Written by: Trude Larsen
Published:
Last updated:
Sommermånedene byr på mange muligheter til å forsøke nye ting. Noen drar på rideleir i fjellheimen. Noen deltar på Ekstremsportveko på Voss. Cupido har vært på BDSM-camp i Sverige.
Da jeg fikk en telefon fra en venn med forslag om å dra på noe så spesielt som en BDSM-leiruke, trengte jeg ikke så lang tid til å tenke meg om før jeg takket ja. Sommeren er en god tid for nye utfordringer.
Leiren, som arrangeres andre uke i juli hvert år, har mange stamgjester som kommer igjen hvert eneste år. Gården befinner seg langs Bohusläns idylliske kyst. Som nykommer holder man seg litt beskjedent i bakgrunnen mens gamle venner omfavner hverandre i pur gjensynsglede.
Fangekjeller og Ali Babas hule
Vi blir ønsket velkommen av leirsjef Frank, en av flere som i fellesskap eier gården der arrangementet går av stabelen. Han viser oss rundt mens han peker til høyre og venstre. I tillegg til alt man kan forvente å finne på et alminnelig leirsted, finnes en steinkjeller med noe som minner om en fangekjeller, samt et større aktivitetsrom utstyrt nærmest som et torturkammer.
– Alt rigges opp for anledningen, forklarer Frank. – Til vanlig drives gården som leirsted for en mengde ulike grupper.
Derfor skilter de heller ikke med stedsnavn og nøyaktig beliggenhet før etter at deltakeravgiften er betalt. Det kunne i verste fall gå ut over kundegrunnlaget.
Med enkle virkemidler blir den skumle kjelleren omgjort til Ali Babas erotiske hule, med mykt, persisk teppe på gulvet, mengder av levende lys og en diskret skål med kondomer plassert på et bord ved veggen. Men kosen får vente.
I det deilige været setter vi oss ute for en presentasjonsrunde og får en kort orientering om reglene for leiren og leirstedet. Kodeord gjelder til enhver tid; det er slavene som bestemmer hvor langt de vil at leken skal gå, hvem de vil være aktive med, eller om noe lek og aktivitet overhodet skal finne sted. Her presses ingen til noe de ikke ønsker å være med på.
Juks blir straffet
Dersom vi hadde fryktet at vi som var nykommere ville føle oss utenfor, trengte vi ikke å uroe oss lenge. Allerede første dag arrangeres uhøytidlige konkurranser i alt fra eggkasting til rebusløp. Juks er tillatt, men kan til gjengjeld bli straffet dersom det begås av en av de mange erklærte slavene eller slavinnene.
For ordens skyld: Hver deltager velger selv om man deltar som slave eller hersker, og det er tillatt å bytte underveis for den som måtte føle for å prøve ut begge deler. Selv velger jeg å melde meg på i gruppen for dem som liker begge deler, som «switch».
Om vi ikke er tett sammenvevd med resten av gjengen innen den storslagne velkomstmiddagen, blir vi det fort når vi trykkes inn på verdens minste firemannsrom med køyesenger. Dette er neppe leiren for folk som har behov for høy komfort.
Slavinne for en kveld på auksjon
På programmet har det vært skiltet med slaveauksjon, hvilket viser seg å være langt mer variert enn jeg trodde. For her er det aldeles ikke bare slaver som auksjoneres bort; også dominante byr sine tjenester til høystbydende! Hvem skulle ant at det ville være stor rift om å gå av med seieren og vinne en halvannen times behandling med spanskrør og nihalet katt? Andre auksjonerer bort en times fotmassasje eller lignende, langt mer behagelige måter å tilbringe tiden på. Smaken er forskjellig.
Jeg blir betrodd at man kan gi auksjonarius et diskret hint dersom det er noen man svært nødig ønsker å bli vunnet av. Personkjemi er tross alt alfa og omega. Selv føler jeg at den ekstra tryggheten er unødvendig, for alle de tilstedeværende er sympatiske, herlige mennesker jeg har stor sans for. Med denne vissheten tar jeg mot til meg og auksjonerer meg selv som slavinne for en kveld.
Budene skjer ved at man høyner med en krone for hver gang – vi snakker altså ikke om store summer. Likevel er det en velkommen-booster for selvtilliten når man som auksjonsobjekt ser haugen med kronestykker vokse og vokse, uten at det ser ut til at noen vil gi seg. Det var stjerner i øynene til det vakre paret fra Stockholm som endte med å få det vinnende budet på meg og straks ville ta «varen» i nærmere øyesyn.
Kurs i stearindrypp
Følgende dag er satt av til å kunne prøve seg på ulike former for lek og aktivitet som på en eller annen måte kan knyttes til BDSM. Her kan man prøve seg på alt fra bjørkeris til å bli hengt opp etter beina i en innretning som er laget til formålet. Jeg synes stearindrypping høres skummelt ut, og bestemmer meg for at jeg nettopp derfor må utfordre meg selv på det området. Kort sagt går det ut på at den passive parten – slaven eller den underdanige – får varm stearin dryppet over kroppen.
– Slapp helt av, beroliger Svein, som har lang erfaring innen denne teknikken og derfor har fått ansvaret for å la nybegynnere prøve. – Vi begynner med å dryppe stearin fra stor høyde. Du vil ikke oppleve det som særlig varmt, men snarere som litt spennende kiling. Etter hvert prøver vi med kortere avstand, men du bestemmer selv når det er nok.
Alle klesplagg man måtte være redd for, må selvfølgelig av. Jeg synes det å ligge der halvnaken og vente på effekten av varme dråper som stivner på huden er kjempespennende i seg selv. Det tar ikke lang tid før jeg slapper av og begynner å kjenne at dette er noe jeg kan like.
Nybegynnerutprøvingen er lagt tidlig i oppholdet, ikke minst for at alle skal ha en viss formening om hva de går til når de melder seg på Herskap-og-tjenere-dagen, en dag da man får oppleve D/s – også kalt dominans og underkastelse – i praksis. For mange er det allerede opp og avgjort om de stiller som tjenerskap eller herskap. Jeg har telt på knappene helt til det siste, men ender med å være en elegant Madame i dag. Det passer fint, siden jeg da blir vartet opp på hender og føtter, og kan få servert min kjølige drikke uten å foreta meg noe annet enn å vinke litt med hånden.
Tjenerne blir delt i grupper og får delta på kurs i hvordan man skal dekke bord, brette servietter, hvordan servere mat og skjenke vin, og ikke minst; hvordan tiltale herskapet på en proper måte. Siden toger deltakerne ned til en idyllisk og avsidesliggende bukt. Tjenerne har forberedt piknik, og herskapet kan rolig lene seg tilbake i myke puter mens de myser utover sjøen.
Lærverkstedet
Slik sett ble Herskap-og-tjenere-dagen en dag for avslapning for enkelte av oss. Leirledelsen anbefaler dessuten at man tar en fridag i løpet av oppholdet for å dra på sightseeing i Smögen eller bare sole seg og bade. En hel ukes intenst liv med ulike varianter av dominans og underkastelse kan oppleves som en psykisk påkjenning. Da er pauser lurt.
Selv tilbringer jeg hver fristund i Läderverkstaden – leirens medbrakte, fullt utstyrte verksted. Her kan man med god hjelp fra leirens allround håndverker og verkstedleder, Janne, sy i lakk og PVC, lage belter, halsbånd og bondage-mansjetter i lær, og utvalget av materialer er en ren drøm. Til vanlig holder Läderverkstaden til i faste lokaler i Göteborg. Stedet drives etter selvkostprinsippet. Man betaler for materialene man bruker, og kan ellers benytte seg av verktøy de færreste har plass til i kjelleren. Et annet populært sted å hvile ut mellom slagene, er i den vedfyrte badestampen, med plass til 15 om man sitter tett.
Terroristjakten
Selv på leir i ferietiden har døgnet dessverre bare 24 timer. Med frokost klokken ni og festmiddag hver kveld i syvtiden, var det duket for lek og aktivitet til langt ut i de små timer. Middagen var for mange et av dagens virkelige høydepunkter, med fantastiske menyer tilberedt og servert av Master Christer med sine to slavinner og et knippe særdeles dyktige medhjelpere. Med taler, underholdningsinnslag og daglig opplesning fra den svarte straffeboken og den hvite belønningsboken, brøt vi ofte ikke opp fra bordet før i ellevetiden.
Til tross for dette hadde de fleste krefter til å stille opp på «Politi og røver»-lek i skogen, eller terroristjakten, som det svenske vertskapet kalte begivenheten. Dette var en kjærkommen anledning for de underdanige til å ta igjen mot sine overordnede, uten å risikere straff for det etterpå.
Syv dager forsvant som en vind. Blant de siste begivenhetene som gikk av stabelen før avskjedsklemmene og løftene om gjensyn neste år, var kåringen av den blåeste rumpa: Blue Ass Competition, som det ble kalt. Med hederlig omtale og delt andreplass er det ikke utenkelig at medpassasjerene på Strømstad-fergen la merke til at vi var forsiktige hver gang vi satte oss på en stol. Men den risikoen fikk vi leve med, i likhet med blåmerkene som fremdeles var synlige en ukes tid etter hjemkomsten.
BDSM-leiren arrangeres nær Smögen i Sverige den andre uke i juli hvert år. Se leirens hjemmeside for mer informasjon: www.bdsmcamp.se
Leiren, som arrangeres andre uke i juli hvert år, har mange stamgjester som kommer igjen hvert eneste år. Gården befinner seg langs Bohusläns idylliske kyst. Som nykommer holder man seg litt beskjedent i bakgrunnen mens gamle venner omfavner hverandre i pur gjensynsglede.
Fangekjeller og Ali Babas hule
Vi blir ønsket velkommen av leirsjef Frank, en av flere som i fellesskap eier gården der arrangementet går av stabelen. Han viser oss rundt mens han peker til høyre og venstre. I tillegg til alt man kan forvente å finne på et alminnelig leirsted, finnes en steinkjeller med noe som minner om en fangekjeller, samt et større aktivitetsrom utstyrt nærmest som et torturkammer.
– Alt rigges opp for anledningen, forklarer Frank. – Til vanlig drives gården som leirsted for en mengde ulike grupper.
Derfor skilter de heller ikke med stedsnavn og nøyaktig beliggenhet før etter at deltakeravgiften er betalt. Det kunne i verste fall gå ut over kundegrunnlaget.
Med enkle virkemidler blir den skumle kjelleren omgjort til Ali Babas erotiske hule, med mykt, persisk teppe på gulvet, mengder av levende lys og en diskret skål med kondomer plassert på et bord ved veggen. Men kosen får vente.
I det deilige været setter vi oss ute for en presentasjonsrunde og får en kort orientering om reglene for leiren og leirstedet. Kodeord gjelder til enhver tid; det er slavene som bestemmer hvor langt de vil at leken skal gå, hvem de vil være aktive med, eller om noe lek og aktivitet overhodet skal finne sted. Her presses ingen til noe de ikke ønsker å være med på.
Juks blir straffet
Dersom vi hadde fryktet at vi som var nykommere ville føle oss utenfor, trengte vi ikke å uroe oss lenge. Allerede første dag arrangeres uhøytidlige konkurranser i alt fra eggkasting til rebusløp. Juks er tillatt, men kan til gjengjeld bli straffet dersom det begås av en av de mange erklærte slavene eller slavinnene.
For ordens skyld: Hver deltager velger selv om man deltar som slave eller hersker, og det er tillatt å bytte underveis for den som måtte føle for å prøve ut begge deler. Selv velger jeg å melde meg på i gruppen for dem som liker begge deler, som «switch».
Om vi ikke er tett sammenvevd med resten av gjengen innen den storslagne velkomstmiddagen, blir vi det fort når vi trykkes inn på verdens minste firemannsrom med køyesenger. Dette er neppe leiren for folk som har behov for høy komfort.
Slavinne for en kveld på auksjon
På programmet har det vært skiltet med slaveauksjon, hvilket viser seg å være langt mer variert enn jeg trodde. For her er det aldeles ikke bare slaver som auksjoneres bort; også dominante byr sine tjenester til høystbydende! Hvem skulle ant at det ville være stor rift om å gå av med seieren og vinne en halvannen times behandling med spanskrør og nihalet katt? Andre auksjonerer bort en times fotmassasje eller lignende, langt mer behagelige måter å tilbringe tiden på. Smaken er forskjellig.
Jeg blir betrodd at man kan gi auksjonarius et diskret hint dersom det er noen man svært nødig ønsker å bli vunnet av. Personkjemi er tross alt alfa og omega. Selv føler jeg at den ekstra tryggheten er unødvendig, for alle de tilstedeværende er sympatiske, herlige mennesker jeg har stor sans for. Med denne vissheten tar jeg mot til meg og auksjonerer meg selv som slavinne for en kveld.
Budene skjer ved at man høyner med en krone for hver gang – vi snakker altså ikke om store summer. Likevel er det en velkommen-booster for selvtilliten når man som auksjonsobjekt ser haugen med kronestykker vokse og vokse, uten at det ser ut til at noen vil gi seg. Det var stjerner i øynene til det vakre paret fra Stockholm som endte med å få det vinnende budet på meg og straks ville ta «varen» i nærmere øyesyn.
Kurs i stearindrypp
Følgende dag er satt av til å kunne prøve seg på ulike former for lek og aktivitet som på en eller annen måte kan knyttes til BDSM. Her kan man prøve seg på alt fra bjørkeris til å bli hengt opp etter beina i en innretning som er laget til formålet. Jeg synes stearindrypping høres skummelt ut, og bestemmer meg for at jeg nettopp derfor må utfordre meg selv på det området. Kort sagt går det ut på at den passive parten – slaven eller den underdanige – får varm stearin dryppet over kroppen.
– Slapp helt av, beroliger Svein, som har lang erfaring innen denne teknikken og derfor har fått ansvaret for å la nybegynnere prøve. – Vi begynner med å dryppe stearin fra stor høyde. Du vil ikke oppleve det som særlig varmt, men snarere som litt spennende kiling. Etter hvert prøver vi med kortere avstand, men du bestemmer selv når det er nok.
Alle klesplagg man måtte være redd for, må selvfølgelig av. Jeg synes det å ligge der halvnaken og vente på effekten av varme dråper som stivner på huden er kjempespennende i seg selv. Det tar ikke lang tid før jeg slapper av og begynner å kjenne at dette er noe jeg kan like.
Nybegynnerutprøvingen er lagt tidlig i oppholdet, ikke minst for at alle skal ha en viss formening om hva de går til når de melder seg på Herskap-og-tjenere-dagen, en dag da man får oppleve D/s – også kalt dominans og underkastelse – i praksis. For mange er det allerede opp og avgjort om de stiller som tjenerskap eller herskap. Jeg har telt på knappene helt til det siste, men ender med å være en elegant Madame i dag. Det passer fint, siden jeg da blir vartet opp på hender og føtter, og kan få servert min kjølige drikke uten å foreta meg noe annet enn å vinke litt med hånden.
Tjenerne blir delt i grupper og får delta på kurs i hvordan man skal dekke bord, brette servietter, hvordan servere mat og skjenke vin, og ikke minst; hvordan tiltale herskapet på en proper måte. Siden toger deltakerne ned til en idyllisk og avsidesliggende bukt. Tjenerne har forberedt piknik, og herskapet kan rolig lene seg tilbake i myke puter mens de myser utover sjøen.
Lærverkstedet
Slik sett ble Herskap-og-tjenere-dagen en dag for avslapning for enkelte av oss. Leirledelsen anbefaler dessuten at man tar en fridag i løpet av oppholdet for å dra på sightseeing i Smögen eller bare sole seg og bade. En hel ukes intenst liv med ulike varianter av dominans og underkastelse kan oppleves som en psykisk påkjenning. Da er pauser lurt.
Selv tilbringer jeg hver fristund i Läderverkstaden – leirens medbrakte, fullt utstyrte verksted. Her kan man med god hjelp fra leirens allround håndverker og verkstedleder, Janne, sy i lakk og PVC, lage belter, halsbånd og bondage-mansjetter i lær, og utvalget av materialer er en ren drøm. Til vanlig holder Läderverkstaden til i faste lokaler i Göteborg. Stedet drives etter selvkostprinsippet. Man betaler for materialene man bruker, og kan ellers benytte seg av verktøy de færreste har plass til i kjelleren. Et annet populært sted å hvile ut mellom slagene, er i den vedfyrte badestampen, med plass til 15 om man sitter tett.
Terroristjakten
Selv på leir i ferietiden har døgnet dessverre bare 24 timer. Med frokost klokken ni og festmiddag hver kveld i syvtiden, var det duket for lek og aktivitet til langt ut i de små timer. Middagen var for mange et av dagens virkelige høydepunkter, med fantastiske menyer tilberedt og servert av Master Christer med sine to slavinner og et knippe særdeles dyktige medhjelpere. Med taler, underholdningsinnslag og daglig opplesning fra den svarte straffeboken og den hvite belønningsboken, brøt vi ofte ikke opp fra bordet før i ellevetiden.
Til tross for dette hadde de fleste krefter til å stille opp på «Politi og røver»-lek i skogen, eller terroristjakten, som det svenske vertskapet kalte begivenheten. Dette var en kjærkommen anledning for de underdanige til å ta igjen mot sine overordnede, uten å risikere straff for det etterpå.
Syv dager forsvant som en vind. Blant de siste begivenhetene som gikk av stabelen før avskjedsklemmene og løftene om gjensyn neste år, var kåringen av den blåeste rumpa: Blue Ass Competition, som det ble kalt. Med hederlig omtale og delt andreplass er det ikke utenkelig at medpassasjerene på Strømstad-fergen la merke til at vi var forsiktige hver gang vi satte oss på en stol. Men den risikoen fikk vi leve med, i likhet med blåmerkene som fremdeles var synlige en ukes tid etter hjemkomsten.
BDSM-leiren arrangeres nær Smögen i Sverige den andre uke i juli hvert år. Se leirens hjemmeside for mer informasjon: www.bdsmcamp.se
