Written by: Lene Wikander
Published:
Last updated:
Millioner av kvinner verden over forteller om seksuell sjikane og overgrep. Er det slik at dersom flere menn engasjerer seg så vil det faktisk også gagne dem selv?
Millioner av kvinner verden over forteller om seksuell sjikane og overgrep under emneknaggen #MeToo. Noe av det verste med den kjønnskulturen vi lever i, er at den har fratatt kvinner muligheten til å være frie, seksuelle subjekter.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har chatta med det som virker som en sexy og kul fyr på Cupido Club eller andre nettsteder og tenkt; jo, jeg skulle gjerne akseptert invitasjonen hans til å svinge innom for en kjapp one night stand i natt, men det kan jeg rett og slett ikke gjøre. Hvorfor? Fordi det er potensielt livsfarlig.
Noen har litt spøkefullt sagt at det menn er mest redd for er at kvinner skal le av dem, mens det kvinner er mest redd for er at menn skal drepe dem. Haha, liksom. Men man setter kjapt latteren i halsen når man leser gjennom noen av de millioner postene under #MeToo som har kommet de siste ukene etter at anklagene fra over femti kvinner om seksuell overgrep, sjikane og trakassering fra Hollywoodmogul Harvey Weinstein, ble offentlig.
Mange menn har reagert negativt på kampanjen. De peker på at grensene for hva som er seksuelle overgrep og trakassering nå blir visket ut. At kvinner er blitt for hysteriske slik at det som kanskje er klønete flørting blir oppfattet som forsøk på trakassering. Til det har jeg vel bare en ting å si: Er du mann og ikke forstår forskjellen på flørt og trakassering så slutt å flørte!
I tillegg har mange menn påpekt at også de blir utsatt for klyping i rumpa, tafsing på kuken og uønskede seksuelle tilnærmelser fra kvinner på byen. Det blir de helt sikkert. Forskjellen er jo bare maktbalansen her. En mann blir ikke redd og tilpasser hele sin adferd fordi fulle damer har klådd ham på balla.
Og det er jo fordi at han vet det ikke ligger noen reell trussel bak. Det er nå en gang sånn at menn sjeldnere blir voldtatt av kvinner. De blir sjeldnere slått, mishandlet, banket opp eller drept av kvinner og enda sjeldnere fysisk truet av dem. Utilbørlige seksuelle tilnærmelser fra kvinner til menn har ingen skjult trussel om seksualisert vold hengende over seg. Det er fordi at kvinner ikke undetrykker menn på en systematisk måte i vår kultur. Overgrep handler om makt. Både fysisk, sosial, politisk og altså sosioseksuell makt. Det #MeToo peker på er et grunnleggende, strukturelt problem som gjennomsyrer hele kjønnskulturen vår.
Første gang jeg ble voldtatt var jeg 15 år. Jeg hadde vært på fest, ble full for første gang i mitt liv, sovnet og våkna med en kompis inni meg. I sjokk kom jeg meg løs og løp ut av huset. Det eneste jeg kunne tenke på var hvor dum jeg hadde vært, hvor mye jeg skamma meg og hvor viktig det var at absolutt ingen fikk vite dette.
33,6 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for minst ett seksuelt overgrep i løpet av livet i følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin omfangsstudie om voldtekt fra 2013. Det vil altså si at en av ti norske kvinner er blitt voldtatt. Halvparten av dem som blir voldtatt er under 18 år. Så mange som 30 prosent i studien oppga at de aldri hadde snakket med noen om overgrepet tidligere. Kunnskapssenteret antar at mørketallene er store.
Seksuell sjikane og vold mot norske kvinner er altså vanlig. Seksuell sjikane er faktisk noe nesten alle kvinner uten unntak blir utsatt for i løpet av livet. Dette er kjønnskultur. Dette er resultatet av at vi oppdrar våre gutter til å bli seksuelle subjekter og våre jenter til objekter. Resultatet av en kjønnskultur som har unnskyldt menn og skyldpåført kvinner så altfor, altfor lenge.
Kanskje menn skal begynne å ta dette på alvor de også?
Om ikke annet for å sikre seg at flere kvinner tør å leve ut seksualiteten sin med både one night stands og sextreff?
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har chatta med det som virker som en sexy og kul fyr på Cupido Club eller andre nettsteder og tenkt; jo, jeg skulle gjerne akseptert invitasjonen hans til å svinge innom for en kjapp one night stand i natt, men det kan jeg rett og slett ikke gjøre. Hvorfor? Fordi det er potensielt livsfarlig.
Noen har litt spøkefullt sagt at det menn er mest redd for er at kvinner skal le av dem, mens det kvinner er mest redd for er at menn skal drepe dem. Haha, liksom. Men man setter kjapt latteren i halsen når man leser gjennom noen av de millioner postene under #MeToo som har kommet de siste ukene etter at anklagene fra over femti kvinner om seksuell overgrep, sjikane og trakassering fra Hollywoodmogul Harvey Weinstein, ble offentlig.
Mange menn har reagert negativt på kampanjen. De peker på at grensene for hva som er seksuelle overgrep og trakassering nå blir visket ut. At kvinner er blitt for hysteriske slik at det som kanskje er klønete flørting blir oppfattet som forsøk på trakassering. Til det har jeg vel bare en ting å si: Er du mann og ikke forstår forskjellen på flørt og trakassering så slutt å flørte!
I tillegg har mange menn påpekt at også de blir utsatt for klyping i rumpa, tafsing på kuken og uønskede seksuelle tilnærmelser fra kvinner på byen. Det blir de helt sikkert. Forskjellen er jo bare maktbalansen her. En mann blir ikke redd og tilpasser hele sin adferd fordi fulle damer har klådd ham på balla.
Og det er jo fordi at han vet det ikke ligger noen reell trussel bak. Det er nå en gang sånn at menn sjeldnere blir voldtatt av kvinner. De blir sjeldnere slått, mishandlet, banket opp eller drept av kvinner og enda sjeldnere fysisk truet av dem. Utilbørlige seksuelle tilnærmelser fra kvinner til menn har ingen skjult trussel om seksualisert vold hengende over seg. Det er fordi at kvinner ikke undetrykker menn på en systematisk måte i vår kultur. Overgrep handler om makt. Både fysisk, sosial, politisk og altså sosioseksuell makt. Det #MeToo peker på er et grunnleggende, strukturelt problem som gjennomsyrer hele kjønnskulturen vår.
Første gang jeg ble voldtatt var jeg 15 år. Jeg hadde vært på fest, ble full for første gang i mitt liv, sovnet og våkna med en kompis inni meg. I sjokk kom jeg meg løs og løp ut av huset. Det eneste jeg kunne tenke på var hvor dum jeg hadde vært, hvor mye jeg skamma meg og hvor viktig det var at absolutt ingen fikk vite dette.
33,6 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for minst ett seksuelt overgrep i løpet av livet i følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin omfangsstudie om voldtekt fra 2013. Det vil altså si at en av ti norske kvinner er blitt voldtatt. Halvparten av dem som blir voldtatt er under 18 år. Så mange som 30 prosent i studien oppga at de aldri hadde snakket med noen om overgrepet tidligere. Kunnskapssenteret antar at mørketallene er store.
Seksuell sjikane og vold mot norske kvinner er altså vanlig. Seksuell sjikane er faktisk noe nesten alle kvinner uten unntak blir utsatt for i løpet av livet. Dette er kjønnskultur. Dette er resultatet av at vi oppdrar våre gutter til å bli seksuelle subjekter og våre jenter til objekter. Resultatet av en kjønnskultur som har unnskyldt menn og skyldpåført kvinner så altfor, altfor lenge.
Kanskje menn skal begynne å ta dette på alvor de også?
Om ikke annet for å sikre seg at flere kvinner tør å leve ut seksualiteten sin med både one night stands og sextreff?
