Lysten og loven, sex og samtykke

BDSM og fetisj er friskmeldt av verdens helseorganisasjon, stadig flere oppsøker klubber, festivaler og nettsteder for kink-interesserte og bøkene og filmene om «50 Shades» selges i bøtter og spann.

Det finnes ingen grenser for menneskelig kåtskap og hva vi tenner på, uansett kink eller fetisj, uansett hva du tenker og tenner på så finnes det helt sikkert et nettsted eller en pornofilm basert på fantasien din.

Men, etter hvert som vi blir mer løsslupne, frisinnede og avanserte så dukker det også opp grenser, krav og betingelser som vi må forholde oss til.

Under Kinkferansen i Oslo tidligere i år, holdt advokat Halvor Frihagen hos advokatfirmaet Andersen og Backe-Wiig et foredrag der han spurte «Hva er lov, hva er normalt – hva er greit?» Frihagen imøtegikk sine egne spørsmål med påstandene om at dette er vanskelige, litt ugreie og noen ganger umulige spørsmål å svare på.

Enn så lenge lener Norge seg på allerede eksisterende lover og regler for samtykkende seksuelt samkvem, inkludert BDSM-sex, mens for eksempel svenskene har valgt å utarbeide en egen lov for formålet.

Som advokat er Frihagen først og fremst opptatt av hva som er lovens skrift. Han mener det er vanskelig å svare på hva som i ytterste konsekvens er lov, spesielt innen BDSM, fordi det er liten rettspraksis på området.

Og når det gjelder hva som er normalt, så synes advokaten det er et ugreit ord å bruke fordi det er så ladet, selv om han noe lakonisk legger til at det faktisk er ganske så normalt å være unormal – også når det gjelder tenningsmønstre. Når det så gjelder hva som er greit så mener Frihagen at det her ikke finnes noe godt entydig svar og at man må vurdere hver sak individuelt.

I samarbeid med advokat Frihagen har Cupido sett på hva loven sier om samtykke, hvor grensene går for hvor mye man kan samtykke til og på hvilken måte kan samtykke, eventuelt å trekke tilbake et samtykke.

 

Straffbare handlinger

Samleie eller andre former for sex uten samtykke er voldtekt, mens samleie med samtykke er vanlig sex. Det samme gjelder for BDSM, mangler det samtykke så snakker vi om noe straffbart.

Det er jo faktisk slik at mange handlinger som utføres innen BDSM-sex er omfattet av definisjonen i straffelovens bestemmelser om vold, blant annet paragraf 271. Det betyr imidlertid ikke at handlingene nødvendigvis er straffbare.

På samme måte som man kan gi samtykke til sex, så kan man ifølge straffelovens paragraf 276 gi samtykke til «skade på en annens kropp og helse», slik som det står beskrevet i paragraf 274, andre ledd. «En annens kropp og helse» henspiller selvsagt til ens egen kropp, en person kan gi andre mennesker samtykke til å skade hans eller hennes egen kropp.

 

Betydelig skade

Samtykke fritar for straff for kroppskrenkelse og kroppsskade, men ikke for «grov kroppsskade som volder betydelig skade».

Hva er så betydelig skade?

Jo, straffelovens paragraf 11 definerer dette som «tap eller vesentlig svekkelse av sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.» Betydelig skade er for øvrig også dersom et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

Tidligere rettsaker har stort sett dreid seg om slåsskamper, og det er først i de siste årene at flere saker som involverer BDSM har vært oppe til behandling. Disse rettsakene har imidlertid først og fremst handlet om hvorvidt det var gitt samtykke eller ikke, og man har i liten grad diskutert grensen for det straffebefriende samtykket. Frihagen forteller at det har vært saker der det har blitt utøvd relativt tøff BDSM uten at aktor eller retten har funnet noen grunn til å diskutere grensen for hva man kan ha samtykket til.

Hvordan skal man da kunne finne ut hva som er «betydelig skade» i BDSM-sammenheng, for å kunne definere grensen for når noen har gått for langt? Begrepet «betydelig skade» bli diskutert i andre sammenhenger, fordi det er med å påvirke strafferammen, i for eksempel voldssaker, bilulykker og så videre.

Frihagen viser til en rettsak i Eidsivating lagmannsrett der en person som var innblandet i en bilulykke fikk brudd i begge ben i venstre underarm, et kutt over høyre øye, et kutt i hodebunnen og brudd i fire virvler i ryggen. Han ble operert to ganger og fikk blant annet satt inn to metallplater i underarmen. Han var 100 prosent sykemeldt i nesten en måned og delvis sykemeldt i ytterligere seks måneder. Retten kom i en enstemmig avgjørelse fram til at mannen ikke var «betydelig skadet». Det viser at hva man faktisk kan samtykke til å bli utsatt for faktisk er ganske ekstremt.

Frihagen forteller at også mindreårige kan gi samtykke. I praksis vil det stilles relativt strenge krav til mindreåriges samtykke til SM-lek, spesielt dersom den dominerende part er eldre eller på annen måte har et overtak i SM-leken.  Advokaten opplyser at denne vide adgangen til straffefriende samtykke har vært en del kritisert, men er likevel videreført i den nye straffeloven.

 

Bondage og lovens paragrafer

Bondage rammes i realiteten av tre paragrafer i straffeloven; 271 om kroppskrenkelse, 288 om å hensette noen i hjelpeløs tilstand og 254f om frihetsberøvelse. Den siste paragrafen gjelder om det er snakk om bondage over lang tid.

Paragraf 288 vil kunne ramme bondage og beskriver den som hensetter en person i en hjelpeløs situasjon. Paragrafen brukes først og fremst når noen er forlatt i en hjelpeløs situasjon, for eksempel bevisstløse på grunn av alkohol og narkotika eller etterlatt i kulda uten tilstrekkelig med klær.

Paragrafen vil også kunne ramme den som pasifiserer en person i bondage-lek og så forlater vedkommende slik at det oppstår fare for liv og helse. Hvor lang tid det er snakk om varierer fra person til person, men i praksis stilles det ikke strenge krav for å sannsynliggjøre en slik alvorlig skade. Det er ikke anledning til å samtykke i handlinger som omfattes av paragraf 288.

 

Vold og ikke sex

Den observante leser vil nå kanskje ha registrert at Frihagen har referert til bestemmelser som bare gjelder voldsforbrytelser. BDSM er jo seksuelle handlinger, så gjelder ikke da straffelovens bestemmelser i kapittelet om seksualhandlinger?

Bare i liten grad, presiserer advokaten. Seksuelle handlinger er tillatt så lenge de foregår mellom samtykkende personer over 16 år og ikke skjer på offentlig sted. Alle seksuelle handlinger, inkludert BDSM, er imidlertid straffbare dersom de skjer med noen som ikke har samtykket.

 

Gyldig samtykke

Å samtykke betyr det samme som å gi tillatelse til eller å akseptere. Hva mener loven så er samtykkende? I forarbeidene til straffeloven av 2005 legges det en rekke føringer for at et samtykke skal være gyldig.

Samtykke må foreligge i gjerningsøyeblikket, og det stilles ingen krav til hvordan samtykket gis. Samtykket kan trekkes tilbake når som helst. Samtykket kan være gyldig selv om personen er mindreårig, men det kreves imidlertid at personen forstår rekkevidden av handlingen og kan vurdere konsekvensene av denne.

Et samtykke kan bare gis personlig av den som handlingen rettes mot, og det må ikke foreligge noen grunn til at samtykket er ugyldig, for eksempel at vedkommende er så påvirket av alkohol eller narkotika at hun eller han egentlig ikke skjønner hva som skjer.

Loven legger altså opp til at muntlig samtykke er greit. Man kan også gi samtykke gjennom handlinger som viser at man gir tillatelse til og samtykker i at noe skal skje. Det at man ikke protesterer, altså et slags «negativt samtykke» er ikke nødvendigvis godt nok som samtykke, men det kommer an på situasjonen, mener Frihagen.

Loven er også klar på at et samtykke når som helst kan trekkes tilbake, og det er ikke lov å gi et ugjenkallelig samtykke. Ved SM-lek der man ikke har avtalt et stopp-ord vil den dominerende part ikke kunne vite om samtykket trekkes tilbake, og handlingen vil derfor lett bli straffbar om den underlegne part opplever at leken går for langt.

 

Samtykke til voldtekt

Reglene for samtykke gjelder også bilder. Man har kanskje i kåtskapens hete samtykket til å bli filmet, men man kan når som helst trekke tilbake samtykke til at bildet eller filmen kan vises for andre.

En form for BDSM er såkalt «playrape», der partene gjennomfører rollespill med voldtekt. Loven gir åpning for straffefriende samtykke til voldtekt, men hva så om «offeret» angrer seg og ikke vil gjennomføre rollespillet?

Her finnes det eksempler fra domstolene der den dominante både er blitt dømt for voldtekt fordi han burde ha skjønt at kvinnen ikke lenger samtykket, samt der «voldtektsmannen» er blitt frifunnet fordi han oppfattet det dit hen at paret deltok i et avtalt rollespill, og han gjennomførte «voldtekten» som avtalt.

Halvor Frihagen understreker at i tillegg til å følge gjeldende lover og regler, er det viktig å etablere god kommunikasjon mellom de som deltar i sexleken. Generelt har han en oppfatning av at de som driver med BDSM ofte er gode til å kommunisere samtykke og grenser.

Enten det er snakk om konvensjonell sex eller BDSM, så er samtykke alfa og omega. Og innebærer sexleken bruk av dominans eller på annen måte et ujevnt maktforhold, så er det fundamentalt viktig at man avtaler et «stopp-ord». Nødbremsen kan være det som skiller opplevelsen fra noe pirrende og fantastisk til et traumatisk overgrep, fra å være et grensesprengende eventyr til en straffbar kriminell handling.