Written by: Lene Wikander
Published:
Last updated:
Det krever noen smeller i trynet og noen lekser lært om at alle løgnene de serverer oss om å være medgjørlige, tilpasse oss hylekoret og tro på håp og kjærlighet slik det defineres av flertallet, er total crap.
Fra Lene Wikanders faste spalte Kåthet & Vrede i bladet Cupido. Denne ytringen er fra Cupiodo 1/2016 som er i salg fra 15. januar.
Det krever rett og slett sin kvinne å leve livet som seg selv og ingen andre. Eller som en fabelaktig diva, nemlig Mae West, sa det: «You only live once, but if you do it right, once is enough.»
Under en av fjorårets siste store internasjonale TV-kvelder, gikk det riktig så galt for universet. Nærmere bestemt opplevde kåringen av Miss Universe en av sine største skandaler noensinne. Ikke før hadde vi sendt våre små englebasser nedover gymsalen med Lucia-krone på hodet og var ferdige med den årlige diskusjonen om hvorfor ikke gutter kunne være Lucia, så braket det løs på TV-skjermer universet rundt.
Vi hadde såvidt fått trykket send på vårt siste innlegg i kommentarfeltene der vi deltok i den like tradisjonsrike opplæringen av «islamkristiske» nordmenn som hardnakket hevdet at feiringen av den sicilianske martyren Lucia var en heilnorsk tradisjon muslimene bare kunne prøve seg på å ta fra oss.
Og så; bæm! Ved en feil ble Colombia først utropt som Miss Universe og fikk bære kronen i hele fire minutter før programlederen kom på scenen og opplyste at det hadde skjedd en feil og at Filippinene var den egentlige vinneren. Skandalen var et faktum.
Miss Universe-konkurransen ble opprettet i 1952 og har de senere årene blitt styrt av blant annet president-kandidat Donald Trump. Den bærer tungt preg av begge deler. Hele greia er en eneste stor hundeutstilling, eller riktigere; hunn-utstilling. Med femtitallets kvinnesyn i høysetet, akkompagnert av kortfattet politisk analyse av krig og fred og sånn – helt på høyde med Donald Trumps evne til storpolitisk tenkning. Kommentarfeltet møter Lucia med andre ord.
At institusjonen Miss Universe fortsatt lever og er et av verdens mest sette TV-programmer, burde fortelle oss alt vi trenger å vite om at bikini og selskapskjole kan være like mye tvangstrøye for kvinnekjønnets frie utfoldelse som niqab og burka. Gå dit, snu deg sånn, snurr rundt, voff, voff. Under verdens største hunn-utstilling, krones kvinnekjønnets ypperste verdi som objekt til slutt med en tiara. Ja, i hvert fall når de ikke setter den på feil hode først som i år da.
Colombias tilhengerskare reagerte med det som flere nedlatende har omtalt som diva-nykker, men jeg skjønner dem godt. Faktisk syns jeg Colombia burde slått seg helt vrang og gått total diva on their asses og dermed kanskje lagt grunnlaget for en mer relevant hunn-konkurranse: Universets største diva. Den hadde jeg nemlig tvert benket meg foran skjermen for å se. Det er virkelig på tide at vi tar diva-begrepet tilbake!
Opprinnelig er jo «diva» som «Lucia» også italiensk og var begrepet for kvinnelig guddom før det igjen ble avledet til å bli en betegnelse for operaens aller mest fabelaktige prima donnaer. Men i dag brukes diva mer i betydningen «en skikkelig bitch som må ha det på sin måte eller ingen måte i det hele tatt». Og det skal jo vi kvinner som kjent helst ikke. Få det på vår måte, altså.
Utviklingen av begrepet diva har i grunnen gått samme veien som høna har sparket generelt fjørfe når det brukes som allegorier for oss kvinner av menn. Søte små kvinner som ikke sier imot har man(n) gjerne kalt «min lille due», den mer sexy, modne, men like fullt medgjørlige varianten kvinner for «min vakre svane», før man(n) oftest har endt opp med «din gamle røy».
En aldrende dragqueen sa en gang til meg at en ekte diva er en som har fremtida bak seg. Han har bare delvis rett. En ekte diva er en som kjenner seg selv og sin egen verdi og derfor rett og slett ikke gidder å ta mer dritt. En ekte diva vet nemlig hva dritt er, hun har tatt mer enn nok av det.
Det krever noen smeller i trynet og noen lekser lært om at alle løgnene de serverer oss om å være medgjørlige, tilpasse oss hylekoret og tro på håp og kjærlighet slik det defineres av flertallet, er total crap. Det krever rett og slett sin kvinne å leve livet som seg selv og ingen andre. Eller som en fabelaktig diva, nemlig Mae West, sa det: «You only live once, but if you do it right, once is enough.»
Jeg foreslår derfor at vi nå i det herrens år 2016 begynner å lære våre små å «gå diva» i stedenfor Lucia. Jeg er helt sikker på at en slik ny tradisjon fint kan åpne for mannlige divas også. På den måten kan vi slå flere fluer i en smekk og krone universets fremtid med en mer kjønnsbalansert TV-underholdning på tampen av året. Ha et diva nytt år!
Det krever rett og slett sin kvinne å leve livet som seg selv og ingen andre. Eller som en fabelaktig diva, nemlig Mae West, sa det: «You only live once, but if you do it right, once is enough.»
Vi hadde såvidt fått trykket send på vårt siste innlegg i kommentarfeltene der vi deltok i den like tradisjonsrike opplæringen av «islamkristiske» nordmenn som hardnakket hevdet at feiringen av den sicilianske martyren Lucia var en heilnorsk tradisjon muslimene bare kunne prøve seg på å ta fra oss.
Og så; bæm! Ved en feil ble Colombia først utropt som Miss Universe og fikk bære kronen i hele fire minutter før programlederen kom på scenen og opplyste at det hadde skjedd en feil og at Filippinene var den egentlige vinneren. Skandalen var et faktum.
Miss Universe-konkurransen ble opprettet i 1952 og har de senere årene blitt styrt av blant annet president-kandidat Donald Trump. Den bærer tungt preg av begge deler. Hele greia er en eneste stor hundeutstilling, eller riktigere; hunn-utstilling. Med femtitallets kvinnesyn i høysetet, akkompagnert av kortfattet politisk analyse av krig og fred og sånn – helt på høyde med Donald Trumps evne til storpolitisk tenkning. Kommentarfeltet møter Lucia med andre ord.
At institusjonen Miss Universe fortsatt lever og er et av verdens mest sette TV-programmer, burde fortelle oss alt vi trenger å vite om at bikini og selskapskjole kan være like mye tvangstrøye for kvinnekjønnets frie utfoldelse som niqab og burka. Gå dit, snu deg sånn, snurr rundt, voff, voff. Under verdens største hunn-utstilling, krones kvinnekjønnets ypperste verdi som objekt til slutt med en tiara. Ja, i hvert fall når de ikke setter den på feil hode først som i år da.
Colombias tilhengerskare reagerte med det som flere nedlatende har omtalt som diva-nykker, men jeg skjønner dem godt. Faktisk syns jeg Colombia burde slått seg helt vrang og gått total diva on their asses og dermed kanskje lagt grunnlaget for en mer relevant hunn-konkurranse: Universets største diva. Den hadde jeg nemlig tvert benket meg foran skjermen for å se. Det er virkelig på tide at vi tar diva-begrepet tilbake!
Opprinnelig er jo «diva» som «Lucia» også italiensk og var begrepet for kvinnelig guddom før det igjen ble avledet til å bli en betegnelse for operaens aller mest fabelaktige prima donnaer. Men i dag brukes diva mer i betydningen «en skikkelig bitch som må ha det på sin måte eller ingen måte i det hele tatt». Og det skal jo vi kvinner som kjent helst ikke. Få det på vår måte, altså.
Utviklingen av begrepet diva har i grunnen gått samme veien som høna har sparket generelt fjørfe når det brukes som allegorier for oss kvinner av menn. Søte små kvinner som ikke sier imot har man(n) gjerne kalt «min lille due», den mer sexy, modne, men like fullt medgjørlige varianten kvinner for «min vakre svane», før man(n) oftest har endt opp med «din gamle røy».
En aldrende dragqueen sa en gang til meg at en ekte diva er en som har fremtida bak seg. Han har bare delvis rett. En ekte diva er en som kjenner seg selv og sin egen verdi og derfor rett og slett ikke gidder å ta mer dritt. En ekte diva vet nemlig hva dritt er, hun har tatt mer enn nok av det.
Det krever noen smeller i trynet og noen lekser lært om at alle løgnene de serverer oss om å være medgjørlige, tilpasse oss hylekoret og tro på håp og kjærlighet slik det defineres av flertallet, er total crap. Det krever rett og slett sin kvinne å leve livet som seg selv og ingen andre. Eller som en fabelaktig diva, nemlig Mae West, sa det: «You only live once, but if you do it right, once is enough.»
Jeg foreslår derfor at vi nå i det herrens år 2016 begynner å lære våre små å «gå diva» i stedenfor Lucia. Jeg er helt sikker på at en slik ny tradisjon fint kan åpne for mannlige divas også. På den måten kan vi slå flere fluer i en smekk og krone universets fremtid med en mer kjønnsbalansert TV-underholdning på tampen av året. Ha et diva nytt år!
