Nytt nummer ute nå!
«Girl in love» - Testosteronnivået i blodet er forbundet med hyppigheten av seksuelle tanker - både hos unge gutter og jenter. | © ARTEMENKO VALENTYN / Shutterstock / NTB scanpix

Rasende hormoner

Publisert: 01.10.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 01.10.2017 kl. 19:06

Det engelske uttrykket raging hormones gir en god forklaring på hvorfor puberteten kan oppleves stormfullt både for de unge og omgivelsene deres.
Raging hormones - hormoner som raser/rasende hormoner.

Hormonene som påvirker seksualiteten i puberteten er stort sett de samme som var virksomme i barneårene og som fortsetter å være det også i voksen alder.
 
I puberteten er den hormonelle balanseendringen mer fremtredende enn i noen annen fase i den seksuelle livssyklusen.

I overgangen fra barn til voksen skjer en kompleks endring i koppens hormonbalanse. Det er denne balanseendringen som styrer den pubertale utviklingen i kroppen og som etter hvert bidrar til at seksuell opphisselse oppstår. I puberteten er denne hormonelle balanseendring mer fremtredende enn i noen annen fase i den seksuelle livssyklusen.

Pubertetsutviklingen settes i gang av hypothalamus, som ligger i mellomhjernen, og hos det kjønnsmodne mennesket inngår hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene i et selvregulerende system som fastholder en bestemt konsentrasjon av kjønnshormoner i blodet.































 
Der er den, hypothalamus, som kjører det hele i gang når den forstår at tiden er inne.
© Sebastian Kaulitzki / Shutterstock / NTB scanpix

Dette vil si at puberteten starter i hjernen. Hypothalamus produserer et hormon som får hypofysen til å skille ut to viktige hormoner (gonadotropiner), luteniserende hormon (LH) og follikelstimulerende hormon (FSH). Disse to hormonene, som også kalles overordnede kjønnshormoner, virker på gonadene (eggstokker og testikler), derav navnet gonadotropiner.
 
Det er utskillelsen av kjønnshormoner som fører til at kroppen endrer seg drastisk på kort tid.
 
Gonadotropiner stimulerer gonadene til å skille ut de egentlige kjønnshormonene, henholdsvis testosteron, østrogen og progesteron. Det er utskillelsen av kjønnshormoner som fører til at kroppen endrer seg drastisk på kort tid.
 
Kjønnshormonene i blodet virker deretter hemmende på hypothalamus og hypofysen inntil konsentrasjonen i blodet blir for lav, hvoretter prosessen gjentar seg. Det har vist seg at denne mekanismen også fungerer hos barnet før puberteten. Hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene er fullt funksjonsdyktige, men hypothalamus er da så følsom for kjønnshormonenes hemmende virkning at det bare skilles ut forsvinnende små mengder hormon fra kjønnskjertlene.
 
Frem mot puberteten blir hypothalamus gradvis mindre følsom, og derfor økes utskillelsen av kjønnshormon langsomt inntil hormonkonsentrasjonen i blodet blir så høy at kjønnsmodningen begynner. Det er ikke klarlagt hvorfor hypothalamus' følsomhet for kjønnshormonene avtar. Man har funnet en tidsmessig sammenheng mellom den kroppslige utvikling for øvrig (blant annet barnets skjelettalder) og pubertetens inntreden, men noen årsakssammenheng er ikke påvist.
 
Hormoner organiserer kjønnsretning og aktiverer pubertet og fertilitet.

Ordet hormon kommer av det greske ordet hormao, som betyr å sette i bevegelse eller oppildne. Hormoner skilles ut fra forskjellige kjertler, fraktes med blodet og påvirker celler andre steder i kroppen. Hormonene kontrollerer viktige funksjoner som blant annet vekst, stoffskifte, blodsukkernivå, fettlagring, reproduksjon og seksualitet.

Produksjonen av kjønnshormoner varierer gjennom livet, fra fosterliv til barneår via pubertet og ungdom til voksenlivets fruktbare periode og til slutt overgangsalder og alderdom. Fra fødselen og i de første levemåneder/-år er kjønnshormonene først og fremst organiserende. Det vil si at de styrer utviklingen av kroppen i mannlig eller kvinnelig retning.















 
Hormonene styrer utviklingen av kroppen i mannlig eller kvinnelig retning.
© Ben Welsh/Corbis/NTB scanpix (42-46178421)

I puberteten, men også senere i livet er kjønnshormonenes virkning i det vesentlige aktiverende, som for eksempel kroppshårsaktivering, brystvekst, initiering og regulering av menstruasjonssyklus og produksjon av egg og sædceller.

Verken de organiserende eller aktiverende virkningene av kjønnshormoner skjer etter enkle årsak-virkning-prinsipper. Det foregår komplekse samspill med andre kroppskjemikalier som modifiserer, forsterker, befordrer, forsinker eller blokkerer den hormonelle virkningen.


KJØNNSHORMONENE SOM ER AKTIVE I PUBERTETSTIDA

Follikelstimulerende hormon (FSH)
Sammen med det andre gonadotropine hormonet LH er det nødvendig for den reproduktive funksjonen. Stimulerer modning av eggstokkfollikel og østradiol syntese som er ansvarlig for brystutvikling.

 
MENSTRUASJONSSYKLUS
Hormonnivå under eggløsningen















 
Dag i menstruasjonssyklus
 
Hormonene som aktiveres i løpet av puberteten blir det
viktigste drivstoffet i kvinnens menstruasjonssyklus.
© Designua / Shutterstock / NTB scanpix
 
Luteiniserende hormon (LH)
Sammen med det andre gonadotropine hormonet, FSH, er det nødvendig for den reproduktive funksjonen. Hos kvinner utløses eggløsningen av en plutselig stigning i LH-konsentrasjonen. En av virkningsmekanismene til p-piller er at tilførsel av progestin fører til negativ feedback på hypofysen, slik at LH-produksjonen forsvinner, og eggløsningen hemmes. Etter eggløsningen stimuleres det gjenværende gule legeme (corpus luteum) av LH til produksjon av progesteron. Hos mannen, hvor LH også kalles interstitialcellestimulerende hormon (ICSH), stimulerer det leydigceller i testikkelen til testosteronproduksjon.
 
Leptin
Dannes i fettvev og har stor betydning for å starte pubertetsutviklingen. Økt mengde av leptin fremmer puberteten hos overvektige barn, mens lave menger, som ved anoreksi, forsinker eller hindrer den.
 
Fertilitetshormonet - Progesteron
Produseres hovedsakelig av eggstokkene, men også av binyrene fra det tidspunkt den unge kvinnen begynner å bli fertil. Progesteron spiller en viktig rolle for normal menstruasjonssyklus og fremmer svangerskap og fostervekst ved å legge forholdene best mulig til rette i livmoren for at et befruktet egg kan vokse og gro. Små mengder progesteron produseres også i testiklene og binyrene hos gutter, da dette hormon inngår som en del av produksjonen av androgener og kortikosteroider.

Hormonet for seksualdrift og lyst - testosteron
Testosteron, virker gjennom androgene reseptorer (i det limbiske system (samlebetegnelse på de utviklingshistorisk eldste delene av storhjernen) og i andre områder av hjernen) og forklarer sannsynligvis noe av forandringene i tankemønsteret hos pubertale ungdommer – spesielt de tanker som styrer samspill med andre, seksualitet og romantikk. Økning av testosteron virker inn på vekst i muskelmasse og gir økt seksuell lyst hos både gutter og jenter. Testosteronnivået i blodet er også forbundet med hyppigheten av seksuelle tanker hos unge gutter og jenter. 
 
Fruktbarhetshormonet østrogen
Puberteten starter for jenter når hjernen sender ut signaler som får eggstokkene til å produsere det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Østrogen/østradiol gjør at brystene vokser, hofter blir bredere og eggstokker/kjønnsorganer vokser og blir kjønnsmodne.  Østrogener er også viktige for gutters utvikling, og påvirker vekst og modning hos begge kjønn.
 
 
Denne artikkelen om pubertetens hormoner er én av Marina Manuela de Paolis åtte artikler i et Cupido-tema om pubertet. I hoverartikkelen finner du lenker til de øvrige artiklene i temaet:
 
Puberteten er en tid som kan være både til gavn og besvær for utvikling av mestringsevne, selvaktelse og god helse.
 
 
Les også Marina Manuela de Paolis oversikt over hormonenes rolle i kvinnens overgangsalder (fra hennes Cupido-tema om overgangsalderen):

Kjønnshormoner til besvær
Samspill mellom hormoner og andre kjemikalier kan forklare hvorfor kvinner kan være humørsyke og at deres seksualliv er mer mangfoldig og komplisert enn menns.


Les også:
Testosteronbehandling
kan få gnisten tilbake i sexlivet

Men det er verken snakk om «quick fix» eller mirakelkur.


Oksytocin - Kjærlighetshormonet
Oksytocin utløses ved berøring, kos og seksualitet og er derfor et viktig bidrag til å føle trygghet og nærhet.


Allerede hormonelt tilfredsstilt
Gravide og nybakte mødre er så stappfulle av «kjærlighetshormonet» oksytocin at de er godt forsynt og vel så det med alt som har med sex og seksuelle følelser å gjøre.


Du finner mer pubertetsstoff i Cupidos arkiv:
Livssyklus / Pubertet
Blir din naturlige nysgjerrighet, lyst og glede møtt med positiv forståelse i puberteten, får du en kickstart på et godt seksualliv som voksen. 


Denne artikkelen er ikke publisert i bladet Cupido, bare i Cupidos nettutgave.