Nytt nummer ute nå!
0004soxq | © Bulls

Aldri er vi så mange som når vi er alene

Publisert: 14.09.2013 kl. 00:00 | Oppdatert: 14.09.2013 kl. 00:01

Forfatter: Lene Wikander
Det overrasker meg alltid at så mange ser ut til å mene at å bli kjent med seg selv innebærer å sitte alene for å fundere og kjenne etter.
Lene Wikander er spaltist i Cupido. Denne ytringen er fra hennes faste spalte Kåthet og vrede.


Når det kommer til sex og seksualitet er rådene spesielt mange om å ligge hjemme og runke i det uendelige for å bli kjent med sin egen kropp. Jeg er av den oppfatning at vi aldri er så mange som når vi er alene. Det kalles sosialisering.

Særlig gjelder disse runke-rådene gjerne oss kvinner, siden vi liksom har så mye mer «mystiske» og «kompliserte» kjønnsorgan enn menn. Newsflash: Den heter altså klitoris og er ganske lett å få øye på med mindre du er sterkt synshemmet. Man trenger ikke en eventyrlig sensibilitet som prinsessen på erten for å føle seg frem til den, heller.

Men misforstå meg rett: Visst er det viktig å kjenne sin egen kropp og hvordan den nyter, men hvis målet ikke er å komme i Guinness Rekordbok som verdens mest ihuga onanist, er det vel først i samspillet med andre at vi lærer å kjenne oss selv? Sex er først og fremst en sosial sport, og uansett hvor mye man ønsker å tro det, er det fortsatt forsvinnende lite av «seg selv» folk faktisk bringer til selskapet når de begir seg ut i paringsdansen.

Seksuelle kjønnsroller, tenningsmønstre, likes and dislikes, er i mye større grad enn vi kanskje ønsker å tro, definert av kulturen. Vi sosialiseres til seksuelle kvinner og menn, og det skjer tidlig. Hvordan forklarer man ellers prepubertale rosabloggere på Youtube-video med ducklips, bar mage-topp og come-hither-blikk i kamera? Jepp, kvinnekjønnet er det evige objektet, vi er de som skal være deilige, de som skal tas. Mannen er den som skal ta.

Samtidig vet vi jo at det ikke alltid er sånn vi egentlig er og der kommer seksualskammen inn i bildet. Sjølveste drivkraften bak en samlet pornoindustri. Jeg liker for eksempel å ta menn. Knulle dem i rumpa med strap-on til de hviner av fryd som en rosablogger når hun har fått ny iPad. Jeg har likevel ikke tall på hvor mange jomfrumenn som har hvint i ren skrekk når én av mine fingre har nærmet seg svansen. «Jeg skal IKKE ha noe i rumpa altså», «Jeg er faen ikke homo» og «Hva i helvete er det du driver med?», har vært de vanligste utbruddene.

Men da har jeg alltid spurt: «Men hvis du aldri har prøvd det, hvordan kan du vite at du ikke liker det?» Svarene jeg har fått har nesten alle vært varianter skåret over samme sosialiseringslest: Menn skal ta, ikke bli tatt. Å bli tatt er femi, femi er feil for menn, femi er homo og horribelt hvis manndommen skal holdes intakt, og manndommen må holdes intakt for enhver pris, for hvis ikke jeg er mann slik menn skal være – hvem er jeg da?

Men så har jeg jo heldigvis hatt noen skikkelige mannfolk mellom lakenene i min tid også. Menn som tør å leke, prøve og skjønner at det aldri kan bli feil, bare annerledes. For hva er det verste som kan skje om du prøver noe nytt? At det blir litt kleint og du finner ut at du ikke liker det? Verdens undergang er i sannhet nær!

Men helt tragisk blir det jo ikke før man blar seg gjennom alle profilene til gifte og samboende mennesker på nettet. Menn som så gjerne vil ha på seg noen lekre silketruser og en pen bluse under sex, men heller vil dø enn å fortelle det til kona. Kvinner som drømmer om å være billig og truseløs på parkeringsplassen og bli knulla som et dyr over panseret på en bil, men er så redd for at mannen skal tenke annerledes om henne hvis han får vite. Han som så gjerne vil at hun skal binde ham litt fast og bruke ham som hun vil. Hun som drømmer om å tisse på seg foran ham. Han som drømmer om å se henne gjøre det.

Alle de som lengter.  Alle de som skammer seg. Alle de som frykter. Det er bare én ting de er redde for: Å ikke være den det forventes at de skal være. Men seg selv? Ham eller henne tenker de lite på. Jeg synes heller folk skal tenke litt mer på ordene til min nettvenninne Thrill da vi diskuterte hva jeg skulle skrive om i dette innlegget:

«Det var i hvert fall sammen med andre jeg ble kjent med meg selv. Først etter tretti år oppdaget jeg hva en ordentlig orgasme var. Fordi jeg traff kjæresten min som viste meg hvordan det egentlig skulle være.»



This article was first publised in Cupido magazine 3/2012.