Nytt nummer ute nå!

Kvinnelighet er fantastisk

Publisert: 22.01.2017 kl. 01:02 | Oppdatert: 22.01.2017 kl. 00:01

Forfatter: Kristin Reichborn-Kjennerud
Robin Rinaldi har skrevet bok om sitt «Wild Oats Project» som innebærer at hun kan ligge med hvem hun vil i løpet av ukedagene. I helgene er hun sammen med sin ektemann. Han har også lov til å være sammen med andre kvinner i ukedagene.
«Nei prosjektet var ikke politisk», sier hun. «Ikke det minste. Det var ikke 100 prosent bevisst engang, og i hvert fall ikke politisk. Det var veldig personlig og ble gjort helt på instinkt. På det tidspunktet jeg gjennomførte prosjektet så føltes sex vitalt viktig for meg, ikke bare selve den seksuelle handlingen, men alt som kom med den: lidenskap, lyst, det følelsesmessige, den sensuelle opplevelsen, jakten, romansen…»

Les historien om den 44 år gamle kvinnen som tar ett års pause fra ekteskapet for å ligge med mange ulike menn, for deretter å skrive bok om det.

The Wild Oats Project
Robin Rinaldi: The Wild Oats Project – One Woman’s Midlife Quest for Passion at Any Cost


 
Kristin Reichborn-Kjennerud har intervjuet Robin Rinaldi for Cupido i San Fransisco.
 
Jeg speider utover North Beach noen kvartaler fra Chinatown. Klokken er syv søndag morgen. Jeg er lys våken. Tidsforskjellen mellom Oslo og San Fransisco er ni timer. Det er allerede langt på dag i Norge. Jeg slentrer rundt i de tomme gatene med et tungt svart Canonkamera rundt skulderen. Tar bilder av gater, bygninger, av den legendariske City lights bokhandelen og museet om beatgenerasjonen, Jack Keroak og Alan Ginsberg. Denne byen har fostret mange rebeller.
 
Ved dens bygninger og gamle trikker så tar byen deg følelsesmessig og visuelt tilbake til 50-tallet. Den utstråler gammelt opprør. Noe som har vært. Men lever byen enda? Det er mye som tyder på det. Tankene tar meg tilbake til min siste begeistring på bok-fronten «The Wild Oats project» av Robin Rinaldi. Boken forteller historien om en 44 år gammel kvinne som tar ett års pause fra ekteskapet for å ligge med mange ulike menn, for deretter å skrive bok om det. Et tankevekkende, fascinerende og ikke minst fristende prosjekt for en skilt 47 år gammel norsk kvinne. Jeg er nysgjerrig på å finne ut mer om hva som ligger bak hennes prosjekt.
 
Skåling, snubling og høylytt roping fra et utested jeg passerer tar meg ut av tankerekken. Jeg smiler forlegent og småløper forbi med veske og kamera dinglende fra skulderen. Tydelig malplassert. Jeg må få hjulene til å rulle. Hjem til hotellet for å ta kontakt med Robin Rinaldi for et intervju
 
Robin hadde en god jobb som redaktør i et magasin i San Fransisco da hun tok beslutningen om å prøve ut sin seksualitet. Hun var i et velfungerende ekteskap både følelsesmessig og seksuelt. Ekteskapet hadde vart i 15 år. Til tross for at det kunne virke som om Robin hadde alt, så manglet hun barn. Hun ønsket seg det, men hennes mann, Scott, ønsket ikke barn og steriliserte seg. Dette falt Robin tungt for brystet. Når hun ikke kunne få barn ønsket hun seg i stedet mer seksuell erfaring. Hun hadde bare hatt fire seksualpartnere i sitt liv før hun fant sin ektemann. Scott går med på Robin sine krav for ikke å miste henne.
 
Scott og Robin ble enige om tre regler. Man må alltid bruke kondom, man skal ikke ligge med venner og bekjente og det er ikke lov til å gå ut mer enn tre ganger med samme elsker.

Robin sitt prosjekt innebærer at hun kan ligge med hvem hun vil i løpet av ukedagene. I helgene er hun sammen med sin ektemann. Scott har også lov til å være sammen med andre kvinner i ukedagene. Scott og Robin blir enige om tre regler. Man må alltid bruke kondom, man skal ikke ligge med venner og bekjente og det er ikke lov til å gå ut mer enn tre ganger med samme elsker, regler som Robin bryter ganske fort.
 
Robin finner partnere på datingsider og på en neo-tantrisk sex-retreat, One Taste, som praktiserer berøring av klitoris for å oppnå orgasme. Dette skal gi en effekt som i meditasjon. Prosjektet varer ett år og gir henne nye erfaringer og en større forståelse for hvordan hennes egen kropp fungerer.
 
Mange virket dømmende og moralistiske i sin anmeldelse av boken som kom for rundt et år siden. De konkluderer med at prosjektet er overfladisk og ikke er egnet til å bringe ekte lykke. Det anmelderne imidlertid burde bitt seg mer merke i er Robin sine refleksjoner rundt hvordan afganske kvinner, gjemt under sine burkaer, ville blitt slått og antakelig drept for å gjøre det hun gjør på en så likefrem måte.
 
Det var også fascinerende å tenke seg at man som kvinne kan sette seg ut over de sosiale konvensjonene og bare gå ut og ha det gøy.

Dette var også fascinerende for meg. Å tenke seg at man som kvinne kan sette seg ut over de sosiale konvensjonene og bare gå ut og ha det gøy. Dette i motsetning til den tradisjonelle kulturelle oppfatningen om at kvinner taper respekt og makt ved å ligge med menn, mens det motsatte vil være tilfellet for menn. Robins prosjekt innebærer at man som kvinne må ha en mannlig innstilling til sex. Som kvinne vil du da ønske sex for spenningen og gledens skyld, ikke for kjærlighet og trygghet. Derfor utfordrer dette prosjektet kjønnsrollene på en fundamental måte.
 
8. mars, kvinnedagen, er rett rundt hjørnet. Jeg vil vite mer om Robin sitt prosjekt var politisk og feministisk.
 
Robin vil gjerne snakke med meg og synes spørsmålene mine er utfordrende og provoserende.
 
Men hun benekter at hun hadde noen politisk ambisjon med prosjektet
 
«Nei prosjektet var ikke politisk», sier hun. «Ikke det minste. Det var ikke 100 prosent bevisst engang, og i hvert fall ikke politisk. Det var veldig personlig og ble gjort helt på instinkt. På det tidspunktet jeg gjennomførte prosjektet så føltes sex vitalt viktig for meg, ikke bare selve den seksuelle handlingen, men alt som kom med den: lidenskap, lyst, det følelsesmessige, den sensuelle opplevelsen, jakten, romansen…»
 
Så prosjektet var ikke politisk… men det var politisk allikevel?
 
«At kvinner, historisk sett, har blitt nektet grunnleggende rettigheter, har  kanskje ubevisst, eller kanskje ikke, blitt drevet av en fundamental frykt for kvinnelig seksuell frihet. Kvinners seksuelle frihet er sterkt sammenblandet med kvinners mer grunnleggende rettigheter som har betydning for deres hverdagsliv», forklarer hun.
 
«Når kvinner er frigjorte så vil individuell seksuell frihet følge – det er derfor jeg kunne leve ut en slik historie, fordi jeg bor et sted hvor kvinner har stor politisk makt.»
 
Å gjennomføre et slikt prosjekt er modig, også I USA fordi det er en demonstrasjon av kvinnelig frihet. Prosjektet utsetter Robin for sladder og sosialt stigma. En slik oppførsel kunne aldri ha vært mulig uten at fundamentale rettigheter for kvinner hadde vært på plass.
 
I mitt hode er jeg allikevel skeptisk til påstanden om at kvinner i USA har stor politisk makt. Som norsk så tenker jeg ’not so much’. Kvinner må tilbake i jobb etter en måned i barsel her. Det øker ikke akkurat muligheten for like rettigheter på arbeidsplassen. Noe som igjen leder til strukturelle ulikheter og maktubalanse mellom kjønnene. Det er da ikke et tegn på full likestilling?
 
Hvordan ville et fullstendig likestilt samfunn sett ut, spør jeg Robin – som har klare ideer om hvordan et likestilt samfunn ville sett ut.
 
I en verden hvor kvinner er fullstendig frigjorte, så ville graviditet, fødsel og omsorg for barn blitt organisert veldig annerledes.

«Jeg tror at, i en verden hvor kvinner er fullstendig frigjorte, så ville graviditet, fødsel og omsorg for barn blitt organisert veldig annerledes. Jeg ville anta at omsorg for barn ville blitt ivaretatt mer kollektivt enn det som er situasjonen i USA nå. Jeg tror også at det ville blitt færre fødsler hvis kvinner fikk tilgang til prevensjon og trygge muligheter for abort.
 
Vi ville sett flere kvinnelige verdensledere, flere kvinnelige milliardærer, flere kvinnelige toppledere, flere kvinnelige nobelprisvinnere. Jeg ser også for meg at det ville betydd slutten på tradisjonelle patriarkalske religioner inkludert konservativ jødedom, fundamentalistisk kristendom og islamsk sharialov. Halvparten av buddhistiske munker, islamske imamer og romersk-katolske prester ville vært kvinner. Så ja, ting ville vært organisert veldig annerledes, spesielt når det gjelder graviditet, omsorg for barn og husarbeid.»
 
Robin har flere tanker om hvordan patriarkalske strukturer og religionen holder kvinner tilbake.
 
«Patriarkalsk religion bidrar selvsagt sterkt til å holde kvinner på plass – så sterkt at du vil se kvinnelige katolikker som argumenterer for at bare menn bør få være prester og islamske kvinner som omskjærer sine døtre og sine døtres døtre. Eller man ser kvinner som hevder at det er et tegn på religiøs frihet å bære burka når det ikke er en millimeter med frihet i det, for hvis de gikk ut uten burka så ville de bli arrestert eller det som verre er.»
 
Mange hevder at kvinner blir lettere følelsesmessig knyttet til personer de har sex med, i motsetning til menn som gjerne kan ha sex, uten å bli følelsesmessig påvirket på samme måte.

Så, vi kvinner blir holdt tilbake av tradisjonelle skikker, religion og diskriminering. Men kan det være at det eksisterer biologiske forskjeller mellom kjønnene som vi bør være oppmerksomme på, i vår jakt på like rettigheter? Mange hevder, for eksempel at kvinner blir lettere følelsesmessig knyttet til personer de har sex med, i motsetning til menn som gjerne kan ha sex, uten å bli følelsesmessig påvirket på samme måte.
 
«Jeg tror det er noe sannhet i det», svarer Robin. «Men jeg tror også at kulturen elsker å fortelle den historien fordi det underliggende budskapet er ’Kvinners hjerter er involvert i sex, dvs. de er gode og sårbare. Du kan stole på dem’. Det motsatte budskapet ’Kvinner kan ha sex slik som menn, tilfeldig, her og nå, uten andre følelser enn lyst og sensorisk nytelse, og så gå videre uten å reflektere over det igjen’ er noe som skremmer folk dypt.»
 
Som en konsekvens av menns behov for kontroll er de mest tradisjonelle samfunnene organisert for å holde kvinners seksualitet i tømme. Men det er biologiske forskjeller mellom kjønnene. Robin er veldig klar på det. Hun utdyper:
 
Kvinner i 40-årene opplever en seksuell oppvåkning og interesse for sex. Det er biologisk forståelig. Det er det siste ’hurra’ så å si…

«I mitt hode så er det hormoner som skaper forskjeller mellom kjønnene. Og i etterpåklokskapens lys tror jeg at mye av prosjektet mitt var hormonelt bestemt. Hvis du ser på statistikken så vil du se at kvinner i 40-årene opplever en seksuell oppvåkning og interesse for sex. Det er biologisk forståelig. Det er det siste ’hurra’ så å si…
 
Jeg tror det er kroppens måte å forsøke å trykke ut en baby før alle eggene er brukt opp, og når du kombinerer det med at en kvinnes selvtillit øker med alderen, så har du en  killer-kombinasjon som gjør at mange 40-årige kvinner går helt bananas.
 
Jeg tenderer også til å være enig med vitenskapsmenn som sier at vårt behov for monogami varer omtrent den tiden det tar å møtes, knytte bånd, gifte seg, bli gravid og oppdra barn til et visst nivå av selvstendighet
 
Biologisk sett kan det argumenteres for at reproduksjon er det eneste formålet med sex. Spenningen og nytelsen knyttet til sex er dermed bare en teknikk hjernen bruker for å lure oss til å lage barn.
 
Så sex er til for reproduksjon, men hvorfor oppfattes sex som så viktig da?
 
Robin, som faktisk eksperimenterte med dette og skrev en bok om det, har lært å verdsette sex på et dypere nivå. Hun forklarer:
 
Seksuell energi, som ikke får utløp gjennom klimaks, kan bli værende i kroppen hele dagen og gi en veldig deilig, våken tilstand som er optimal for arbeid og sosialisering.

«Sex gir spenning, fysisk tiltrekning, tilfredsstillelse, følelsesmessig intimitet, mellommenneskelig lærdom, selverkjennelse og til og med spirituelle opplevelser. Seksuell energi, som ikke får utløp gjennom klimaks, kan bli værende i kroppen hele dagen og gi en veldig deilig, våken tilstand som er optimal for arbeid og sosialisering.»
 
Men mange hevder at kvinner må ha god kommunikasjon for å ønske sex, mens for menn så er det tilstrekkelig å like noens utseende?
 
Robin sier seg enig.
 
«Jeg tror at det er noe sant i det. Det er blitt vist at menn blir mer visuelt stimulert og at kvinner har behov for mer samtale og mellommenneskelig samhandling. Men det er vanskelig å generalisere på den måten, spesielt i en tid der kjønnsroller og kjønnsidentitet blir mer og mer flytende og fleksibelt.»
 
Et siste spørsmål: 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, nærmer seg. Hvorfor burde alle være feminister?
 
«Jeg har ansett meg som feminist hele livet og vil alltid være feminist fordi jeg vil ha de samme rettighetene som menn. Det er så enkelt som det», svarer Robin raskt.
 
«Og det er all grunn til å feire den feminine energien. Hvis jeg måtte velge mellom de typiske maskuline og de feminine styrkene så ville jeg valgt de feminine hver gang. Kvinnelighet er rett og slett fantastisk, og det er også grunnen til at menn vil knulle oss. Det handler ikke bare om pupper og rumpe. Det er den grunnleggende feminine energien som får verden til å gå rundt, og vi eier den. Patriarkatet er bare et forsøk på å legge lokk på og kontrollere den.
 
Paradoksalt nok så tror jeg likhet mellom kjønnene vil løse noen av utfordringene menn står overfor. Når kvinner tjener like godt som menn så blir det slutt på krav om underholdningsbidrag, for eksempel. Når kvinner må i militæret er det ikke like lett å argumentere for ulike rettigheter basert på kjønn. Menn mister noen privilegier når kvinner behandles likt, men de vinner også noe og alle spiller etter samme regler. Men jeg prøver alltid å huske på at livet aldri lovet oss rettferdige spilleregler. Man må ta livet som det er.
 
 
Kristin Reichborn-Kjennerud jobber som forsker. Hennes interesseområder er: kjønn og entreprenørskap, styring, demokrati og medvirkning i byer samt kontroll og kvalitet i forvaltningen.

The Wild Oats Project
Robin Rinaldi: The Wild Oats Project – One Woman’s Midlife Quest for Passion at Any Cost



 
Se også:
Flere enn to
Artikkelstoff, nyheter og notiser fra Cupidos arkiv.



This article was first publised in Cupido magazine 3/2016.