Nytt nummer ute nå!
Ukens erotikk - Vær så god; her er en smakebit fra vårt innholdsrike arkiv med tusenvis av erotiske noveller. | © NTB/Scanpix

Brunst

Publisert: 03.01.2019 kl. 12:43 | Oppdatert: 03.01.2019 kl. 12:43

Forfatter: Ana Chuchon
Han finner fort tappen min med tunga og ruller den rundt og rundt. Så tar han hele klitten i munnen og suger, samtidig som han masserer meg innvendig med først én, så to fingre.
"Ukens erotikk" byr på en gratis smugtitt inn i vårt arkiv med tusenvis av erotiske noveller sendt inn av våre lesere siden 1984. 

Brølapen varsler hans komme. En time før soloppgang lyder apens dype lyder – knurrende, stønnende brøl – som høres ut som om de kommer fra et stort og farlig villdyr. At det er en liten, brunsvart apekatt som lager lydene, har overrasket flere enn meg. Mer enn en gang har lydene fra den visstnok skremt soldater og andre tøffinger i Mellom-Amerikas jungler. Lyden kommer fra et sted langt inne i regnskogen og fra et dypt sted inne i apens kropp. Der inne hvor begjæret sitter. Hadde jeg vært en brølape hadde jeg også knurret og brølt ut mitt begjær. Et begjær etter han som er på vei gjennom skogen. På vei for å elske med meg. 

Brølapen vekker meg, og jeg lytter ut i natten. Snart er han hos meg, min elsker, han som elsker med meg uten tanke, uten håp om annet enn mer nytelse, mer begjær, mer ekstase.

Når jeg hører hestens skrittgang på singelen nedenfor huset, begynner hjertet mitt å banke; nå er han straks hos meg. Jeg slår opp øynene, men natta er ennå svart og jeg ser ikke noe, det er ingen forskjell på å ha øynene åpne eller igjen. Jeg må stole på andre sanser. Snart vil sola flomme brennende het ut over de grønne tretoppene, over strendene og det store blå havet med sine rullende bølger av hvitt skum. Men ennå en time er det svart natt. Bare brølapen er oppe. Og min elsker. Min mørke elsker, like svart som tropenatta. Like het som tropesola hans begjær. Vårt begjær.
Kroppen min spenner seg i intens forventning. Det er tredje natta han kommer nå. Hver gang bringer nye smaker, lukter og lyster og pirrende sanseopplevelser. Aldri har jeg hatt det sånn med noen mann. Så intenst. Så levende. Så nytelsesfullt. 
Og så håpløst. 
Første gangen jeg så ham var det som en hildring. Jeg hadde nettopp ankommet dette hemmelighetsfulle tropeparadiset, hadde funnet meg en plass på den kritthvite, palmeomkransede stranda. Som attpåtil var nesten folketom – omgivelsene overgikk det jeg hadde fantasert om. «Jet-lagen» hadde begynt å legge seg, jeg var klar for å nyte sol og strender. Langt hjemmefra. Klar for hva som måtte komme. Og jeg hadde hørt om elskerne i dette landet, at de kunne sine kunster. Jeg var klar for eventyr, klar for en flørt.

Men noe slikt som dette, noe slikt som ham, hadde jeg ikke forestilt meg. Han som ble min elsker, overgikk alle mine forestillinger og fantasier.
Helt nede ved vannkanten kom han ridende. En mørkebrun, nesten svart mann i lys shorts og kritthvit skjorte på en hvitskimlet hest kom bortetter stranda der jeg lå og solte meg. Jeg trodde jeg så syner, satte meg halvt opp og skygget med øynene for å greie å se i det intense sollyset. Kontrasten mellom de mørkebrune, muskuløse lårene mot den hvite hesteflanken var slående, nesten blendende vakkert. Jeg ble sittende og stirre.
Det var ikke noe syn, ingen hildring, men en virkelig mann på hest. Og som den naturligste ting av verden hoppet han av hesten og leide den bortover der jeg lå. Kom han hit, til meg? Jeg greide ikke bli kvitt følelsen av å drømme, av å fantasere, og blunket febrilsk, tørr i munnen. Hva ville han med meg? Hva skulle jeg si? Hva ville han si?
Så viste det seg at han leide hesten ned mot elvemunningen litt nedenfor der jeg lå, for at den skulle få drikke. Idet han gikk forbi, kikket han bare så vidt på meg og nikket. 

Jeg la meg ned igjen med bankende hjerte. En haug med bilder raste gjennom hodet og ilte i kroppen. Hva var det jeg innbilte meg? Jeg forsøkte å ikke kikke nedover mot elva. Det krevde stor kraftanstrengelse.
Men da jeg hørte han var på vei opp igjen og kom mot meg nok en gang, greide jeg ikke dy meg, men satte meg opp og vendte meg mot ham og hesten. Jeg bare måtte nyte synet en gang til. Lett som en fjær kom han seg opp på hesten igjen og skrittet bortover mot der jeg satt. 
«You want a ride?»
Jeg ble stum, forsøkte å ikke måpe. 
«I mean, not on this horse, but I can get you another, I rent horses.»
«You mean you have horses for rent?» svarte jeg og var plutselig engelsklærer. Kunne ha bitt av meg tunga, hva ville jeg med å rette på han?
«Yeah! That´s what I mean.» Ansiktet sprakk opp et smil, det smilet jeg nå etter hvert kjenner så godt, et både uskyldig og samtidig litt ertende smil – som avslørte den hviteste og vakreste perleraden jeg har sett, forsterket av den mørke huden i ansiktet hans. 
Slik begynte det mellom oss. Han var snart tilbake med en ekstra hest. Helst ville jeg jo ha sittet bak – eller kanskje enda heller foran – ham på hans hest, men det hadde kanskje vært for heftig. Vi red hele ettermiddagen og bokstavelig talt inn i solnedgangen, som er kjent for å være ekstra spektakulær på disse kanter – sola som går ned, stor og intens oransjerød, i det brusende Stillehavet. Da forsvant han til spillejobben sin, og jeg – lett fortumlet og full av de villeste fantasier – fant hotellet mitt og spiste en middag alene. Vi hadde ikke avtalt noe, men jeg var sikker på at jeg ville se ham igjen.
Det gjorde jeg alt neste dag. Da kom han omtrent på samme tid, med samme hest. Jeg lå på samme sted. Som om alt var avtalt mellom oss. 

Han gjorde som sist, gikk til elvemunningen, men stanset og smilte og småsnakket med meg på veien. Beklagde at han ikke hadde fått med seg noen ekstra hest den dagen. Om jeg likevel ville ta til takke? 
Jeg fikk problemer med å snakke, med å gjøre noe som helst. Jeg bare nikket stumt, følte meg paralysert. Det endte med at han nesten måtte løfte meg opp på hesten, og selv satte han seg bak meg. 
Jeg tror det er det mest sexy jeg har vært med på noen gang. Vi red barbak og begge i minimalt med klær. Følelsen av hestens store muskler som beveget seg under de bare lårene, sammen med hendene hans som klemte meg rundt livet og i tillegg underlivet hans mot baken min! Det hele var ubeskrivelig opphissende. En stund red vi langs bølgene, men snart svingte han av stranda og innover i regnskogen. Regnskogen er sjelden helt stille, den er full av lyder, dufter og syner. Mange av dyrene gjemmer seg om dagen, men en kan kjenne at de er der inne, at de kanskje sitter oppe i trærne og kikker ned på deg. Hele skogen dirrer av liv.
Til å begynne med holdt han en viss anstendig avstand, men ettersom han kanskje merket at jeg ikke hadde noe imot nærkontakt, gled han liksom umerkelig nærmere og nærmere med underlivet, helt til jeg kunne kjenne at han ikke var upåvirket av min halvnakne kropp foran hans egen.
Vi glemte etter hvert å ri, hesten gikk i sakte skritt og styrte seg selv innover en nesten usynlig sti i den ettermiddagshete jungelen, mens hendene hans begynte å beføle kroppen min. Til slutt stanset hesten helt, og jeg kjente pusten hans mot nakken og ørene mine. Jeg grøsset av nytelse, ville si noe, ville ikke si noe, visste ikke om jeg skulle snu meg mot ham eller bare sitte og ta imot. Han begynte å kysse meg i nakken, mens han holdt meg fast rundt livet med den ene hånda og hestens tømmer med den andre. Som om han visste at nakken er en av mine mest erogene soner. Det sitret i hele kroppen og var så intenst at jeg trodde jeg skulle besvime.
Plutselig holdt han opp. Jeg trakk pusten og holdt den, snudde meg mot han. Blunket, øynene mine var blitt helt våte.
«Hey, I´m sorry, I could not help myself.» 

Han så alvorlig på meg. Jeg ristet på hodet, forsøkte å smile, men jeg var helt satt ut. Tok i stedet hånda hans, og vi flettet fingrene inn i hverandres. Begge ble vi sittende litt sjenerte en stund og stirre på de sammenflettede fingrene våre – de var som et kunstverk av kontraster: Annenhver gang mine lyse og hans nesten svarte, effekten forsterket av de spettede skyggene flettverket av greiner over oss skapte. 
Slik flettet vårt begjær seg også inn i hverandres.
Han forklarte at han ville få sparken hvis noen så oss, at han hadde tatt en sjanse med å la oss ri den samme hesten, og at han nok ikke kunne ta den sjansen igjen. 
«Men kan vi ikke møtes et annet sted,» spurte jeg. 
Han sukket og så alvorlig på meg. Og forklarte at det bare kunne skje i all hemmelighet, slik var det i dette landet – forhold mellom svarte og hvite, mellom innbyggere og turister var ikke vel ansett. Han ville miste jobbene sine, og han trengte dem, begge to. Han hadde ansvar for fem småsøsken og for moren sin. 
Det var den brutale virkeligheten som plutselig trengte seg inn i paradisdrømmen. 
«But I will find a way,» hvisket han plutselig mot øret mitt og klemte hånda mi, satte hælen i flanken på hesten, snudde den og førte den tilbake til stranda. 
Og siden den dagen kommer han hver morgen, en time før soloppgang. Da er han min, da er jeg hans. Da kommer han, i all hemmelighet, min mørke elsker, kommer mens natta ennå er svart og bare brølapens brunst lyder i tropenatta.

Jeg hører skrittene hans knirke opp stigen til bungalowen jeg leier, den som står på påler i den fuktige regnskogsjorda. Ennå kan jeg ikke se noe, men jeg kan snart lukte han og kjenne den lille trekken idet han skyver døra til side og er inne. Han lukter hav og skog og blomster. Jeg forstår ikke hvordan, for han kan da ikke se noe mer enn meg, men han treffer alltid først pannen og så munnen min med et fuktig kyss. Kyssene hans smaker av kokos og ananas, og gjør meg sulten på mer. Han lar de sterke fingrene sine, de som har trykket på knottene på trompeten i mange timer, gli dvelende langs kroppen, ned langs siden og midjen min, ned langs lårene, helt ned til føttene mine som han gir en ekstra klem. Jeg grøsser av nytelse og vil ha mer, strekker hendene ut etter nakken hans, vil ha ham ned mot meg. Men han finner hendene mine, de som i lyset danner den perfekte fargemessige kontrasten til hans, og drar meg på beina. 
Han har spilt hele natta på hotellet der han jobber og må være sliten, men har rytmene i kroppen og når han kommer, vil han først danse. Han holder meg i hendene og skyver meg rundt mens han synger lavt på et språk jeg ikke forstår, det er verken engelsk eller spansk, kanskje det indianske språket han har fortalt meg om, som de også snakker her. Stemmen er dyp og dirrende, den går inn i hver celle i kroppen min, helt inn i ryggmargen, og særlig kjenner jeg det i underlivet. Jeg vil ha hele ham mot meg, men han skyver meg litt ut fra seg, plasserer hendene rundt midjen min, svinger meg rundt og rundt.
Jeg har bare truse på, puppene mine dingler løst, han fanger en av dem i en håndflate og klemmer mykt.
«Ay, mi papaya Linda,» sier han og fniser litt.

Jeg drar i skjorta hans, vil ha den av han, men han skyver meg fra seg igjen og ler. 
Å, jeg vil ha ham, vil så veldig ha han, og han vet det og erter meg, det er leken vår. Men også han er andpusten og jeg kjenner at det sitrer også i hans kropp, en kropp som ikke er stort høyere enn min, men kraftig bygd og full av spente muskler. Jeg vil la hendene gli over den glatte ryggen, ned mot midjen og videre nedover. Jeg tar tak i skjorta og forsøker å finne en knapp, men igjen sender han meg ut i et svingende dansetrinn før han fanger meg inn igjen og hvisker mot øret mitt:
«Ok, ok, you crazy girl …» 
Vi fortsetter å danse litt, men tett nå, han har tatt av seg skjorta, og jeg kan la hendene fråtse i den glatte huden hans langs ryggen og nakken. Jeg holder han om nakken mens han tar tak i hodet mitt og presser det mot sitt i et langt og vått og hissende kyss, et kyss som er søtere enn noen frukt. Så lar han hendene vandre ned over min rygg og helt ned til rumpeballene mine som er bare mellom strengen i trusa. Han begynner å massere dem hardere og hardere, jeg presser hele meg mot han og jeg kan kjenne hvordan han vokser mot meg der nede mens tungene våre danser salsa med hverandre. 
Brått tar jeg tak i beltespennen hans og drar den opp, får vridd buksa hans ned. Ut spretter manndommen hans. Som et lite fyrtårn er den det første jeg skimter i halvlyset fra det som nå er blitt et begynnende daggry. Jeg tar den i hånda mi, den er så myk, så hard, så stolt, så villig. Jeg bøyer meg ned for å ta ham i munnen, slikker han først nedover det glatte mageskinnet, sirkler rundt navlen et par ganger før jeg bøyer meg helt ned og når pikkhodet med leppene. Jeg kysser det, det rykker i hele organet, jeg strekker ut tunga og slikker rundt glansen, den er fuktig og blir straks fuktigere. Han stønner et par ganger. Jeg åpner munnen og får den helt inn, suger som på en slikkepinne. Han stønner igjen og sier noe jeg ikke oppfatter. Jeg masserer de fine steinene med den ene hånda, også de litt fuktige, de minner om runde frukter, eller de glatte steinene i elva ved stranda der vi møttes første gang. 
«Oh my god, you …» Han hiver etter pusten, og tar tak under nakken min og drar meg opp igjen, dytter meg mot senga. Jeg faller villig ned på rygg.

Nå er det hans tur til å slikke og suge. Han slikker meg først langsomt på halsen mens hånda finner først den ene så den andre puppen, han tar dem i munnen og suger dem begge etter tur. Han bøyer seg over meg og kysser meg vått på navlen, før han lar tunga danse seg dvelende nedover den nederste delen av magen, ned mot sprekken min. Han drar beina mine fra hverandre og stikker hele ansiktet ned mellom dem. Nå er det min tur til å stønne, min tur til å ta tak i hodet hans, det fine hodet med det ullaktige håret som er så fascinerende å kjenne på innsiden av håndflaten og la hendene gli over og mellom. Jeg presser hodet lenger ned, vil ha ham der nede nå, vil la ham smake mine frukter, mine safter.

Han finner fort tappen min med tunga og ruller den rundt og rundt. Så tar han hele klitten i munnen og suger, samtidig som han masserer meg innvendig med først én, så to fingre. Det iler så jeg tror jeg skal sprenges, jeg er dryppende våt. Så opphisset har jeg vært helt fra før jeg våknet, at det ikke tar lang tid før det går for meg, da mens sola er på vei opp over jungelen, over strendene og landsbyene og hotellene. Jeg står vel i fare for å vekke hele hotellområdet, men klarer ikke holde tilbake, jeg må brøle som brølapen, brøle ut min brunst. 
Jeg åpner øynene, det er snart lyst nå, jeg ser min elsker som smiler mot meg, smiler stolt og ømt mot meg. De store brune øynene hans glitrer mot meg, litt fuktige og fulle av varme. 

Først når orgasmen har rullet gjennom meg gang på gang, som lange bølger i Stillehavet, snur han meg sakte rundt, drar baken min opp og mot seg, og jeg får den deilige lange staken hans opp i den nå dryppende våte fitta mi. Gang på gang støter han inn og langt opp i meg samtidig som han masserer meg rundt og litt innenfor rumpehullet, og jeg kjenner det bygger seg opp til en ny orgasme da han stønner sitt lange stønn, og så kommer vi sammen i en ny felles ekstase.
Sola er oppe nå, og jeg kan se på min mørke elsker, min sjokoladefargede elsker som sovner straks og blir liggende utstrakt på de hvite lakenene – sliten av spillejobben, utmattet av vår elskov. Svette som små perler på panna og ned langs ryggen. 

Jeg blir liggende og se på ham, den vidunderlige vakre og sterke kroppen hans som jeg begjærer så intenst og ikke blir mett av. Snart vil han måtte reise fra meg, ut på dagens første jobb. Mens jeg kan ligge og dra meg, eller gå ned på stranda og bade, gjøre hva jeg lyster. 
Så ulike våre liv, så ulike våre verdener. Vi har møttes og elsket på tvers av alt. Uten håp eller framtid. Vi må nyte hvert øyeblikk. 

Inspirert? Lyst til å skrive selv? Send inn din tekst på denne linken