«Han kom nærmere, begynte å såpe henne inn. Masserte skuldrene, brystene. Bevegelsene var varsomme, som kjærtegn. Han strøk henne langs innsiden av lårene, hun åpnet seg for ham, flyttet knærne litt fra hverandre»
Jeg orker ikke mer! ropte hun irritert. Hun skimtet så vidt ryggen til Ivar foran seg i tåkehavet. Han gjorde ikke tegn til å snu seg.
De hadde gått i flere timer. Hun var gjennomvåt. Alt hun så var tåke og fjell, tåke og fjell. «Ivar!» ropte hun igjen. «Kan du ikke se på kartet en gang til?»
Han stoppet, tok ned hetta på regnjakka og ventet på henne. «Jeg har vært her før, ikke sant?» sa han da hun var kommet opp på siden av ham. «Rett over neste åskam kan vi se hytta. Toppen en halv time ig...
