Nytt nummer ute nå!
Med renessansens økende interesse for åndslivet i antikken, ble også det erotiske liv blant de før-kristne guder på Olympen en viktig del av de store renessansemalernes motivvalg. François Boucher (1703 – 1770) var en av de mange som malte Leda og svanen, inspirert av den greske sjefguden Zeus som begjærte Leda i en svanes skikkelse.

Erotikk som motor i europeisk åndsliv

Publisert: 01.12.2018 kl. 23:07 | Oppdatert: 01.12.2018 kl. 23:07

Fra renessansen til nazismen var erotikken en motor for det frie åndslivs utvikling i Europa. Derfor var det så viktig både for geistlige og verdslige makthavere å undertrykke den.
Gjennom de siste 500 år av den europeiske kulturhistorien har friheten til å utøve erotisk kunst alltid vært en viktig del av åndsfriheten. Det begynte med renessansen som åpenbarte et demrende håp om en ny tid etter middelalderens prestestyrte mørke.
 
Inspirert av tidens store tenkere, vitenskapsmenn og oppdagere, ser vi at kunstnerne mister interessen for himmelstrebende helgenbilder og heller maler mennesker av kjøtt og blod. Med renessansens økende interesse for åndslivet i antikken, ble også det erotiske liv blant de før-kristne guder på Olympen en viktig del av de store renessansemalernes motivvalg.















 

»German Album«, ukjent tysk kunstner. Fra serie med tyve
akvareller av samme kunstner fra 1930.
© Döpp Collection
 
På høyden av denne epoken, i tråd med den rike oppblomstring av det urbane liv, dukket det opp et stort antall mer eksplisitte seksuelle tegninger i Italia. Men friheten hadde sin pris. Pietro Aretino, forfatteren av det mest berømte av de illustrerte erotiske bokverk på 1500-tallet, var ikke den eneste kunstner som måtte rømme fra Roma for å unngå å bli brent som kjetter av inkvisisjonen.

Med trykkekunsten mistet også den erotiske kunsten, som tidligere stort sett hadde vært forbeholdt aristokratiet, sitt eksklusive preg.

Rokokkostilen var inspirasjonskilden for erotisk kunst de neste 200 år. Nå var det spesielt franske kunstnere, som med sine graverte bokillustrasjoner, førte den erotiske tradisjonen videre. Og med trykkekunsten mistet også den erotiske kunsten, som tidligere stort sett hadde vært forbeholdt aristokratiet, sitt eksklusive preg. Graveringene kan derfor sies å ha endret kunsten i det attende århundre på samme måte som fotografier gjorde i det tjuende.
 
Erotiske og ”skandaløse” romaner dukket opp i illustrerte pocketversjoner, og i mange tilfeller ble illustrasjonene mer populære enn selve teksten. Men det er verdt å merke seg at kunstnerne som regel valgte å fremstille kvinnekroppene nakne, mens menn ofte beholder klærne på. Sex mellom menn ble ansett å være i strid med de seksuelle normene, så illustrasjoner av dette fantes kun i den litterære undergrunnen.
 
Den nye libertinske litteraturen var hovedsakelig antigeistlig. Den libertinsk-materialistiske filosofien angrep de moralske bastioner den mente var ansvarlig for seksuell undertrykkelse, og i særdeleshet moralelementene i den katolske kirken. Det er derfor ikke overraskende at man finner klosteret som åsted for mange erotiske fortellinger.

Rokokkoperioden var også en tid for ”farlige forbindelser” og den kalde lidenskapen formidlet av Marquis de Sade.

Sunn fornuft og erotisk nytelse var blant de sentrale mål, og det er ingen tvil om at den raske spredningen av opplysningstidens filosofi til dels skyldes pornografiske bokverk der den seksuelle orgie ofte ble erstatningen for den religiøse messe.
 
Rokokkoperioden var dog også en tid for ”farlige forbindelser” og den kalde lidenskapen formidlet av Marquis de Sade. Formelen for historiene hans er enkel: Det finnes ingen Gud, dyd fører til ulykkelighet, og laster fører til glede og triumfer. Prisen han måte betale var 27 år i fengsel. De Sades erotiske historier er senere blitt tolket som en massiv kritikk av de geistlige og herskende klasser.
 



This article was first publised in Cupido magazine 4/2009.
Relaterte gallerier