Ukens erotikk
Ukens erotikk | Vær så god; her er en smakebit fra vårt innholdsrike arkiv med tusenvis av erotiske noveller. | © NTB/Scanpix

Ryttersken

Written by: Franziska

Published:
Last updated:

Slaget blir ikke så hardt som jeg hadde sett for meg. Likevel trekker Daniel til seg rumpa, men det kommer ikke så mye som et knyst fra ham.

"Ukens erotikk" byr på en gratis smugtitt inn i vårt arkiv med tusenvis av erotiske noveller sendt inn av våre lesere siden 1984. 

Pjotrs vrinsking og luften av hest møter meg idet jeg stiger ut av Volvoen. Han virker opplagt og vil ut. Etter velkomstritualet får jeg salet ham opp og ledet ham ut på gårdsplassen. Pjotr har så mye energi i kroppen at han prøver å løpe av gårde før jeg rekker å bestige ham. To dager i boksen er for lenge for ham. Det må en lang og vill ridetur til for å berolige ham nå, og jeg gleder meg.
 
Etter halvannen time i den stekende julisolen med altfor lite skygge i løpet av turen svetter hest og rytter om kapp. Vi har senket farten, og er på vei tilbake. Jeg vugger i samme takt som hesten og kjenner hvordan salen trykker mot skrittet mitt. Følelsen er velkjent og behagelig. Vanligvis legger jeg ikke noe særlig merke til trykket, men i dag – på grunn av varmen og svetten som gjør meg våt mellom bena – får jeg en lat nytelse av hestens bevegelser. Tankene flyter i alle retninger, men kretser i bunn og grunn rundt det samme. Fantasier, barna og Mikkel. Det har ikke fungert så godt mellom oss i det siste. Guttene er i ferd med å flytte hjemmefra, og et fravær av energi har satt seg i kroppene våre. Mikkel er fortsatt den samme søte, kloke og pålitelige mannen han alltid har vært, men akkurat nå har vi for mye annet å tenke på. 

Når jeg svinger inn på grusstien opp til stutteriet er tankene mine igjen på avveie. I det store nabohuset ved siden av havnehagene bor det et ungt par. Mannen i huset er ofte hjemme på dagtid, og han vinker alltid når jeg rir forbi. Han har sørgmodige øyne som ikke passer til den høye, bredskuldrede skikkelsen. Det lange, viltre håret og det brune, kortklipte skjegget gir inntrykk av en mann fra ødemarken. Anledningen har aldri passet seg til at vi har snakket sammen, men jeg har lagt merke til at blikket hans følger meg lenge hver eneste gang jeg passerer huset. 
Døren ut til terrassen står åpen, og den unge mannen i bar overkropp er i gang med å klippe hekken. Han svinger den brølende hekksaksen med letthet, og de lange grenene faller som aks for en skurtresker. Han får øye på oss før Pjotr rekker å bli skremt, og slår av maskinen. 

«Takk. Er ikke det der tungt arbeid i denne varmen?» Jeg stopper hesten. «Jo, men det er vel ridning også,» svarer han, smiler litt og myser mot meg som har solen i ryggen. Et par skitne svettestrimer renner ned over brystet hans, og de møkkete buksene hans ser ut som de har vært brukt i hagen både lenge og vel. Jeg tar ridepisken i den andre hånden og stiger av hesten for å snakke litt. Nå er det hans tur til å se ned på meg med et par brune øyen. Jeg når ham ikke høyere enn den brede haken hans. «Anna,» sier jeg med en utstrakt hånd som forsvinner i hans store. «Daniel.» Blikket mitt vandrer beundrende over forhagen og de fargerike blomstene og haugene med hekkeklipp. «Du har en fin hest,» sier han, nærmer seg Pjotr og lar ham snuse på hånden hans før han klapper den våte, rødbrune bringa hans. «Du har kanskje litt vann til ham? Vi har vært ute lenge,» sier jeg, og han henter raskt en gammel bøtte som han holder under utekranen mens vannet spruter ned i den med en kraftig stråle. De oppsvulmende armmusklene avslørte at bøtta ble tyngre og tyngre. Så løftet han den fulle vannbøtta over gjerdet så Pjotr kunne forsyne seg.
 
«Hva med deg? Vil du også ha noe å drikke?» Jeg nikker, fester tømmene godt i en gjerdestolpe og følger med inn. Innenfor skal øynene mine venne seg til mørket i gangen. Kjøkkenet er romslig, med gammeldagse fliser på gulv og vegger og flere dagers oppsamlet oppvask. Daniel finner to glass, vasker dem og finner en flaske eplejuice i kjøleskapet. Glasset er kaldt, og jeg drikker grådig mens jeg gjengjelder hans direkte, utforskende blikk. 
«Jeg liker kjøkkenet deres, men dere er nok ikke av den huslige typen,» flirer jeg. Han rister litt på hodet. «Jo, Gry er, men hun reiste i forrige uke.» Så er det sørgmodige blikket der igjen. «Oi, det beklager jeg,» sier jeg overrasket, mens jeg lurer på om jeg høres troverdig ut. Han skjærer en grimase. «Det er greit nok. Vi burde ha tatt den beslutningen for lenge siden. Jeg tror jeg har vent meg til tanken allerede. Vil du se stuen,» spør han og reiser seg i sin fulle lengde. I et kort øyeblikk ser jeg ansiktet til mannen min for mitt indre blikk, men så forsvinner han like raskt igjen.

Gående bak ham kan jeg lukte den søtlige svetten hans. Han har en rank figur, og under de romslige buksene aner jeg et par harde rumpeballer. De nakne føttene har lange, rette tær. Vi krysser gangen og kommer inn i en lys stue med høyt til taket og stukkatur. Dette er ikke en vanlig bondegårdsstue, nei. Det store rommet er fylt med gamle, velholdte møbler. En kjempestor lysekrone med store prismer henger over et tolvpersoners spisebord i eik. «Det var da voldsomt! Det ligner en riddersal,» utbryter jeg og tilbyr med å ta av meg støvlene før jeg går inn. Uten å vente på svaret setter jeg meg i en myk lenestol og begynner å trekke i den venstre støvelen. Det er liksom ingen elegant måte å få av seg støvler på. Daniel setter seg på huk foran meg. «Strekk den mot meg,» sier han, og hælen min lander neste midt i skrittet hans. Så trekker han. Den svarte støvelen slipper med et rykk som nesten sender ham på rygg.

et er deilig å få luft på tærne, men i bakgrunnen lurer tanken på om dunsten av innestengt fot kommer til å sjenere ham. Men strengt tatt lukter han ikke nyvaskede blomster selv, tenker jeg og holder det andre benet ut i luften foran ham. Daniel arbeider litt mer omtenksomt denne gangen. Med én hånd holder han under kneet mitt mens den andre trekker kontrollert rundt støvelhælen. Så stiller han støvlene ved siden av stolen, men uten å slippe foten min. De store hendene hans begynner å massere den på undersiden. To tommeltotter stryker over fotsålen og klemmer kraftig forskjellige steder. Det er utrolig godt. Så trekker han strømpen av meg, og berøringen av hud mot naken hud sender elektriske støt gjennom hele meg. Blikket han sender meg bikker i ironisk retning. Når han koser leggen min begynner blodet å strømme mot skjødet. Mest av alt har jeg lyst til å synke bakover i stolen og la ham fortsette, men noe i meg motsetter seg det scenariet. «Stopp,» befaler jeg. Han ser spørrende på meg. «Du har det visst travelt, unge mann. Reis deg opp.» Den høye skikkelsen hans tårner over meg. «Jeg er ikke så sikker på at du har lov til å massere meg. Ta et par skritt tilbake og snu deg.» Ryggsøylen hans løper som en skarp linje mellom skulderbladene og forsvinner ned i bukselinningen. «Overkroppen din er flott. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan resten ser ut.» Han ser nølende på meg. «Nå! Ta av deg buksene.» Det skal bare to håndbevegelser til, så faller de tynne, flekkete buksene på gulvet og avslører et par runde, spenstige rumpeballer. De nærmest strutter meg i møte. Den ubevegelige, nakne kroppen hans utstråler en ungdommelig kraft og en potensiell brutalitet som både tiltrekker og gjør meg reservert. Daniel er nok mer enn klar over at han det ytre på sin side.
 
«Over til bordet.» Han beveger seg sakte bort til det tunge bordet, viser seg i profil. Kjønnet henger halvstivt under en flat mave. «Hold godt tak i bordkanten før du tar ett skritt bakover.» Han gjør som jeg sier. Nå står han foroverbøyd med rumpa i været. Det spottende ansiktsuttrykket hans provoserer meg, så jeg stiller meg bak ham. Rumpemusklene er tydelige. Han holder seg oppreist ved å klemme rumpeballene sammen. Huden er lysebrun. Liten tvil om at han soler seg naken i hagen. Jeg legger hånden på rumpa hans. Den er hard. Så bestemmer jeg meg. 
Ridepisken virker annerledes nå. Der den nesten er en overflødig gjenstand når jeg sitter på Pjotr, virker det glatte læret tyngre nå. Jeg griper bedre rundt det tykke håndtaket og forstår den på en ny måte. Som nøkkelen til en dør som aldri er blitt åpnet før. 

Det tynne læret glir først over ryggen og bena hans. Den glir oppover, kommer til pungen og stryker litt på hver side. Pikken når jeg ikke frem til, for den har reist seg og peker mot bordet. Han smiler. Gåsehud dukker opp der pisken streifer ham. «Har du lyst til å slå meg? Det tror jeg ikke du tør!» Hun smiler. Ingen tvil om at han er modig. «Ja, jeg det har jeg tenkt til. Du trenger en oppstrammer for å stirre på voksne kvinner som rir forbi vinduet ditt. Det er ikke særlig pent gjort, og dessuten er det feigt. Du står og sniktitter, godt beskyttet inne, mens jeg sitter på en hest til offentlig skue. Du mener kanskje det er greit?» Pisken hviler på den venstre rumpeballen hans. Jeg tar sikte og vurderer mengden kraft som trengs. 

Slaget blir ikke så hardt som jeg hadde sett for meg. Likevel trekker Daniel til seg rumpa, men det kommer ikke så mye som et knyst fra ham. Den røde streken jeg forventer å se etter slaget, kommer ikke. «Det var bare en test. Det er mer i vente. Du står jo der og strutter med rumpa. Er du stolt av den?» Så sikter jeg mot den andre rumpeballen. Jeg skjelver på hånden. Denne fyren som har fulgt meg med sultent blikk og melankolske øyne i månedsvis ligger der uten en tråd, og han slipper ikke taket i bordkanten. Tærne hans graver seg ned i det myke gulvteppet når jeg slår igjen. Piskesmellen avløses av et høyt stønn fra den uskikkelige unge mannen. Det fryder meg å gi ham en lærepenge. Med en rolig, bestemt armbevegelse lander pisken på ham igjen. Den rosa rumpa med to tydelige merker etter læret tenner jeg. For hvert slag øker opphisselsen. Det er en deilig tilfredsstillelse å slå ham, men likevel stopper jeg og gransker ham. Han har ikke ytret annet enn et par høye stønn, men nå reiser han seg i sin fulle høyde og snur seg mot meg. Smilet er borte, og øynene er mørke. Ops, har jeg gått for langt, tenker jeg, senker blikket og får øye på det stive lemmet.

Det er en praktfull pikk som strutter i all sin velde. Han skyter hoftene litt frem for virkelig å demonstrer pikkens fulle lengde. Jeg går ned på kne, tiltrukket av stavens svulstighet, og legger en hånd rundt skaftet. Munnen søker seg automatisk mot glans, og leppene spres for å gi ham plass til å gli inn. Men tungen beføler jeg toppen, kiler langs undersiden og slikker på den lille hudfliken som forbinder glans med forhuden. Offeret mitt sukker dypt og vugger forsiktig frem og tilbake. Jeg konsentrerer meg om skaftet for å unngå å utløse spenningen for raskt. Det er nesten umulig å undertrykke lysten til å bite, men jeg koser med ballene hans med pekerfingerneglen og inhalerer den søtlige duften som kommer fra pungen. Når jeg igjen åpner munnen og ønsker ham velkommen inn føles han om mulig enda større enn tidligere. Blodet pulserer gjennom den tykke åren på undersiden av skaftet. Han kommer ikke til å holde ut stort lenger, så jeg slipper og reiser meg opp. «Hjelp meg med buksene, Daniel.» Lent bakover mot spisebordet gir jeg ham sjansen til å vrenge av meg de stramme ridebuksene. Han kaster dem på gulvet og sprer bena mine. De løse, svarte silketrusene mine er ingen hindring for ham. Han legger en hånd på det fuktige kjønnet.

«Så du likte å slå meg,» sier han. Nå er det han som går ned på kne og presser munnen sin mot åpningen min. Tungen tvinger seg adgang og slikker med kraftige bevegelser både kjønnsleppene og det dype indre. Erten er like følsom som den ville vært om jeg hadde lekt med den i timevis. Nådeløst bearbeider han den, og jeg hadde sunket sammen over ham hvis ikke de sterke hendene hans holdt godt fast i rumpa mi. Motvillig begynner jeg å stønne, og oppildnet av reaksjonen stikker han to fingre inn i meg og undersøker mitt indre. Han stryker over innsiden av kjønnsbenet mitt mens han suger og slikker videre på klitorisen. Hvis han fortsetter på denne måten kommer jeg til å eksplodere i den orgasmen jeg har lengtet etter så lenge, men som jeg akkurat nå vil utsette. I et forsøk på å vise viljestyrke ber jeg ham om å stoppe. 

Jeg prøver å roe meg og de skjelvende bena mine. Daniel har stilt seg rett foran meg og løfter meg bestemt opp på bordet. Langsomt legger han bena mine på skuldrene sine, så rumpa blir løftet litt og fitta åpner seg mot lemmet som trykker mot de inviterende leppene. ‘Han kommer til å knulle meg til plukkfisk med den pikken der,’ tenker jeg forskrekket. «Vær forsiktig, Daniel, ta det med ro!» Det blir nok min siste kommando for dagen, for den unge mann er fyrrig og ivrig og klar til å ta kontrollen, og med fingrene sprer han kjønnsleppene mine enda mer. Mellom lårene mine ser jeg hvordan den tykke staken sakte glir inn i meg. Følelsen er overveldende. «Oh, du fyller mer enn jeg er vant til. Ta det litt med ro, da.» Han smiler nedlatende. «Å nei, du, nå er det min tur til å gi deg en smak av pisken.» Halvveis inne stopper han og trekker seg tilbake. Han gjentar det et par ganger for at smøringen min skal gjøre det lettere for ham å støte dypere. Bare de få, forsiktige bevegelsene gjør meg nærmest vill etter mer, blandet med en gryende frykt for at det ikke skal være plass til hele ham. Sånn jeg ligger er jeg helt åpen og forsvarsløs mot det prosjektilet han har mellom bena. Et kort øyeblikk er det som om han besinner seg og tar en pause. Han puster dypt og rolig før jeg igjen kjenner hvordan han glir inn. Denne gangen stopper han ikke, men presser seg nesten helt inn, lukker øynene, trekker seg litt tilbake og støter til. Pikken føles voldsomt tykk og hard, og den får så vidt plass. Rytmen er langsom, men stigende. Han er åpenbart klar over at min lille kropp trenger en viss tilnærming til hans størrelse. Lysten sprer seg dypere i meg samtidig som frykten forsvinner.

«Knull meg akkurat som du vil, Daniel. Jeg har hatt lyst på deg så lenge,» tigger jeg. Hendene hans legger seg rundt hoftene mine og er med på å motarbeide kraften i støtene så jeg ikke ramler ned fra bordet. Lemmet pløyer gjennom meg, setter hele underlivet mitt i brann og orgasmen er uunngåelig. Den fortsetter helt til han stønner høyt og nærmest kaster den pulserende, sprutende pikken inn i meg.
 
Han ligger over meg med hele overkroppen et øyeblikk. Så reiser han seg, løfter meg ned fra bordet og renser stemmen. «Legg deg på maven!» Forbløffet gjør jeg som han sier. Nå er det rumpa som stikker ut i lufta. Skal han hevne seg? Blikket mitt søker etter pisken. Innerst inne er jeg ikke redd. Jeg er faktisk glad for at han ikke er ferdig ennå. Han finner pisken på gulvet. «Du skal se på maleriet der borte, og ikke noe annet!» Maleriet har mange farger i et ubestemmelig mønster og ligner noe fra Cobra. Jeg rekker å undre på om det er ekte før jeg kjenner ham rett bak meg. Det fortsatt stive lemmet presser mot fitta mi, og jeg åpner meg villig for å ta imot ham. Blandingen av sæd og kvinnesafter renner sakte ned langs innsiden av lårene mine. Jeg klamrer meg fast til bordkanten mens han igjen tar seg til rette inni meg. Nå er bevegelsene rolige og beherskede. I vuggende trav tar han meg i all min dybde. Det er godt, og utrolig deilig at han har overskudd. Pikken er lengre enn fitta er dyp, og energien hans gir kraftige støt. Likevel holder han tilbake, forstår at dette er voldsomt nok for meg. Jeg grøsser av tanken på hva han kan være i stand til. Jeg sprer bena for å gjøre plass til ham. «Opp med munnen,» befaler han og holder pisken foran ansiktet mitt. «Hva vil du,» stønner jeg. «Bit i den!» Jeg når så vidt frem til pisken med tungen, fanger den og trekker den inn mellom tennene. Den smaker salt og lær. I samme øyeblikket hever han seg opp på tærne på innstøtene og treffer fremsiden av fitta med pikkhodet. Det er overveldende deilig, samtidig som jeg blir skikkelig tissetrengt. I en glidende bevegelse senker han hælene når han trekker seg tilbake. Han gjentar det er par ganger før han setter opp farten. For hvert støt blir jeg presset ned i bordet, og på vei ut igjen blir jeg løftet høyt opp. Pikken hans masserer meg kraftig innvendig, samtidig som testiklene hans klasker mot utsiden av kjønnsleppene mine. Det sender rystelser gjennom hele kroppen, med den utspilte fitta som episenter. Jeg biter i piskens lær for å hindre at jeg flyter utover som lava. Han må ha et ualminnelig veltrent bekken som holder ut så lenge. 

Stønnene mine har gått over i lav jamring som jeg ikke klarer å holde tilbake. Jeg orker ikke engang å prøve. Rytteren min begynner å høres ut som et damplokomotiv som sliter seg opp en bratt fjellside. «Fortsett, Daniel, ikke stopp,» trygler jeg gjennom bisselet. Lysten vil ikke overgi seg til den forløsende eksplosjonen. Nytelsen fyller mer og mer av organismen min, fra hårrøttene til tåspissene, og leder meg inn i en vektløs tilstand. Så brister en hinne rundt meg. Maleriet blir bare en svart skygge og jeg skriker ut følelser jeg ikke vet hvor kommer fra. Kroppens skjelving stopper ikke før Daniel legger armene rundt meg og presser meg ned i bordet. 

Forvirret reiser jeg meg opp og ser på ham. Han har åpenbart ikke nådd høydepunktet sitt ennå. Etter hvert som jeg kommer til sans og samling igjen fylles jeg av en ømhet for fyren foran meg. «Kom, vis meg soverommet ditt.» Jeg tar hånden hans. Han går foran meg. «Legg deg på rygg, så skal jeg vise deg hvordan man rir en hest.» Han smiler og legger seg til rette så jeg kan skreve over ham. Jeg ser ham dypt i øynene mens jeg fører det stive lemmet på plass og synker ned på ham. «Når man rir skal man vugge bekkenet i samme rytme som hesten, sånn som dette.» Jeg løfter rumpa i en baklengs bevegelse og setter meg igjen mens jeg støter hoftene fremover. Det ser ut som han liker det, for de dype sukkene hans antyder at han ikke var så langt unna. Jeg instruerer langsom gange og glir stille og rolig opp og ned på det sprekkeferdige skaftet hans. «Dette er trav.» Han sperrer opp øynene i ustyrlig lyst, og jeg spør meg selv hvor lenge han kan holde ut. Jeg merker at kreftene mine er i ferd med å tømmes, og bestemmer meg for at det er på tide å avslutte. «Nå er det galopp. Hold deg godt fast og støt imot!» Tredje gang fitta mi sprenges av ham brøler han som en brunstig hjort. Pikken svulmer og sæden fosser i kilende stråler opp i meg. Det er en fryd å se på at han mister kontrollen. 

Etter fem minutters stillhet husker jeg Pjotr. Han står nok fortsatt tålmodig og venter, tenker jeg, men jeg begynner å få knapt med tid før jeg må være tilbake. Jeg kysser den halv sovende Daniel på munnen og lover å komme tilbake snart. Så finner jeg klærne mine ute i stuen, kler på meg og går ut i solen. 

Ønsker du å lese mer?

Her finner du over 1.000 nye og gamle av de beste historiene!

Related Articles