Published:
Last updated:
De svulmende musklene, dunkende lemmene og blanke, militærinspirerte skinnklærne definerte den seksuelle smaken for en hel generasjon homofile menn.
Nå har 180 tegninger vært stilt ut i en enorm kunstustilling i New York. Utstillingen dekket to tiår i illustratør og nom de pornographe Touko Laaksonens produksjon.
Touko levde fra 1920-1991, og ble innrullert i den finske hæren som på det tidspunktet var alliert med Tyskland mot Sovjet. Og selv om han var brennende motstander av nazismen, hadde han varme, gode følelser for Wehrmachts uniformer og soldatene som bar dem. Det var ikke få seksuelle opplevelser han hadde med tyske soldater, og det preget nok også hans kunst.
Mange av hans tidlige tegninger var mykere enn den butche looken han ble kjent for etter hvert. Mennene bar hatter og frakker, kikket på hverandre fra sidelinjen og følte seg frem med hendene. Et spesielt søtt verk fra 1947 viser en sjømann og en dresskledd mann som simpelthen bare danser, hånd i hånd, med blikkene festet på hverandre. Det var først utpå 60-tallet at mannekroppene hans ble harde og krevende. Hverdagsklærne ble byttet ut med jeans og skinn. Han både fulgte med i den homofile verdenens moteutvikling, samtidig som han selv bidro kraftig til hvordan den utviklet seg.
Likevel var det ikke egentlig pornografi han tegnet – selv om det så absolutt finnes kraftige elementer av det i kunsten. Det er noe mer, noe forpliktende. I universet der Tom of Finland regjerer er ikke seksuell nytelse bare morsomt. Det er riktig. Det var et modig standpunkt i et Finland der homoseksualitet var forbudt frem til 1971, og der «promotering av homoseksualitet» var en forseelse i flere tiår etter det.
Men Tom ga blaffen i det. Han hadde forpliktet seg til skyldfri, uavhengig, fri, ukomplisert nytelse – kroppslig nytelse, frihetens nytelse – ikke bare manifestert i overfloden av falloser og kroppsåpninger, men også i smilene på motorsyklistene og soldatene som krøp ut av blyanten hans.
Touko levde fra 1920-1991, og ble innrullert i den finske hæren som på det tidspunktet var alliert med Tyskland mot Sovjet. Og selv om han var brennende motstander av nazismen, hadde han varme, gode følelser for Wehrmachts uniformer og soldatene som bar dem. Det var ikke få seksuelle opplevelser han hadde med tyske soldater, og det preget nok også hans kunst.
Mange av hans tidlige tegninger var mykere enn den butche looken han ble kjent for etter hvert. Mennene bar hatter og frakker, kikket på hverandre fra sidelinjen og følte seg frem med hendene. Et spesielt søtt verk fra 1947 viser en sjømann og en dresskledd mann som simpelthen bare danser, hånd i hånd, med blikkene festet på hverandre. Det var først utpå 60-tallet at mannekroppene hans ble harde og krevende. Hverdagsklærne ble byttet ut med jeans og skinn. Han både fulgte med i den homofile verdenens moteutvikling, samtidig som han selv bidro kraftig til hvordan den utviklet seg.
Likevel var det ikke egentlig pornografi han tegnet – selv om det så absolutt finnes kraftige elementer av det i kunsten. Det er noe mer, noe forpliktende. I universet der Tom of Finland regjerer er ikke seksuell nytelse bare morsomt. Det er riktig. Det var et modig standpunkt i et Finland der homoseksualitet var forbudt frem til 1971, og der «promotering av homoseksualitet» var en forseelse i flere tiår etter det.
Men Tom ga blaffen i det. Han hadde forpliktet seg til skyldfri, uavhengig, fri, ukomplisert nytelse – kroppslig nytelse, frihetens nytelse – ikke bare manifestert i overfloden av falloser og kroppsåpninger, men også i smilene på motorsyklistene og soldatene som krøp ut av blyanten hans.
