Written by: André Lorentsen, NTB
Published:
Last updated:
Politijuristene forteller om dyp frustrasjon og misnøye i en fersk evalueringsrapport om politireformen fra Difi.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har på oppdrag fra Justisdepartementet evaluert politireformen, tre år etter at den ble iverksatt. Evalueringen avdekker store problemer innad i politiet, skriver Rett24. Rapporten tar til orde for stans av nye reformer og oppgaver.
«Uten at det skapes forståelse og motivasjon for endringene, vil reformen ikke lykkes», heter det blant annet i evalueringen.
Difi konstaterer etterforskningskapasiteten var den samme i 2018 som i 2013. I samme periode har budsjettet til politiet skutt i været.
En av årsakene er ifølge rapporten at nye funksjoner og reformaktiviteter legger beslag på store ressurser. Difi trekker også fram at det mangler erfarne etterforskere. Årsaken er blant annet at lukrative tillegg i operativ tjeneste lokker etterforskerne bort. I rapporten anbefaler Difi at det blir like attraktivt å søke seg til etterforskning som til operative oppgaver.
Leder av Politijuristene i Juristforbundet, Are Skjold-Frykholm, mener reformen er en av årsakene til at juristene i høst gikk inn for å skille påtale ut fra politiet.
– Slik jeg ser det, er landsmøtevedtaket et uttrykk for dyp frustrasjon og misnøye hos påtalejuristene. Politireformen har blant annet medført økt arbeidsbelastning for påtalemyndigheten, mindre fokus på kvalitet og mer på måltall, lengre reisevei i arbeidssammenheng, tyngre arbeidsprosesser, mindre innflytelse over egen arbeidshverdag, samt økt avstand til øverste leder, sier Skjold-Frykholm til Rett24.
Difis statusrapport beskriver fjoråret som krevende:
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker økte fra 96 til 101 dager. Det er det samme nivået som i 2014.
Den største økningen gjelder seksuallovbrudd. Fra 2017 til 2018 økte antallet ikke påtaleavgjorte saker som var eldre enn tre måneder med 4,4 prosent. En av fem saker er eldre enn 12 måneder.
Direktoratet anbefaler at ambisjonsnivået i reformen revurderes, slik at det samsvarer med politiets ressurser og nye oppgaver og krav.
Prosjektleder Vivi Lassen i Difi utdyper dette slik:
– Sett i lys av ambisjonene og slik ressurssituasjonen er, så bør man revurdere hvordan fremdriften skal være, sier hun til Aftenposten.
– Det har vært mange endringer det siste året, som har satt de ansatte i en spesielt krevende situasjon. Alt kan ikke bli bedre på en gang, sier hun.
Statssekretær i Justis- og innvandringsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), erkjenner at nærpolitireformen er en svært ambisiøs og krevende reform.
– Vi ser at vi stiller utrolig høye krav til politiet. Nå trenger de arbeidsro, slik at reformen skal fungere. Nå er ikke tiden for å pålegge store, nye reformtiltak, sier han til Aftenposten.
Hva tenker du om saken. Vi hører gjerne dine synspunkt. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN.
«Uten at det skapes forståelse og motivasjon for endringene, vil reformen ikke lykkes», heter det blant annet i evalueringen.
Difi konstaterer etterforskningskapasiteten var den samme i 2018 som i 2013. I samme periode har budsjettet til politiet skutt i været.
En av årsakene er ifølge rapporten at nye funksjoner og reformaktiviteter legger beslag på store ressurser. Difi trekker også fram at det mangler erfarne etterforskere. Årsaken er blant annet at lukrative tillegg i operativ tjeneste lokker etterforskerne bort. I rapporten anbefaler Difi at det blir like attraktivt å søke seg til etterforskning som til operative oppgaver.
Dyp frustrasjon og misnøye
Leder av Politijuristene i Juristforbundet, Are Skjold-Frykholm, mener reformen er en av årsakene til at juristene i høst gikk inn for å skille påtale ut fra politiet.
– Slik jeg ser det, er landsmøtevedtaket et uttrykk for dyp frustrasjon og misnøye hos påtalejuristene. Politireformen har blant annet medført økt arbeidsbelastning for påtalemyndigheten, mindre fokus på kvalitet og mer på måltall, lengre reisevei i arbeidssammenheng, tyngre arbeidsprosesser, mindre innflytelse over egen arbeidshverdag, samt økt avstand til øverste leder, sier Skjold-Frykholm til Rett24.
Difis statusrapport beskriver fjoråret som krevende:
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker økte fra 96 til 101 dager. Det er det samme nivået som i 2014.
Den største økningen gjelder seksuallovbrudd. Fra 2017 til 2018 økte antallet ikke påtaleavgjorte saker som var eldre enn tre måneder med 4,4 prosent. En av fem saker er eldre enn 12 måneder.
Må redusere ambisjonene
Direktoratet anbefaler at ambisjonsnivået i reformen revurderes, slik at det samsvarer med politiets ressurser og nye oppgaver og krav.
Prosjektleder Vivi Lassen i Difi utdyper dette slik:
– Sett i lys av ambisjonene og slik ressurssituasjonen er, så bør man revurdere hvordan fremdriften skal være, sier hun til Aftenposten.
– Det har vært mange endringer det siste året, som har satt de ansatte i en spesielt krevende situasjon. Alt kan ikke bli bedre på en gang, sier hun.
Statssekretær i Justis- og innvandringsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), erkjenner at nærpolitireformen er en svært ambisiøs og krevende reform.
– Vi ser at vi stiller utrolig høye krav til politiet. Nå trenger de arbeidsro, slik at reformen skal fungere. Nå er ikke tiden for å pålegge store, nye reformtiltak, sier han til Aftenposten.
Hva tenker du om saken. Vi hører gjerne dine synspunkt. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN.
- Keyword:
- Politikk
