Nytt nummer ute nå!

Klitoris: En historie om interessekonflikt

Publisert: 10.02.2018 kl. 00:00 | Oppdatert: 02.11.2018 kl. 17:02

Forfatter: Anette Lohne Krømko, Even Tyr Bjerkeli og Linn Heier
Mange har ment noe om klitoris opp gjennom tidene. De fleste var menn. Og de var mest opptatt av at både klitoris og resten av kvinnens kjønnsorgan egentlig var en ufullendt versjon av mannens genitalia.

2. århundre
Claudius Galen (130–210 e.Kr), gresk lege, anatom og filosof, som i følge Wikipedia anses som en av de mest innflytelsesrike legene gjennom alle tider, sier at alle deler av mannens genitalier er å finne hos kvinnen, bare i motsatt form: «Vend kvinnens utover, vend innover, så å si, og brett mannens (kjønnsorganer) dobbelt, så finner du det samme hos dem begge.» Ideen var at mennesket var ett kjønn, og at kvinnen var den ufullendte versjonen av mannen som var idealet.


Claudius Galen
Mente klitoris var
speilbilde av penis





I følge den amerikanske sexologen og historikeren Thomas Walter Laqueur var denne modellen, «ett kjønn/én kropp», dominerende fra den klassiske antikken og helt til slutten av det 17. århundre.

6. århundre
Aetius of Amida, egyptisk lege, etterlater seg kunnskap om at klitoridektomi, en form for kjønnslemlestelse der den ytre delen av klitoris fjernes delvis eller helt, var en vel utprøvet behandlingsform i legestanden fra allerede det 6. århundre og ble anbefalt i tilfeller med en forstørret, eller tumerøs klitoris.

13. århundre
Ikke navngitte leger (som ikke ble berømmet) forstår at kvinner har seksualdrift og gir dem råd om å utløse sin seksuelle frustrasjon ved hjelp av dildoer. På 1500-tallet råder leger gifte hysteriske kvinner til å oppmuntre sine ektemenns lyst.

1487
Heinrik Kramer, tysk katolsk prest, beskriver i en avhandling om hekseforfølgelse, Malleus Maleficarum, Heksehammeren, den oppsvulmende klitorisen som djevelens spene og derfor et bevis på hekseri.

1545
Charles Estienne, forfatter og pioner innen utviklingen av anatomi som vitenskap i Frankrike, utfører en disseksjon av klitoris ogbeskriver den som kvinnens«skamfulle del».









Realdo Colombo (venstre) og Gabriele Falloppio trodde
begge de oppdaget klitoris.


1559
Renaldo Colombo, italiensk kirurg og professor i anatomi, hevder at han har oppdaget klitoris, men hans etterfølger ved universitetet i Padoa, Gabriele Falloppio mener at det var han som oppdaget den.

Den danske 1700-tallsanatomen Kaspar Bartholin mente de begge var i overkant forfengelige i sine «oppdagelser» siden klitoris hadde vært kjent siden det 2. århundre. Denne «oppdagelsen» kunne ha vært fatal, eller i hvert fall truende, for den antikke forestillingen om «ett kjønn/én kropp», da kvinnen strengt tatt ikke kunne ha en penis på innsiden (av vagina) og i tillegg ha en liten analog til penis på utsiden.

1671
Jane Sharp, engelsk jordmor, beskriver i sin bok The Midwives Book: or the Whole Art of Midwifry Discovered, vagina som den speilvendte penis, og to sider senere nevner hun klitorisen som den kvinnelige penis: «den vil stå og falle og gjøre kvinner så lystige at de nyter kopulering».

1672
Reinier de Graaf, nederlandsk lege og anatom som bidro med viktig viten om reproduktiv biologi, kritiserer sine forgjengere og hevder at i hver eneste disseksjon de har utført, så har klitoris vært tydelig, både synlig og følbar; «Vi er ekstremt overrasket over at enkelte anatomer ikke nevner denne kroppsdelen med ett ord, som om den ikke eksisterer i naturens univers.» Reinier de Graaf utarbeidet den til da mest omfattende rapporten om klitoris’ anatomi.

1844
George Ludwig Kobelt, tysk anatom, publiserer sin bok Die männlichen und weiblichen Wollust-Organe des Menschen und einiger Säugetiere («De mannlige og kvinnelige organene for seksuell opphisselse hos mennesket og enkelte pattedyr »), der han lanserer en teknikk for å injisere blodkarene i klitoris slik at man inngående kan studere et organ som vanligvis er svært vanskelig å eksaminere post-mortem. Han begynte med denne teknikken å beskrive med stor nøyaktighet klitoris’ struktur og funksjonalitet, og hevder med begrunnelse i klitoris’ erektile vev, samt dets blod og nervetilførsel, at primærfokuset for seksuell nytelse – hos både mennesker og andre pattedyr – var i glans klitoris, den presise analoge til glans penis. Dermed gjorde han det tydelig at det er nytelsesfunksjonen i klitoris
som gjør at kvinner ønsker seksuelt samkvem til tross for faren for graviditet og prøvelsene ved morsrollen.


Georg Ludwig Kobelt
Oppdaget at klitoris er for
nytelse.





Vagina var i følge Kobelt så utførlig undersøkt at han ikke gav den stor oppmerksomhet, men poengterte likevel at vagina spilte en minimal rolle i den genitale orgasmen. Dette fordi det var så få nerver tilsluttet vaginaltrakten. Kobelts bok var langt på vei den mest detaljerte beskrivelsen av klitoris noensinne publisert, men den endret likevel ikke stort på allerede etablerte syn på klitoris og onani. Et tidligere fransk medisinsk leksikon, derimot, kom til mange av de samme konklusjonene: Klitorisen er lik penis i sin form og struktur, og nyter en utstøkt følsomhet, hvilket gjør den svært mottakelig for misbruk. Forfatteren av dette innlegget tar sterk avstand, i motsetning til enkelte av sine kolleger, fra å stimulere klitoris for å kurere visse lidelser, som katalepsi (tilstand med stivhet i musklene som gjør at man kan bli «fiksert» i unaturlige eller ubekvemme stillinger).




Isaac Baker Brown
Amputerte klitoris
for å kurere
hysteri.






1866
Isaac Baker Brown, engelsk gynekolog og obstetriker, fremstår som en viktig person i klitorisens historie. Han ble på mange måter et symbol for den rådende tankegang i sin tid, og en syndebukk for en praksis som ble vanskelig for legestanden i viktoriatiden å forsvare for allmennheten, da han ga ut sin bok om klitoridektomiens helbredende muligheter. Brown fulgte en teori om at klitoridektomi kunne kurere epilepsi, katalepsi, hysteri og sågar skilsmisse. Klitoris var i viktoriatiden sett på som et uviktig organ, men paradoksalt også som årsak til en lang rekke sykdommer og symptomer, Da Brown ga ut sin bok gjorde han en praksis synlig som var vanskelig å forsvare, og i en påfølgende rettssak ble det også sagt at denne praksisen ikke var ønskelig å beskrive for allmennheten. Det er et poeng at klitoridektomi som behandlingsform ikke nødvendigvis ble kritisert, men at grunnlaget for operasjonen var tvilsom og at publiseringen av boken var problematisk med tanke på allmuen. Etter rettsaken ble Brown uglesett av sine egne og døde kort tid etter.

1904
Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, hevder at det er én klitorisorgasme og én vaginal orgasme. Klitorisorgasmen er den umodne pikens orgasme, mens den vaginale orgasmen er den som friske modne kvinner får. Disse antakelsene blir spredt rundt i den vestlige verden som sannheter, og til tross for at de er tilbakevist, påvirker de fortsatt den vestlige seksualkulturen.




Sigmund Freud
Hevdet at klitorisorgasmen
er den umodne pikens
orgasme.





1924
Prinsesse Marie Bonaparte av Hellas og Danmark representerer en større grad av seksualpositivisme da hun frustrert over sitt utilfredse sexliv, eller mer konkret, sine vansker med å få orgasme under samleie, fremsetter en teori om at klitoris er plassert for langt unna skjeden. Hun setter i gang sammen med noen legevenner og en linjal å måle avstanden mellom skjedeåpningen og klitoris på 243 kvinner. Hennes funn er at dess lengre unna skjedeåpningen herligheten er, dess vanskeligere er det for kvinnen å oppnå orgasme under samleiet.




Prinsesse Marie Bonaparte
Målte avstander med linjal.






1947
Charles Maya Goss, redaktør for det verdensledende anatomiske atlas Gray’s Anatomy, redigerte klitoris bort fra det som ble omtalt som verdens beste anatomiske fremstilling.





Alfred Kinsey
Mente klitoris er
sentrum i kvinnens
nytelse





1953
Alfred Kinsey hevder i The Sexual Behavior In The Human Female, at vaginalt samleie ikke er den beste måten for kvinnen å bli tilfredsstilt, men at klitoris er sentrum i kvinnens nytelse. Kinsey-rapporten ble starten på en seksuell kvinnefrigjøring på slutten av 60-tallet, hvor kvinner ble bevisst sin manglende kunnskap om egen kropp og seksualitet. I kjølevannet av prosesser som kampen for fri abort og prevensjon, kom også kvinneseminarer og bøker om kvinners kropp og seksualitet.

1966
Masters & Johnson, forskningsteam bestående av William Masters og Virginia E. Johnson som sto for banebrytende forskning på menneskelig seksualitet, diagnostisering og behandling av seksuelle lidelser og dysfunksjoner i årene fra 1957 til 1990-tallet, bekrefter at vaginalorgasmen er analog med klitorisorgasmen sett i lys av den seksuelle responsen.

1968
Betty Dodson, amerikansk kunstner, seksualpoitiv feminist og etter hvert sexrådgiver, har sin første kvinnelige erotiske kunstutstilling i New York. Etter sin skilsmisse i 1965 hadde hun startet sin søken etter egen seksualitet, og er nå ansett som en pioner når det gjelder kvinners seksuelle frigjøring. Hennes første bok«Liberatingmasturbation» (1974) blir en feministisk klassiker. Den neste, «Sex for one», inneholdt også flere av hennes tegninger av kvinnelige vulvaer, og viser hvor forskjellige kvinners vulvaer og klitoriser kan se ut. Dodson er også kjent for å holde orgasmeworkshops for kvinner, hvor kvinner lærer gjennom praksis hvordan de kan stimulere klitoris med vibrator til orgasme.



Betty Dodson
I krig mot G-punktet







«Jeg er i krig! Jeg er i krig mot G-punktet! Det eksisterer ikke. Når vi endelig klarte å få klitoris ut av skapet på 60- og 70-tallet så kommer altså disse bakstreverske teoretikerne på 80-tallet og stapper den kvinnelige seksualiteten inn i fødselskanalen igjen, der den ikke har noe å gjøre. Dette er et enormt tilbakeskritt for den seksuelle frigjøringen», hevder Betty Dodson i et intervju med Lene Wikander
i Cupido 9/2011.


1998
Helen O’Connell, australsk professor i urologi, kartlegger ved disseksjon endelig klitorisstrukturen og finner at den ikke bare er langt
større enn hva man tidligere hadde trodd, men at den har to til tre ganger så mange nerveender enn hva penis har. Året etter tar dr. Pierre Folders og dr. Odille Buisson det første 3D-ultralydbildet av hele strukturen.



Helen O’Connell
Oppdaget de skjulte deler av
klitoris







2017
Store Medisinske Leksikon gir ved inngangen til året følgende beskrivelse av klitoris i sin nettutgave: «Klitoris, del av de kvinnelige kjønnsorganer, et avlangt, 1–2 cm langt svamplegeme som utviklingsmessig tilsvarer den ytterste delen av mannens penis, og er utstyrt med tallrike genitalfølelegemer og nerveforgreninger. Berøring av klitoris har derfor betydning for kvinnens seksuelle stimulering.» 22. januar publiseres følgende oppdaterte versjon: «Klitoris, del av de kvinnelige kjønnsorganer, tilsvarer utviklingsmessig mannens penis, og er som denne hovedsakelig dannet av erektilt vev. Den ca. 1 cm lange fremre, synlige delen (glans clitoridis) er delvis dekket av en hudfold som er dannet av forbindelsen mellom de små kjønnsleppene.
Klitoris er rikelig utstyrt med sensoriske nerveender og kan svulme opp ved seksuell stimulering.»


Artikkelen er en redigert versjon av en del av en eksamensoppgave ved det to-årige sexologistudiet ved Universitetet i Agder i mars 2017. Forfatterne Anette Lohne Krømke, Even Tyr Bjerkeli og Linn Heier, er henholdsvis psykoterapeut, sykepleier og MST terapeut.



 


This article was first publised in Cupido magazine 1/2017.