«Direkte fra fryseren,» sier du, og uten å nøle legger du dem oppå brystvortene, én på hver.
Martin sitter på en helt vanlig spisestuestol rett overfor meg. Selv halvt sitter, halvt ligger jeg i den spesielle stolen. Det er helt stille i stuen. Vi snakker ikke sammen. Utenfor kjører det en bil forbi, en gutt roper høyt og et par jenter fniser.
Følelsen av nakenhet overmanner meg på en fremmed måte. Her sitter vi, to voksne mennesker som har kjent hverandre i årevis. Han kjenner kroppen min og jeg kjenner hver eneste centimeter av hans,...
