Forgjeves prøver jeg å få litt arbeid unnagjort mens klokken tikker mot elleve. Det er umulig å tenke på noe annet enn Martine. Bildet av henne over meg i sengen har brent seg fast på netthinnen, og jeg kjenner pikken blir hard så fort jeg tillater meg å hente bildet frem fra hjernens uendelige arkiv.
«Gustav? Har du to-tre minutter til overs i din meget travle og utrolig viktige arbeidshverdag?»
Ordene kommer ut av munnen på sjefen min, Otto. Det blankpolerte hodet hans stikker inn døren til kontoret mitt, og gjennom de uklare glassrutene på hver side av den ser jeg at han ikke er alene.
«Jeg er ganske opptatt», mumler jeg. Jeg er ikke opptatt. «Ikke vær en kuk, Gustav. Vi har fått en ny kollega i dag, og jeg tar runden med henne for å vise frem alt talentet vi har i rekkene...
