De skarpe dørene rundt kjønnsmunnen har kanskje begynt å bli bløtere, og trekkes litt til side og tilbake.
Det er jo ikke slik at kvinnekroppen er en kolossal trakt som peker inn mot det mottakende kjønn. Tvert imot, nesten. Kvinnekroppen peker mot alt annet. Hun har deilige søkk i knekken ved hoften, i det litt bløte mavepartiet, i halsgropen, i sine store øyehuler, i sine blussende kinn, i en bydende ungpikemunn. Hun har lokkende høydedrag i sin hjerteformede ende og i sine knoppede bryst. Hun har dragende linjer i sine følsomt trukne lepper, bekranset m...