Nytt nummer ute nå!
Det vanlige blir sett på som unormalt - De aller fleste har gjort det og mange gjør det ofte, samt at det beviselig også er bra for deg, men i USA er det å onanere fortsatt listet som en diagnose. | © Lopolo Shutterstock NTB scanpix

​Onani fortsatt diagnose i USA

Publisert: 03.10.2018 kl. 00:00 | Oppdatert: 01.11.2018 kl. 17:26

Ja, du leste rett; det å onanere  eller å ha oralsex, er fortsatt listet som en diagnose i USA. 
Det å onanere en gang om dagen, eller oftere, er fortsatt regnet som unormalt innenfor psykiatri i USA. Særlig hvis du onanerer oftere enn du har heterofilt samleie.

Du trodde kanskje at samfunnet hadde kommet så langt, at det to voksne mennesker gjør med hverandre frivillig, eller hva de gjør alene, skulle være greit?
 
Da må du tro om igjen. Psykiatrien diskuterer stadig hva som er normalt og ikke. Det normale innenfor amerikansk psykiatri er fortsatt sentrert rundt sex for å formere seg.

For eksempel regnes det å motta anal-sex som "non-genital stimulation", ikke-kjønnslig stimulering, og er derfor ikke normal sex.

Gamle religiøse og kulturelle oppfatninger om hva som er normalt, henger fortsatt igjen, også blant forskere, leger og psykiatere. Tro det eller ei, men aktiviteter som beveger seg utenfor vanlig heterofilt samleie, som onani, anal-sex og oral-sex, regnes fortsatt under unormalt i dagens retningslinjer for parafilier i USA, DSM-5.

Parafili betyr egentlig «å elske på siden av», underforstått: «på siden av det normale». 

Retningslinjene for psykiske diagnoser, Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), byr på et par store utfordringer, mener doktor Christian C. Joyal i en artikkel som er publisert i Journal of Sexual Medicine i september. DSM definerer normal og ikke-normal sex, men i flere av de seksuelle aktivitetene og fantasiene som beskrives, omfattes mer enn halvparten av befolkningen av diagnosen.

Derfor er det litt rart å beskrive dette som unormalt, noe som ikke følger normen, når statistikken viser at flere av aktivitetene faktisk er normen, altså noe de fleste driver med.

Doktoren, som både har forsket på kriminologi og seksualitet, mener en slik diagnose bør vise til en en alvorlig underliggende lidelse, noe disse parafiliene ikke gjør. Han mener et 20 år gammelt verk om temaet, som snakker om «deviance without pathology», avvik uten sykdom (Baumeister og Butler), traff spikeren på hodet.

Der er det kun pedofili som regnes som sykdom blant parafiliene. I den internasjonale versjonen av retningslinjene, International Classification of Diseases and Related Health Problems, ICD-11, er flere av parafiliene nylig fjernet fra listen, som fetishisme, masochisme, sadisme og transvestisme.

Arbeidsgruppa bak ICD-11 konkluderer med at det å regulere private handlinger som ikke har helse-risiko for individet eller andre, ikke bør være en oppgave for folkehelsa å klassifisere. De gjør unntak for barn og dyr, eller andre som ikke er i stand til å gi samtykke.