Nytt nummer ute nå!
Monogami passer ikke alle - Kronikkforfatter Lene Wikander tar et oppgjør med monogamiets tyranni. | © Radharani Shutterstock NTB Scanpix

​Monogamiet begrenser andres kjærlighet

Publisert: 31.10.2018 kl. 10:09 | Oppdatert: 01.11.2018 kl. 13:09

Forfatter: Lene Wikander
Den eksklusive kjærligheten mellom to, ekskluderer altfor ofte andre menneskers måter å elske på. Kjærligheten kommer i mange former – monogamiet er bare én av dem.
Jeg er et menneske med evnen til å elske flere enn én person samtidig. Jeg velger derfor å være i kjærlighetsforhold med mennesker som føler det på samme måte. Å være låst i et monogamt forhold til bare én person hele livet, står for meg som et emosjonelt fengsel.

Det betyr ikke at jeg vil begrense andre folks mulighet til å leve tosomt, men mange monogame ønsker likevel å begrense min mulighet til å leve mitt liv som meg selv. Det syns jeg er faen så frekt!

Som polyamorøs får jeg nemlig stadig høre at jeg burde la kjærlighetslivet mitt være en privatsak. At jeg ikke burde ytre meg så mye offentlig om at jeg og andre polyfolk elsker annerledes enn de tosomme.

De som sier dette er alltid tilsynelatende «normale», monogame folk i tosomme parforhold som mener kjærligheten bare er ekte når den eksklusivt deles med kun én person. Men det disse folka glemmer, er jo at de flagger tosomheten og monogamiet sitt offentlig i et bankende kjør.

Det er rett og slett ikke fred å få for offentlige fremstillinger av tosom kjærlighet! Hvis flersom kjærlighet skal være en privatsak, hvorfor ikke den tosomme?

Monogam kjærlighet flagges og feires konstant. Gjennom forlovelse, ekteskap, familiebilder på Facebook, pluss én-invitasjoner til selskap, sjekkeprogrammer på TV, romantiske filmer og forfylla utdrikningslag på bar. Det heterofile monogamiet er påtrengende til stede absolutt hele tiden.

Hvordan ville egentlig monogame mennesker reagert hvis jeg skrev flammende innlegg om at nå må de sannelig slutte å flashe seksualiteten sin offentlig på sånne vulgære måter? Nå må virkelig monogame slutte å poste bilder av kjernefamilieidyll, bryllupsdager, parmiddager og romantiske ferieturer for to.

De må fordundre meg vise hensyn til den alminnelige bluferdighet og drite i å vifte den tosomme seksualiteten sin opp i trynet på folk der de går og leier på gata, snakker om drømmeprinser, den eneste rette, mor, far og barn. Ja, for hva med barna? Stakkars barna som får presset voksnes seksualitet opp i trynet hele tiden, hæ?

For sånn er virkeligheten for oss polyamorøse. Kjærligheten vår blir overseksualisert. Alt folk tenker på når de får vite at du elsker flere enn én, er hvordan dere har sex og hvem som ligger med hvem når. Som om den monogame kjærligheten er en dundrende sexfest dag ut og dag inn, midt i jobb, hverdag, bleieskift og forpliktelser. Yeah right!

Monogame folk er sykt sexfikserte når det kommer til andre som ikke lever som dem selv. Men når alle tenker seg om, vet vi jo at kjærlighet er så uendelig mye mer enn sex.

Derfor mener jeg det er på tide å utfordre monogamiet som eneste akseptable samlivsform i Norge. Vi som kan elske flere enn én person samtidig, vet også hva ekte kjærlighet er. Nå er det på tide å gjøre flersomheten offentlig.
Landets første organisasjon for folk som kan elske flere enn én, er endelig stiftet. PolyNorge har tatt navnet sitt fra «polyamori» som er betegnelsen på det å kunne ha flere kjærlighetsforhold samtidig, som alle involverte kjenner og aksepterer.

Begrepet må altså ikke forveksles med polygami eller polyandri som begge er hierarkisk strukturerte ekteskap med én person i sentrum.

En organisasjon som PolyNorge trengs fordi seriemonogami er den eneste akseptable formen for organisert kjærlighet i Norge i dag. Bare monogam kjærlighet anses for å være «ekte» kjærlighet. Men slik er det selvfølgelig ikke. Slike holdninger til kjærlighet og samliv får likevel store konsekvenser for de av oss som elsker annerledes. Vi blir stigmatisert, overseksualisert og mistenkeliggjort.

 «Dette passer virkelig ikke for alle,» er også et vanlig argument. Selvfølgelig passer ikke polyamori for alle. Men hvorfor føler folk seg så sikre på at monogamiet passer for alle? En sånn holdning understøttes i hvert fall ikke av skilsmissestatistikken her til lands. Og kan man egentlig velge selv når det ikke finnes aksepterte alternativer?
Tiden er overmoden for å utfordre monogamiet som «default»-innstilling når det kommer til ekte kjærlighet i Norge.


Hva mener du om temaet som denne artikkelen tar opp? Send oss gjerne dine tilbakemeldinger på DENNE LINKEN.