Vil vi skal lage flere barn
Vil vi skal lage flere barn | Statsminister Erna Solberg vil at nordmenn skal lage flere barn. Men når på årets skal de lages?  | © REUTERSAdnan Abidi

Årstidene og ikke statsministeren bestemmer fertilitet

Written by: Terje Carlsen

Published:
Last updated:

Det er slett ikke bare å fikse barn, slik statsminister Erna Solberg oppfordret i sin nyttårstale.

– Hvis vi ikke fikser mangelen på barn, blir det mangel på arbeidskraft i eldreomsorgen og vanskeligere å finansiere velferdsordningene, sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale.  Men det er ikke bare å fikse barn, slik statsministeren tror.

Å lage barn skjer nemlig ikke sånn uten videre. Sex i hensikt å få barn lar seg ikke terminbestemmes. Derfor ser en en er klar nedgang i barnefødsler etter at myndighetene satte 1. september som deadline for barnehageopptak.
 

Sommersex


Til alle tider har sommeren vært høysesong for sex og flørting for det nordiske mennesket. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at dette nå for første gang i nyere historie er endret.

Sengekosen er flyttet til høsten. Men det er også færre fødsler enn noen gang etter krigen. I 2017 ble det født under 57,462, i 2009 ble det født 63,004 barn (kilde: Medisinsk fødselsregister), så fortsatte det å falle bratt. For fra 2009 skjer det altså en annen endring: Fødselstoppen forskyver seg fra våren til sommeren. Årsak: 1. september ble vedtatt til å være dato for barnehageopptak.
 

Når nettene blir lange…


Gynekolog, tidligere overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø, dr.med Anne Tollan, tror likevel trenden med vårbarn står fast over tid:

- Kirkebøker og eldre medisinsk litteratur avslører at det i flere hundre år - trolig også tusener- har vært fødselstopp er nettopp i mars-april, altså ni måneder etter at dagene har vært på sitt lyseste her i nord, forteller hun.

- Denne trenden holdt seg også etter introduksjonen av moderne preventiva, sier Tollan. Det er altså først de senere årene at et tydelig skifte har funnet sted her i nord. Nå fødes det flest barn i månedene juni og juli. Det betyr at sengekosen ikke lenger er hovedaktivitet i lyse sommernetter, men finner sted når høstmørket faller på og NRKs gullrekka inntar de møblerte hjem.

Barn som er født 1. september og senere er da altså ikke inkludert i neste års hovedopptak. Barnet har dermed ikke rett på barnehageplass før det er nesten to år gammelt.  Det påvirker det som skjer i sengehalmen.
 

Melatonin


En god del eksperter forklarer den spesielle nordiske trenden med unnfangelser i sommermånedene biologisk. Fruktbarhetssvingningen har ifølge dem sammenheng med svingninger i melatoninbalansen i hjernen. Hormonet melatonin kan virke inn på en rekke prosesser i kroppen, og er på sitt laveste nivå i den lyse årstiden. 

En slik trend finner en ikke for eksempel i sydlige strøk, eller ved ekvator Centola og Eberly (1999) viste i sin vitenskapelige studie, "Seasonal variations and age-related changes in human sperm count, motility", at spermtallet i en mannlig utløsning svinger foreholdsvis  mye gjennom året. Lavest var antall spermcellene i sommermånedene.

Hvordan henger det sammen med at flest kvinner lar seg besvangre om sommeren? Rent evolusjonsmessig kunne en derfor si at det sikrer at kvinnen får de mest overlevelsesdyktig og sterke sædcellene.

Biologien synes altså å ha betydning for når kvinner blir gravide. Som hos alle hunndyrene. Det er også biologisk opportunt å føde om våren for de fleste pattedyrene her nord. Tilgangen på mat og vann er størst da. Dernest er varmetapet minst i den lyse årstiden, og mor og avkommet behøver mindre energi for å opprettholde kroppstemperaturen. Det gir overskudd igjen til lek og utvikling.
 

Fertilitet synker


Før barnehagereformen i 2009 lå norske kvinner på et toppnivå med 1,98 fødsler per kvinne. Men så skjedde det noe. Fertiliteten sank og alderen da kvinner for barn øker. I 2017 var fertiliteten sunket til 1,62 barn per kvinne. Alderen for førstegangsfødende kryper dessuten nå over 30.

- Med to barnehageopptak vil forholdene formodentlig ligge bedre til rette for sommerhygge og forelskelse, sier lege og dr. med Ann Tollan.

Som et kurosium kan nevnes at i 1946 produserte en befolkning på bare 3.5 millioner innbyggere 70 727 fredsbarn. Befolkningens reproduksjonsevne var nesten dobbelt så stor som i dag tatt folketallet i betraktning.

Har du tanker om eller kommentarer til denne teksten? Vi hører gjerne fra deg; send inn din tilbakemelding via denne linken.

Related Articles