Nytt nummer ute nå!
Ukens erotikk - Vær så god; her er en smakebit fra vårt innholdsrike arkiv med tusenvis av erotiske noveller. | © NTB/Scanpix

Feber

Publisert: 29.11.2018 kl. 00:00 | Oppdatert: 29.11.2018 kl. 00:01

Forfatter: Levant
Han sto utenfor en dør og hørte undertrykte lyder innenfra, lyden av en annen mann som tok samboeren hans. Han nøt det. 
"Ukens erotikk" byr på en gratis smugtitt inn i vårt arkiv med tusenvis av erotiske noveller sendt inn av våre lesere siden 1984.

Det var et helvete å være sammen med Marianne. Hun var pen, søt og smart og glad i meg. Men kåt. Og det var problemet. Kåt, også på andre. Jeg som kjente henne, kunne se det på henne når hun var … sånn. Når det kom til å skje. Det skjedde noe med øynene hennes, med munnen. Pupillene trakk seg liksom litt sammen, leppene fikk det litt småjenteaktige furtepreget. Og jeg visste at det var like før. Like før hun kom hjem senere enn hun skulle, like før hun forsvant fra rommet i et selskap, like før handleturen ble mye lengre enn den burde ha vært. Da visste jeg at hun hadde innledet et bekjentskap, eller var nær ved å gjøre det. Og at det ikke var noe i hele verden jeg kunne gjøre for å forhindre det.

Hvordan skal man forklare slikt for noen som ikke har opplevd det? Hvordan skal man forklare hvorfor forholdet ikke tok slutt? Hvorfor jeg ikke forsvant, forlot henne? Jeg vet ikke. En ting er vel at jeg – at hun og jeg – også var veldige glade i hverandre. En annen ting er at Marianne representerte den beste sexen jeg noen gang hadde hatt. For Marianne var ikke sex bare moro og behagelig. Det var en livsnødvendighet, noe hun trengte, slik andre må trene, slik andre herjes av hormoner som bare kan stilles ved en skikkelig treningsøkt. Da måtte Marianne knulle, og når hun knullet var det ingen steder som ikke kunne brukes, ingen tidspunkter som var feil, ingen måter å knulle på som ikke fungerte. Og når man – i dette tilfellet jeg – har det slik, har man også en verdi som man ikke vil miste. Selv om prisen er høy. Man må dele og man får ikke selv bestemme når og med hvem. Eller hvor ofte. 

Det var altså et helvete å være sammen med Marianne. Jeg hadde prøvd å leve med det, ignorere det, ikke tenke på det. Å ja, jeg hadde prøvd. En gang, da jeg så i øynene hennes at det kom, hadde jeg forsøkt å stilne det – fjerne det – ved å gi henne så mye at ilden kunne slukne. Jeg hadde smugtatt Viagra for å kunne knulle henne i timer gjennom en ettermiddag og en kveld. Jeg hadde pult henne forfra og bakfra, i fitta og i rumpa, med en pikk som aldri ble slapp, bare sår og rød, og jeg hadde frydet meg halvt utslitt over orgasmene hennes, som hadde revet i henne, gang på gang, inntil vi begge sovnet henimot midnatt. Og om morgenen hadde jeg vekket henne med munnen og tatt henne enda en gang, i håp om å se et matt, tilfreds glimt i øyet ved frokostbordet. Men jeg ble skuffet. Skyheten i Mariannes blikk var der også da, og jeg kjente sjalusien rive i magen da jeg kysset henne farvel for å gå på jobb. Hun skulle ha hjemmekontor, noe som passet fordi vi fikk håndverkerbesøk. Men i gangen sto Marianne med stive brystvorter under pyjamas-singleten, og med blottet mage over et par små truser og jeg visste at hun ville vært våt dersom jeg hadde stukket hånden ned mellom bena hennes. Ned til den alltid så glattbarberte, tilgjengelige, deilige, utro musa.
 
Jeg lurte av og til på om ikke Marianne også ble stresset av dette, om hun ikke ble lei … Da ble hun bare melankolsk, holdt meg hardt og hvisket – «Jeg fortalte det jo. Du visste det.» For, ja, hun hadde sagt det den gangen vi traff hverandre oftere og oftere og var i ferd med å bli sammen. Hun hadde sagt at jeg ikke måtte regne med at hun bare kom til å være min, men jeg visste ikke da hva hun mente. Hva det ville si. Jeg var bare opptatt av munnen hennes som gled lenger og lenger ned over ereksjonen min, mens jeg lurte på hvor langt ned det var mulig å komme på den måten. Inntil hun viste meg det. Helt ned. 

Så jeg gikk, tok trappen og krysset gaten. Da jeg så kassebilen med håndverkerfirmaets logo allerede komme bortover veien, tenkte jeg at Marianne burde skynde seg å kle på seg. Så tok jeg meg i det og forsto at hun ikke hadde til hensikt å gjøre det overhodet. Jeg gikk.

Jeg vet ikke når jeg oppdaget at jeg ble kåt av det. Kanskje etter sjalusien, etter tårene, etter sorgen. Eller, ikke etter sjalusien, for den var der. Men på en annen måte. Likevel endret det seg – når jeg oppdaget at jeg fremdeles hadde Marianne. Når jeg skjønte at det – det – ikke truet det vi hadde. Når jeg lærte å leve med det. Da oppdaget jeg dette andre, dette tabubelagte. Dette som i hvert fall ikke kunne forstås av noen andre. Til å begynne med heller ikke Marianne. Hun var nok lettet over at alt ble enklere. Men på en måte endret jeg maktforholdet, balanserte situasjonen på en ny måte, og det forvirret henne lenge. Men jeg fikk justert tilværelsen slik at jeg ikke lenger bare ble den som måtte godta. Et helvete ble et litt mindre helvete på den måten.
 
Den første gangen var preget av improvisasjon, lett panikkartet. Jeg hadde begynt å lese distanse og rastløshet i Mariannes øyne igjen og jeg visste at hun drev mot en ny fase.
 
«Her,» hadde jeg sagt, og rukket henne en gin-tonic. Vi stelte oss og gjorde oss klare for å gå ut.
«Enda en?» hadde Marianne spurt, litt skeptisk. Det hun ikke sa var: Du vet jo hvordan jeg blir når jeg drikker.
Jeg hadde fortalt at jeg gjerne ville hun skulle slappe av og ha det hyggelig, bare denne gangen. Hun hadde sett på meg før hun tok imot glasset. Hun sto i bare trusen foran speilet inne på badet og jeg la en hånd rundt henne og foldet den rundt brystet. Marianne har sensitive bryster. Når hun drikker og er mottakelig, kan berøring av brystene hennes utløse må-ha-følelser. Jeg rullet brystvorten mellom fingrene mine og hørte hvordan hun trakk pusten.
«Gå uten BH i dag,» sa jeg. Mariannes øyne var sorte da hun stirret tilbake. Hva driver du med, lød det uttalte spørsmålet. Jeg løftet mitt eget glass og skålte med henne. Marianne drakk gin. Pupillene hennes hadde vært som knappenålshoder. Jeg stakk fingeren innenfor trusestrikken og fant veien frem. Kjønnsleppene var hovne, oljeglatte og gapende. Jeg lot fingeren streife klitoris på veien ut. Jeg hadde ståpikk, men tok den ikke frem.

Vi tok drosje til byen. Marianne satt i armkroken min, litt urolig. Jeg lot hånden falle ned over det høyre brystet hennes og sirklet med fingertuppene. Marianne protesterte først, men jeg var sterkere enn henne. Etter hvert som brystvorten stivnet under behandlingen, sluttet Marianne å protestere. Jeg hørte den uregelmessige pusten hennes nær øret mitt. «Sånn,» sa jeg. «Det er sexy at de ser slik ut når du har kjole.» De erigerte vortene sto tydelig frem under det mellomblå linstoffet. Marianne smilte mot meg med blottede hjørnetenner. Da hun gikk ut av bilen kunne jeg se trusen hennes under kjolen. Jeg var fortsatt hard og hadde en hånd i lommen da vi gikk inn. Ved baren kjøpte jeg nye drinker til oss.

Noe senere. Jeg holdt plassen vår mens Marianne sirkulerte litt. Hun kom tilbake, litt usikker. Hun nikket mot noe lenger inne i lokalet. «Er det i orden for deg at jeg danser,» spurte hun. Blikket flakket. Jeg ante en kløft som åpnet seg mellom oss, men krysset den. Improviserte. Tok glassene våre og gikk etter. «Selvsagt,» hadde jeg svart, og ignorert tvilen i øynene hennes da hun så at jeg ikke hadde til hensikt å vente i baren.

Jeg så ikke mye på mannen hun danset med. Han var bare en eller annen. Men jeg så på hvordan de danset, i glimtene jeg fikk se dem, i menneskemassen og i mørket og det flakkende lyset. Minuttene gikk. Plutselig sto Marianne ved siden av meg. Hun var blank i øynene. Ukomfortabel. Jeg visste grunnen. Meg. Jeg var der. Hun la hånden sin på armen min, sa ikke noe. Men jeg visste. Jeg visste at mannen hadde kjent Mariannes mottagelighet, at han hadde strøket henne over ryggen, kjent at hun hadde latt seg gli mot ham, at hun ikke hadde blitt skremt av følelsen av hans ereksjon mot sitt underliv, kjent reaksjonen hennes da han hadde latt hånden finne brystet hennes der ute. Og Marianne hadde selvsagt gispet med åpen munn mot hans når fingrene hans hadde funnet de lystknappene jeg selv hadde varmet opp gjennom kvelden, senest i drosjen.
«Tar han på deg?» hadde jeg spurt, tiltvunget rolig, som om jeg var sjefen.
 
Marianne hadde sperret øynene opp. Slik hadde jeg ikke snakket før. Slik hadde vi ikke snakket om det. Om henne. På den måten. Jeg la hånden på låret hennes og skjøv den opp slik at jeg fikk tak i trusestrikken. «Ta dem av,» hadde jeg sagt, undrende til hvor mitt eget forslag kom fra, og hvordan jeg kunne ha så rolig stemme. Jeg kommanderte henne med blikket.

Marianne ble dyp rød. Underleppen hadde ikke lenger furtepreget fra tidligere, men var hoven – nesten skjelvende, som om hun skulle gråte. Så, langsomt, og diskret, skjøv hun det vesle blondeplagget ned på lårene, deretter av det ene benet etter det andre. Ingen av oss så oss omkring. Jeg rakk ut hånden og uten et ord ga hun den sammenpressede stoffbiten til meg.

«Vil du ha en smak av drinken min,» spurte jeg. Marianne nikket. Hun tømte halvparten av gin-tonic-blandingen i seg. Ble deretter stående. «Så – nå synes jeg du skulle danse litt mer,» sa jeg. Vi beholdt blikkontakt i sekunder som virket som evigheter, før Marianne snudde og gikk tilbake. Kort tid etterpå var hun igjen på dansegulvet, sammen med mannen fra i stad. Jeg strøk fingrene åndsfraværende rytmisk over ståpikken i dressbuksen, og lurte på hva pokker jeg drev med. Da de to forlot dansegulvet noen minutter senere, fulgte jeg etter.

De hadde tatt heisen, jeg tok trappene. Tre etasjer over sto jeg i en hotellkorridor, speidet. Jeg gikk langsomt på det myke teppet mens jeg lyttet. Så ble jeg stående. Fra et rom med en dør merket «Kun for personalet» hørte jeg undertrykte lyder. Der inne knuller en annen mann samboeren min, tenkte jeg. Så ventet jeg bare. Ventet. Ventet mens jeg hørte sexlydene øke i intensitet, vente til jeg hørte min egen kjæreste komme sammen med en annen, vente til jeg hørte en fremmed tømme seg mellom bena til hun jeg elsker. Og så gikk jeg inn.
«Hva f…» Utbruddet var forståelig. Han sto fortsatt bak Marianne, som sto lent forover over et bord. Han hadde pult henne bakfra og skulle til å trekke seg ut. Overraskelsen fikk en halvstiv pikk til å svuppe ut i luften og meg til å knurre, men jeg stålsatte meg. Marianne så ut som om hun skulle bryte sammen og gråte, eller slå.

«Jeg registrerer at du har sex med kona mi,» sa jeg – og fortsatte før han rakk å reagere. «Så tenkte jeg at det egentlig hørtes ganske greit ut,» fortsatte jeg – og løsnet beltet. «Hvis du er ferdig, er det kanskje plass til meg også?» Jeg gikk inn bak Marianne og skjøv fyren rolig bort mens jeg fortsatt i den samme konverserende tonen. «Men, siden du allerede har vært der – så det holder,» sa jeg med vekt på de siste stavelsene, mens jeg skjøv ståpikken min et par ganger inn i den dryppende fitta, «velger jeg å være der,» fortsatte jeg. Før Marianne forsto hva jeg tenkte på, plasserte jeg pikkhodet mot rumpehullet hennes og presset meg inn, nokså bestemt og bare smurt av saftene jeg nettopp hadde hentet.

Mannen sa ikke et ord, men forsvant ikke heller. Pikken hans hang fortsatt ut av åpningen i buksene. Marianne stønnet mens jeg analknullet henne uten å ta hensyn til annet enn meg selv. Da jeg kom, hadde jeg klart å bane meg vei nesten helt til bunns, og selv om det ikke kan ha vært spesielt godt for Marianne, hadde hånden min lokket ut av henne enda en orgasme. Etterpå bannet hun og rev til seg trusen sin når jeg rakk den til henne med et smil. Jeg tørket meg med noen Kleenex før jeg tok henne i armen og gikk. Mannen sto igjen, Marianne så ikke engang på ham. Og først når vi kom hjem møtte hun blikket mitt. Det var noe nytt i det denne gangen.
«Jeg tror vi skal gå ut neste helg også,» hadde jeg sagt. «Jeg vet om et sted.»

Inspirert? Lyst til å skrive selv? Send inn din tekst på denne linken