Jentene må passe seg så skrekkelig

Cupido møter Marie-Anne Ramuz Evensen (63) i Sandvika der hun er lektor i videregående skole. Men ikke lenger i det landsdekkende valgfaget «samliv og seksualitet» som hun selv utviklet allerede i 1986. Det forsvant fra videregående med det såkalte Kunnskapsløftet i 2006. Likevel smetter hun fortsatt både seksualitet og samliv inn i de fleste fagene hun underviser. 




«Ja men herregud, samliv og seksualitet er jo relevant i de fleste sammenhenger», sier hun bestemt og slenger seg ned på kaféstolen så det mørke, krøllete håret spretter rundt hodet.
 
«Jeg tar det for eksempel opp i Samfunnsgeografi når jeg snakker om globale spørsmål som voldtekt i krig kontra voldtekt her hjemme. Da snakker jeg om seksualiteten som vare, seksuelle rettigheter, mødrehelse og barnas trygghet når katastrofen rammer, i tillegg til den seksuelle gleden og mangfoldet slik det kan komme til uttrykk i hele verden.
 
Det er min oppfatning at vi kunne ha denne tematikken med i alle fag der det er relevant og i hvert fall i samfunnsfagene og psykologifagene. Vi må våge å ta den ærlige og seriøse debatten med ungdommene våre», mener hun og det har hun gjort. 

 
«Det handler jo om å gi elevene, disse unge voksne, et best mulig grunnlag for å ha et godt seksualliv på egne premisser resten av livet. For et seksualliv har vi jo alle uansett. Være seg aktivt eller passivt så har vi det jo. Målsettingen må være at det skal være et godt seksualliv også. Det ligger veldig mye god folkehelse i det», mener hun.
 
«Likevel finnes det ingen myndigheter som bevilger penger til nytelse», smiler hun lakonisk og tar en slurk av en dobbel caffè latte, tørker bort melkeskummet fra overleppen og fortsetter tankerekken:
 
«Samtidig finnes praktisk talt ikke begrepet «seksualitet» i læreplanen for videregående i dag. Hvis man søker på Utdanningsdirektoratets nettsider på «seksualitet» i videregående, finner man det i helse- og sosialfag som en liten setning, også finner man det i Antikkens historie, det sier sitt.»
 
Den er fransk og ganske katolsk
Marie-Anne rister på krøllene og blåser oppgitt ut gjennom en delikat, liten nese. Den er fransk. Og ganske så katolsk også. I hvert fall var foreldrene hennes katolske nok til å sende henne på katolsk skole da hun var ung. Det var der kamphanen i henne våknet på den frie seksualitetens vegne.
 
­«Jeg opplevde tidlig urettferdigheten i at vi jenter liksom ikke fikk vite noe om seksualitet. Samtidig kjente jeg jo også på skammen. Dobbeltheten, fasaden, dette strenge kravet til å være en attraktiv jente, men aseksuell samtidig. Du skulle være attraktiv for ekteskap, du skulle lære å være kokett, men aldri seksuell. Det opplevde jeg veldig begrensende i min egen ungdom.
 
Men gjennom studietiden på 70-tallet ble jeg også bevisstgjort gjennom feminismen. Den var frigjørende samtidig som debattene mellom ytterpunktene var interessante. Jeg fant meg nok ikke så veldig til rette i de aller mest radikale feminist-miljøene, men vi diskuterte mye om hva det vil si å være en fri kvinne.
 
Min oppfatning er jo at det blant annet innebærer å få lov til å være erotisk, se på mannen som et seksualobjekt og begjære ham. Jeg så det som min soleklare rett å sminke meg og å begjære en mann, men syntes likevel det var veldig spennende å diskutere hva det egentlig innebærer å være autonom. Vi må jo gi disse begrepene vi bruker innhold. Hva vil det si å være selvstyrende? Dette spørsmålet mener jeg har minst like stor relevans i skolegården i dag som den gang, kanskje mer.»














 
Skal være seksuelle men dydige

Marie-Anne mener nemlig hun ser et backlash utfolde seg blant dagens unge jenter. I forhold til den seksuelle kvinnefrigjøringen vi opplevde på 70-tallet, mener hun denne har tatt et stort tilbakeskritt.
 
«Det er åpenbart for meg at noe har skjedd. Hva det skyldes er mer vanskelig å si, men jeg opplever at det har noe med et perfekthets-ideal å gjøre. Jentene i dag skal være seksuelle men dydige, mens guttene fortsatt får status for å være Don Juan og ligge rundt.
 
Unge jenter i dag er ekstremt stigmatisert når det kommer til kjønn og seksualitet. Har de sex med det som bli ansett som for mange, blir de kalt løs, hore og det som verre er. Og «for mange» er ikke så veldig klart definert, og ikke så veldig mange etter mitt inntrykk. Det interessante er imidlertid at jenter i høy grad stigmatiserer andre jenter», mener hun.
 
«Det er en beinhard sosial kontroll dem i mellom. Det er en videreføring av patriarkatets undertrykkelsesmekanismer på en måte. Når vi diskuterer seksualitet i timene mine i dag så sier jeg noen ganger til jentene at de er med på å opprettholde patriarkatet med denne stigmatiserende adferden og da kvepper de til. De har rett og slett ikke tenkt på det før, at de er del av en struktur og med på å opprettholde et system som i neste omgang undertrykker dem selv. Når de rakker ned på andre jenter, rakker de indirekte ned på seg selv. Jenter risikerer så mye med seksualiteten sin i dag.
 
Et borgerlig backlash
De må passe seg så skrekkelig. Derfor vil jeg gå så langt som til å kalle det et backlash. Jentene skal se veldig like ut, de er svært konforme og det jobbes mye med å holde fasaden. Mange lever generelt etter veldig borgerlige og konservative idealer. Frigjøring og opprør er blitt erstattet med restriktive normer.
 
­Guttene vil ikke at jenta deres skal ha ligget med for mange, noe som kanskje bunner i usikkerhet og redselen for å komme til kort. Men noen kan også være slemme eller se på sex som en del av et eiendomsforhold. På den ene siden er det stigmatiserende å ha for mye sex hvis du er jente, på den andre siden er det stigmatiserende å ikke ha ligget med noen i det hele tatt.»
 
«Du kan ikke være jomfru, men du kan heller ikke være lett på tråden. Det er en smal og trang sti de skal holde seg på. Du kan ikke som jente på videregående i dag si at du ikke har ligget med noen, det går rett og slett ikke. Det har utviklet seg en bred aksept for one night stands samtidig som du altså ikke skal ha for mange av dem. Det har resultert i at jeg tror det nesten er umulig for jenter i dag å si nei,» mener Marie-Anne.
 
Det er mer tut og kjør og gjerne i fylla
«Det er altfor vanlig at jenter forstrekker seg seksuelt, og samtidig risikerer sanksjoner fra andre jenter og gutter om de er seksuelt «bejaende». Sex må jo kanskje egentlig være helt skrekkelig for jenter i dag, og en skikkelig risikosport. Det er ikke noe god sex de har heller slik jeg har inntrykk av det. Det er mer tut og kjør og gjerne i fylla og det er jo ikke noe ålreit. Sex med kjæresten, derimot, det er ok. Det er bare når du er singel at praten går. Og når du er lesbisk eller homofil. Da blir det «de andre» samtalen dreier seg om. Her er læreren viktig slik at alle kan kjenne seg inkludert.»
 
Marie-Anne opplever en enorm interesse blant elevene for å snakke om samliv og seksualitet når hun tar opp dette i undervisningen.
 
«Da jeg underviste i dette som eget fag ville jo ikke elevene hjem etter timen, de ville bare diskutere mer. Det vi snakket om i disse timene ble tema på neste fest. Det handler om at når det tas opp i skolen så legitimerer det at tematikken er viktig og slik er det fortsatt.
 
Når vi snakker om sex og samliv på en mer samfunnsvitenskapelig måte også, får det en helt annen inngang hos ungdommene enn når vi bare snakker om det fra et klinisk helseperspektiv. Da forstår de at dette også er en del av et sosialt system hvor vi kan finne interessemotsetninger og maktkamp. Vil de ha et bedre liv så må de lære om og bli bevisst de normene og rollene de selv kan ha i dette.»
 
De trenger et korrektiv til nettet

Marie-Anne mener at konsekvensen av at undervisning i sex og samliv ble nedlagt som eget fag, er at elevene nå kun sitter igjen med kunnskapen de finner på internett.
 
«Det er mye bra informasjon på internett, men veldig mye dårlig også. Nettet ville de jo brukt uansett, men det er ikke gunstig at det er deres hovedkilde til informasjon om sex og samliv. De trenger et korrektiv og et forum der de kan lufte spørsmål og diskutere med jevnaldrende i et trygt miljø, det ser jeg hos mine ungdommer hver dag.
 
Ungdommer i dag har et generelt godt kunnskapsnivå når det kommer til det elementære, men jeg er overrasket over hvor lite innsikt de har i det kroppslige, hvordan kroppen fungerer i forhold til dette med seksualitet. Det jeg jobbet med i dette valgfaget var jo først og fremst innsikt i egen kropp, seksualitet, følelser og adferd og de sosiale sammenhengene de er en del av.» 

 
Av hensyn til folkehelsa
Marie-Anne mener at sex og samliv må inn i skolen igjen - av hensyn til folkehelsa.
 
«I tretti år har jeg hevdet at dette burde være et obligatorisk valgfag som alle elever bør ta i løpet av de tre årene de går på videregående. De burde selv kunne velge om de vil ta det på første andre eller tredje trinn, men det må tas. Det tror jeg både samfunnet og enkeltindividene ville hatt enormt utbytte av. Undervisning i seksualitet er for eksempel svært godt forebyggingsarbeid når det kommer til voldtekt.
 
De fleste voldtekter i Norge skjer i nære relasjoner. At samfunnet kan tillate at dette foregår er jo egentlig helt hårreisende. Som lærere er vi forpliktet av likestillingsloven og satt til å forebygge vold, da er det viktig at vi får arenaer å gjøre dette på i læreplanen.
 
Jeg kan rett og slett ikke fatte at myndighetene ikke tar dette med seksualitet og samliv mer på alvor.»