Redselen for å bli avvist stopper dialogen

I sjekke-appen Tinder kan man enten like eller ikke like profilene som dukker opp på skjermen på telefonen. Sveiper du til venstre synes du vedkommende ikke er særlig spennende, sveiper du til høyre håper du at vedkommende gjør det samme som deg.

Dersom dere begge liker hverandre får dere beskjed om at det er match, og begge to får beskjed om dette på sin respektive telefon.

I sjekke-appen Grindr kan man sende såkalte «tap», et elektronisk blunk som forteller at den andre at du er interessert.

Dette er bare to av mange app-er der ute der hensikten er å koble sammen mennesker for kortere eller lengre bekjentskaper.

Venter på at den andre skal ta kontakt

Felles for disse to og flere andre er at når to personer skjønner at her kan det være muligheter for dialog, ja, så stopper det opp – det blir helt stille – ingen chatter eller tar initiativet til å være den første som starter dialogen.

Dette fører selvsagt til frustrasjon på begge sider, det blir en slags omvendt versjon av kjæresteparet som ikke klarer å legge på etter en telefonsamtale; «legg på du», «nei, du må legge på først», «nei du først»…

Om man kunne sende tanker i stedet for chattemeldinger vil nok en tilsvarende dialog ha vært; «skriv først du,» «nei, du må skrive først», «kom igjen, skriv noe da»…

Frykten holder oss tilbake

Thomas J. Winther, familieterapeut og sexolog, mener at frykten for å bli avvist er det som holder oss tilbake.
«De fleste har en grunnleggende frykt for avvisning og jeg ser faktisk denne frykten ofte i terapirrommet både når det gjelder direkte kontakt og nettdating,» forteller Winther.

«I tillegg så må det sies at selv om kjønnsrollene har endret seg på mange måter i samfunnet, så har forventningene til hvilket kjønn som tar den største delen av initiativet ved sjekking i det store og hele ikke endret seg stort,» forklarer han.

«Jentene kan unne seg å "sitte på gjerdet" å vente, mens gutta liksom må ha en mer aktiv tilnærming,» forklarer Winther.

Så mens gutta venter på å få et eller annet slags tegn tilbake fra jenta om at hun er interessert, så sitter jenta og venter på at gutten skal være den mer aktive parten. Er hun for frampå og direkte, så er det jo ikke godt å vite hva han tenker om henne, kanskje er hun lett på tråden? Gutten sliter på sin side, for dersom han ikke tar kontakt, ja, så er jo han en mann som ikke akkurat viser «alfa-tendenser». Og dermed blir de sittende på hver sin kant å stirre på telefonen.

Vi vil både velge først og bli begjært

«Ser man på det fra et atferdsteoretisk perspektiv så ønsker vi oss, foruten det vi synes er attraktivt for oss, også at andre skal bekrefte oss for den vi er, og vi ønsker å bli sett og begjært,» forteller Winther.

Så spørs det hva som er verst; å gå glipp av en sjanse fordi du ikke tar det første skrittet eller å kanskje bli avvist fordi den andre enten er en dust (det skjer jo det også), ikke skjønner sitt eget beste (noen ser ikke skogen for bare trær) eller rett og slett føler at dere ikke er rett for hverandre (og det et er jo fair enough). 

Fordelen med slike app-er er jo at det alltid finnes andre som logger på, så i stedet for å se på det som en avvisning, så kan man jo tenke som så at man i alle fall forsøkte å kysse frosken – og det er jo faktisk bare et fåtall som blir til prins og prinsesser.

Skal det bli fart på praten så gjelder det å overvinne frykten for å bli avvist - og i mange tilfeller vil den på andre siden av app-en sette pris på en første melding fra deg.