Forventningen hadde kriblet i henne siden hun tok av seg klærne på toalettet på kontoret og la dem nederst i veska. Strømpene og hofteholderen beholdt hun på, i tilfelle bena hennes skulle stikke fram.
Hun satte seg i setet. Det var fredag ettermiddag og bussen var full. Hun kjente en kribling i kroppen idet hun satte seg. Tenk om alle disse menneskene på vei hit og dit kunne se hva hun hadde under kåpa. Tenk om de kunne se på henne hva hun skulle. Om de kunne se på henne hva hun var. Hun visste at hun så ut akkurat som en av dem. Kåpe og støvletter, stor veske, sikkert på vei hjem fra jobb. Stemte for så vidt det, tenkte hun, og satte...
