Jeg falt pladask, både for rollen hun spilte og for personen som spilte rollen. De store, blå øynene hadde fått rikelig med mascara, leppene var kirsebærrøde, øyenlokkene var soveromsblå og det lyse håret falt ned over skuldrene hennes i store, myke krøller.
«Det ser ut til at du har fått deg en beundrer,» sa jeg til Linda ved lunsjen en dag. Kasper fra kundeservice hadde begynt å flørte med henne. Linda var den nye praktikanten i firmaet, en vakker, ung pike, halvparten så gammel som meg og kom rett fra videregående. Jeg forsto godt hvorfor Kasper la an på henne. Det var en jentete uskyldighet over Linda, og det var et inntrykk hun dyrket skamløst. Hun blunket med de store, blå øynene, satte opp trutmunn, og måten hun strøk over de myke krøllene...
