Sex på landet

Hun mener den har gode kår på landsbygda, men den har også sine utfordringer. Kanskje mest fordi den ikke blir tatt helt på alvor.

Ellinor Larsdotter Svisdal (58) jobber som helsesøster i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Selv om det er full fart i skiløypene på vinterstid og turistene flommer inn over Dovre på jakt etter utsikt, moskus og villrein på sommeren, så vil nok bondebygda måtte beskrives som mindre urban. Her oppe på fjellet mener Ellinor likevel at seksualiteten har gode kår kontra i byen.
 
«Jeg tror faktisk at seksualitetens kår er bedre på landet. Først og fremst tror jeg at det kommer av at vi «ser» hverandre mer vi som bor på landet. I byene overser man hverandre, man ser hverandre ikke inn i øynene, og skulle du komme i skade for å møte øynene til noen på buss eller trikk risikerer du å få kjeft eller i verste fall få bank.
 
Påvirket av dyrenes brunst
Jeg tror også det har noe med at vi tross alt lever litt tettere inn på naturen. Man er liksom med på naturens opp- og nedturer. Når våren kommer og sevja stiger, så innvirker jo det på oss alle uansett hvor du bor, men jeg innbiller meg at desto nærmere inn på naturen du lever, desto sterkere påvirkes man av naturens puls.
 
Jeg vet for eksempel at folk som jobber med pelsdyr forteller at de blir påvirket av dyrenes brunst. Den som har vært på en revefarm i den mest hektiske brunstperioden vet nok hva jeg snakker om. Lufta dirrer av naturlig kåtskap og da skal man være temmelig kald om dette ikke påvirker ens egen hormonproduksjon,» sier Ellinor og smiler. For ordens skyld kan det jo da nevnes at Oppdal er en av landets største pelsoppdrettskommuner.
 
Selv om seksualiteten har gode kår på landet, så har den også sine utfordringer. Og i følge Ellinor er problemene universelle.
 
«Jeg vil nok si at den største utfordringen for folk, også her ute på landet, er mangel på lyst. Det er liksom ikke lov til å fokusere på det, vi snakker ikke om det, og så fører mangelen på lyst til at andre problemer oppstår; ereksjonssvikt, depresjon og så videre.
 
Dessverre tror jeg vi er alt for lite flinke til å verdsette nytteverdien av et godt sexliv. God sex er en fantastisk kraft som vi må ta på alvor. Det ville gi svært mange mennesker et mye bedre og positivt liv.
 
Sex mer en penetrering
Ellinor er oppvokst på en fjellgård i Sunndal, men flyttet til Oppdal i Sør-Trøndelag da hun skulle begynne på gymnaset. Ellinor er eldst av åtte søsken, hvorpå alle sammen kom til verden i underkant av ti år. Selv om søsknene ble mange etter hvert, hersket det likevel en rimelig streng sexmoral i hjemmet, og Ellinors mor var klar på at samleie var noe som hørte ekteskapet til. Det fikk Ellinor til å fundere på hva slags annen sex man kunne ha før ekteskapet.
 
«Alle» kjenner Ellinor på Oppdal. Hun er nemlig den fargerike, ikke-moraliserende kjerringa som kaller klitoris galatippen, og som synes det er greit at ungdommen har  så mye god og sikker sex de bare kan få, så lenge de selv synes det er ok og kanskje venter en stund med det første samleiet. Ellinor tok etterutdannelse som sexolog bare fordi hun er så nysgjerrig på livet og den livsbejaende kraften hun mener ligger i god sex. Og så synes hun slett ikke at «fitte» passer som skjellord.
 
«Jeg blir forferdelig provosert av jenter som bruker «hore» og «fitte» som skjellsord om hverandre. Jeg blir ofte bedt om å undervise konfirmantene om seksualitet, og da understreker jeg at jentene aldri må føle seg krenket om noen kaller dem en «fitte».
 
Da skal hun stolt reise seg og bekrefte at fitte er faktisk noe hun har, at den er noe hun kan ha det utrolig deilig med, og kan føde barn med. Det er ikke mye som kan slå det,» forteller Ellinor.
 
«Og så forteller jeg både guttene og jentene at det er bare ett eneste organ på menneskekroppen som er skapt kun for nytelse. Det er selvsagt klitoris. Penis kan også brukes til å ha det deilig, men den er også en bruksgjenstand. Klitoris er Guds gave til kvinnen, og en slik gave skal man slett ikke forsmå.»
 
Ble oppringt av magasin
Den frittalende helsesøsteren har også hatt et par runder med «bygdedyret». Da hun som fersk i faget skulle undervise sin første klasse i seksualitet informerte hun dem blant annet om homofili.
 
«Jeg sa blant annet at noen kanskje er født 100 prosent heterofile, mens andre er 100 prosent homofile, og alle vi andre befinner oss ett eller annet sted mellom disse to ytterpunktene. Da ble jeg straks oppringt av en journalist fra et kristent magasin som lurte på om det virkelig var tilfelle at jeg prøvde å overbevise ungdommene i kommunen om at de fleste av dem var homofile.»
 
Ellinor er helsesøster i et ikke altfor stort lokalsamfunn, så hun er forsiktig med å trekke fram eksempler. Men i årenes løp har hun snakket med bade personer som mener de er født inn i feil kjønn, menn som føler de må reise bort for å kunne kle seg i kvinneklær og personer som føler det er problematisk å forelske seg i noen av sitt eget kjønn. Hun forstår at en del mennesker oppfatter dette som tabu.
 
«Samtidig er det slik at når jeg snakker med eldre folk om slike ting så trekker de litt på smilebåndet og forteller at man alltid visste når noen var «sånn». Selv om man visste om det, så gjorde man ikke noe stort nummer ut av det. At det var en kar som jobbet som seterjente hver sommer og to damer levde sammen, var aldri noe problem, så lenge man forholdt seg til de andre uskrevne reglene om sømmelighet og vanlig oppførsel.»
 
Ellinor tror også at mye av det samme gjelder i dagens bygdesamfunn.
 
«Grensene flyttes hele tiden, men jeg tror nok at dersom en mann stiller opp på puben i dameklær så ville det vært tøft for mange. En del ville nok blitt svært provosert og jeg ser ikke bort fra at vedkommende ville fått en omgang juling. Hva han gjør hjemme er en privatsak, og det bryr ikke folk seg så mye om. Kanskje det prates om det, men det er sjeldent snakk om ondsinnet sladder.
 
Ikke lenger bonderomantikk
«Dagens bygdeungdom har også «bed mates», «knullekompiser» og «friends with benefits», akkurat slik vi ser det i byen,» forteller Ellinor. Det er likevel spesielt en trend hun har bitt seg merke i den siste tiden.
 
«Jeg vil nok påstå at det ikke lenger er spesielt ok å være forelsket. Man er ikke forelsket, men man har sex sammen likevel. Det er i alle fall det som er anerkjent blant de unge. Når jeg spør jenter om de har kjærester så har de ikke det, men de er sammen med gutter og de har også sex med dem. Når jeg så spør om de egentlig skulle ønske det var noe mer eller at de håper at de blir kjærester etter hvert så er det mange som bekrefter dette. Jentene bruker kjønnet sitt for å komme i kontakt og holde på en gutt, men mange håper likevel at det vil utvikle seg til noe mer på sikt.
 
Jeg prøver å formidle at de begynner i feil ende. Se på dyrene, bruker jeg så si. Se hvordan de bruker tiden på kurtise og flørting. Det at vi oftere og oftere hopper over dette stadiet tror jeg fører til at vi går glipp av en hel dimensjon når det gjelder menneskelige relasjoner.
 
Når det gjelder guttene så forteller jeg dem ofte hva de gamle kineserne sier: Elsk din ene kvinne som hun var 35 kvinner, ikke ha sex med 35 kvinner som om de var bare én. En god elsker klarer å variere sitt sexliv med en kvinne slik at man finner fram til mange forskjellige variasjoner, en dårlig elsker harver over alle kvinner på én og samme måte, noe verken mannen eller kvinnene har særlig glede av.
 
Cupido som terapi
Når det gjelder å få et bedre sexliv så tror helsesøstera på å bryte et mønster.
 
«Jeg spør ofte folk som kommer i parterapi hvor ofte de kysser. Et kyss er ikke et samleie, men for mange er det å gi hverandre et kyss mye mer intimt enn det å ha sex med penetrering. Det er snakk om å hente fram lysten og vise hverandre at man liker hverandre, tenner på hverandre og er glad i hverandre. Og det betyr ikke at man hele tiden skal ende opp i senga og ha samleie,» forsikrer Ellinor.
 
Hun råder også noen par til å være avholdende når det gjelder samleier.
 
«Før sa vi ofte at man ikke skulle ha sex på tre måneder. Så rigide er vi ikke nå lenger, men man kan likevel kjenne på lysten og savnet en stund for å finne tilbake til hverandre. Og som jeg kom frem til etter min mors mange formaninger, at sex er det da virkelig så mye mer enn samleie; man kan dusje sammen, kose, kline, ta på hverandre og kjenne på lysten i seg.
 
Ellinor forteller at hun ofte bruker det å kjøpe og abonnere på Cupido som en del av sin terapi.
 
«Det gjør jeg rett og slett fordi det er snakk om å dele seksualitetens gleder som likeverdige parter. Det er fantastisk at et blad understreker at det er ingen som skal være objektet, men at vi alle er subjekter.
 
Vi oversvømmes av sex i det offentlige rom for tiden, «alle» skal skrive om sex, men det blir ofte bare veldig påtrengende og overfladisk. I det private rom tror jeg det bare blir mindre og mindre sex, vi har rett og slett ikke tid og overskudd til å ta ut verdien av et godt sexliv. Dette gjelder både på landsbygda og inne i byen. Skjønt, det kan jo hende at det er noen bønder som får lurt seg unna midt på dagen, når ungene er vel avgårde på skolen og fjøset er unnagjort, sier Ellinor og smiler.