, mente masturbasjon var unaturlig. Han mente det var bedre for en mann å oppsøke en prostituert enn å onanere.
 
I henhold til kirkens forskrifter på den tiden, burde en voksen gift mann som masturberte foreta ett års botsøvelse. Onanister risikerte også fengsel. Dersom mannen var ung og ikke gift kunne han slippe ut etter et halvt år, men var han gift kunne han bli dømt til 12 måneders fengsel.
 
Fra fare for sjelen til fare for helsen
Thomas Aquinas, en prest og teolog i dominikanerordenen på 1300-tallet, mente også at masturbasjon var en større synd enn hor. Sistnevnte hadde i det minste muligheten for en forøkelse av menneskeheten. Før reformasjonstiden ble ekteskap sett på som bedre enn sølibat, for dermed å gi lettere tilgang til sex, og som en måte å unngå masturbasjon på.
 
Som den tyske, protestantiske reformatoren Martin Luther advarte: “Naturen gir aldri opp. Vi blir alle drevet mot den hemmelige synden. For å si det grovt, men ærlig; dersom det ikke kommer i en kvinne, kommer det i din skjorte”.
 
Nye meninger om masturbasjon kom for dagens lys i løpet av opplysningstiden, da gamle sedvaner ble tilsidesatt av ny utvikling innen vitenskap og medisin. Troen på magi og heksekunst, som var så vanlig i middelalderen, døde langsomt ut, skjønt den gamle troen fortsatte å eksistere ved siden av den nye troen i et par århundrer.
 
Leger startet raskt sine egne kampanjer mot masturbasjon, og erstattet gammel religiøs frykt med nye medisinske funn – onani skulle ikke lenger bli sett på som en fare for sjelen, men som en fare for helsen.
 
Knøttsmå mennesker i sæden
Motstanden mot masturbasjon og det å spille av sæd kom delvis av uvitenhet når det kom til formeringsprosessen. Før mikroskopene ble sterke nok til å avsløre hva sæd inneholder, trodde man at knøttsmå, fullt utviklede mennesker ble sprøytet inn i kvinnen ved hjelp av spermen.
 
Disse knøttsmå cellene i form av mennesker ble kalt Homunculus. Forspillelse av den kostbare væsken var derfor ensbetydende med mord. Thomas Aquinas mente masturbasjon var en form for mord, for det var det samme som å ødelegge sæd som skulle ha blitt benyttet til å lage et utviklingsdyktig menneske.
 
En 17 år gammel urmaker som skrekkeksempel
Midt på 1800-tallet var legene ivrige etter å spørre ut og undersøke pasienter, plukket ut alvorlige tilfeller og prøve ut nye kurer mot runking.
 
En sveitsisk protestant, Samuel Tissot (1728-1797), var en av de mest framstående legene som fra et medisinsk ståsted mente å kunne forklare hva man risikerte dersom man masturberte.
 
Hans bok “Onanism, or a Treatise on the Disorders Produced by Masturbation” ble først oversatt fra fransk til hollandsk og tysk, og til slutt utgitt på engelsk i 1766. Boken ble en stor kommersiell suksess. Sammen med mange andre leger mente Tissot at masturbasjon kunne forårsake alle slags medisinske forstyrrelser, som krampeanfall, epilepsi, byller og andre grusomme sykdommer, ja, man kunne til og med dø av å onanere.
 
Legen viste velvillig til eksempler på sine plagede, og enkelte ganger forstyrrede, pasienter, som hadde hatt utløsning så mange ganger at de hadde blitt alvorlig syke. En 17 år gammel urmaker som onanerte tre ganger om dagen, skal ifølge legen ha ejakulert så mye sperma at det utgjorde stor skade på hans fysiske helse.
 
Tissot påsto at “den minste irritasjonen fremskaffet straks en ufullstendig ereksjon, som øyeblikkelig ble etterfulgt av en utløsning av hans safter, som daglig økte hans svakhet”. Hans pasient, som ikke maktet å gi avkall på sine “uvaner” døde til slutt, angivelig på grunn av masturbasjon, skal vi tro Tissot.
 
Men Fanny Hill lærte å onanere allerede i 1748
Men det må da også ha vært mange onanister som ignorerte rådet fra legene, og som lykkelig fortsatte å masturbere? Joda, og disse var uten tvil ivrige lesere av de erotiske bøkene som til stadighet dukket opp. Her ble masturbasjon tatt opp i alle sine mulige former. I Storbritannia ble det publisert en bok ved navn “Memoirs of A Woman of Pleasure” (1748), der heltinnen Fanny Hill overraskende nok blir introdusert til bordellets gleder ved at Phoebe, en prostituert venninne, masturberer Fanny for å innlemme henne i seksuallivets gleder.
 
I Frankrike nøt menn og kvinner gledene ved gjensidig masturbasjon gjennom pornografiske bøker slik som “Invocation á l’ amour” (ca. 1825). Erotika spredde seg over hele verden, og ga rask og lett utløsning til sine lesere.
 
Alarm i sengen og penisrør med pigger
I den viktorianske tidsperioden trodde man at man så tidlig som mulig måtte hindre sine barn i å masturbere, slik at de kunne vokse opp som sterke og livskraftige mennesker. Foreldre ble anbefalt å legge sitt avkom i sengen med hansker på, eller enda verre, penisrør med pigger på innsiden. Alt for at barna skulle vokse opp som “normale”.
 
Innretninger ble oppfunnet for å forhindre lettere fingring og for å holde gutters hender borte fra deres kjønnsorgan. Detektorer vekket foreldre med varselklokker dersom deres sønn fikk ereksjon i løpet av nattesøvnen.
 
Fysisk tvang i form av tvangstrøyer ble av og til plassert på pasientene for å hindre dem i å berøre seg selv. Andre tekniske innretninger, både med og uten hengelås, remmer og strømførende ledninger, til og med heldekkende kroppsbekledning, skulle forhindre mang en ung onanist fra å berøre sine kjønnsorganer. I én innretning ble penis i slapp tilstand ført inn i et bøyd metallrør for å forsikre at den ikke kunne bli erigert.
 
Kjønnslemlesting, igler og gnagsår
Korrigerende inngrep ble iverksatt for å kurere en ny bølge av masturberende kvinner; kvinner og piker ble anbefalt å utføre “klitorisdektomi”, det vil si å fjerne tuppen av klitoris, noe som skulle gjøre dem seksuelt frigide, for ikke å si impotente resten av livet.
 
Alle mulige medisiner ble prøvd, alt fra kaliumbromid til opium, i tillegg til svovel, sterk pepper og stryknin. Selv igler ble brukt. Noen leger brant eller påførte gnagsår på selve kjønnsorganet for at det skulle være for vondt å berøre det.
 
Elektroder ble ført inn i rektum og urinrøret. Sistnevnte var yndlingskuren til John Harvey Kellogg, den amerikanske legen og terapeuten, som senere ble mer berømt for sin frokostblanding.
 
I 1881 foreslo Priscilla Barker i sin bok med råd for unge piker at de unge kvinnene skulle påføre rikelige mengder kaldt vann på sine ”nedre deler”. Mens dette pågikk ble de vanlige behandlingene, som besto av hard trening, kalde bad, harde senger, ensformig diett og bønn, den foretrukne normen.
 
Vibratoren blir oppfunnet og misbrukt
Når man tenker på de generelle holdningene i samfunnet mot onani sier det seg nesten selv at passende innretninger som kunne hjelpe til med masturberingen var vanskelige å få tak i.  Dildoer var ofte amatørmessig laget i tre, eller så var det lærposer som ble stappet med filler. Noen dildoer ble laget av glass og kunne fylles med væske, og en pumpe kunne brukes som simulering av orgasme når det trengtes.
 
Sent på 1800-tallet ble det reklamert for vibrerende innretninger som skulle hjelpe for medisinske tilstander, men disse ble mest sannsynlig brukt til masturberende formål. Nå til dags er butikkene fulle av alle slags typer dildoer, vibratorer og annet utstyr som kan brukes til masturbasjon.
 
I de senere årene har den generelle holdning til masturbasjon i Vesten endret seg radikalt til det mer positive. I dag blir onani sett på som noe verdifullt, noe man fremholder som viktig for den enkeltes seksuelle helse.
 
Runkemaraton for en god sak
I Amerika ble dette tydelig da en ”runkemaraton” ble avholdt for å skaffe penger til et veldedig formål i San Francisco. Dette var den første av slike begivenheter organisert i 1999 av organisasjonen “Open Enterprises” med slagordet ”kom for saken”. Siden den gang har London fulgt opp med Europas første ”runkemaraton” i august 2006, og Danmark ble med i 2009.
 
Unge mennesker som masturberer blir nå oppmuntret til en mer positiv utforskning av egne kropper. I 2009 delte den nasjonale helsetjenesten i Sheffield i Storbritannia ut brosjyrer, rettet mot tenåringer, som oppfordret til regelmessig masturbasjon som et alternativ til seksuelt overførbare sykdommer og tenåringssvangerskap. Brosjyren, som het “Pleasure”, hadde slagordet “En orgasme om dagen holder legen borte”.
 
Forfatterne av veiledningen skriver at i altfor lang tid har ekspertene konsentrert seg om sikker sex og forpliktende parforhold, mens alt som ofte trengs er en rask runk. Heldigvis kan de fleste av oss nå masturbere uten frykt for evig fortapelse eller dårlig helse.

 
Les også:
Onaniens historie
«Som ung gutt husker jeg at jeg spurte meg selv: Å runke er fantastisk godt, hvorfor er det da så forferdelig å snakke om det?»

Onani på Gaustad-toppen
Onani var blant de mest vanlige av 34 årsaker til sinnslidelse som ble påvist hos pasienter på Gaustad sykehus i Oslo i de 15 første årene etter at det ble åpnet i 1855.

Da psykiatrien tok klitoris
Også vestlige kvinner ble utsatt for omskjæring. Det er et mørkt og ukjent kapittel i vår historie.



Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart



This article was first publised in Cupido magazine 10/2011.