«Pust,» hvisker hun mens hun retter seg opp og tar et skritt bakover i rommet. «Du må puste, vet du, ellers forsvinner du for meg.»
Han satte seg ned på en stein og fant fram kartet. Skulle ønske han kunne ta av seg støvelen et lite øyeblikk, men visste at hvis han gjorde det ville han aldri få den på igjen. Ankelen hadde hovnet voldsomt opp da han satte foten ned i et hull mellom to steiner og snublet. Han håpet å slippe å sove ute til natten, men med den farten han holdt nå trodde han ikke at han ville nå fram til folk før det ble mørkt....
