Written by: Svein Øverland
Published:
Last updated:
Som ved andre seksuelle tenningsmønstre er det godt mulig å fantasere om sovende personer uten nødvendigvis å omsette fantasien i handling.
Sove-voldtekter beskrives ofte av overgriperen som at «det bare skjedde» fordi de sov sammen og fordi han (det er svært få rapporter om kvinner) trodde at det var gitt samtykke, eller at han var for trøtt til å ikke forstå at det ikke var ønsket av offeret.
Disse forklaringene kan være ganske overbevisende og ofte tror overgriperen selv på dem. Men kunnskap om somnofili og Tornerose-syndromet viser at det finnes mennesker som har et spesifikt tenningsmønster knyttet til sovende og forsvarsløse kvinner.
Selv om pressen og populærlitteraturen for lengst har gjort oss kjent med så forskjellige seksuelle tenningsmønstre som sadomasochisme og støvelfetisjisme, har få hørt om somnofili og sleeping beauty-syndromet.
Begge har en viss sammenheng med såkalt «party rape» og «drug rape», men i motsetning til de mer vanlige fetisjene ble somnofili og sleeping beauty-syndromet først beskrevet i faglitteraturen på 70- og 80-tallet.
Psykologen og sexologen John Money beskrev i 1986 somnofili som en «overgreps-parafili der tenningsmønster og utløsning er knyttet til, eller avhengig av å observere og vekke en sovende fremmed person med seksuell berøring (inkludert munnsex), men uten bruk av vold».
Sleeping beauty-syndromet, eller Tornerose-syndromet, ble beskrevet i 1972 av psykologene Victor Calef og Edward Weinshel. Begrepet brukes noen ganger synonymt med somnofili, men viser til at tenningen avhenger eller forsterkes av at den sovende våkner underveis i den seksuelle kontakten.
Fantasier stort sett bra for helsa, men …
Et rikt seksuelt fantasiliv er stort sett av det gode ettersom det gir flere muligheter til å eksperimentere med og nyte sin seksualitet, og dermed forbedre sin helse. Som ved andre seksuelle tenningsmønstre er det godt mulig å fantasere om sovende personer uten nødvendigvis å omsette fantasien i handling.
Émile Signol (1804 –1892): The Abduction of Psyche. © The Gallery Collection/Corbis/NTB scanpix
På den annen side kan seksuelle fantasier bli for dominerende og i verste fall føre til at man påfører andre skade for å tilfredsstille sin egen nytelse. Ved voldtekt og overgrep er det vanlig å bagatellisere skaden eller sin egen delaktighet, for eksempel gjennom å hevde at «det bare skjedde» eller med at offeret «la opp til det».
I løpet av de siste årene har synet på hva som er vanlig, uvanlig og sykt innen seksualitet blitt svært endret. I hovedsak har endringene vært positive, særlig for de seksuelle minoritetene.
Seksuelle avvik er blitt klassifisert som psykiske lidelser i både det amerikanske og det internasjonale klassifikasjonssystemet for psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, men ved siste revisjon har flere blitt endret, avviklet og anbefalt ikke brukt, for eksempel fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme.
Økende popularitet
I tillegg er endringen av vår forståelse av seksualitet et godt eksempel på hvilken makt internett, populærkultur og subkultur har i vårt moderne samfunn. Et søk på «Sleeping beauty» gir både linker til porno og bilder av den sovende Tornerose vi kjenner fra Disney. Og dersom man teller opp antall filmer per kategori på de største gratis nettpornostedene, ser man at kategorien «sleepy sex», «sleeping beauty», sovebilder og «sovefilmer» øker i popularitet.
Det er vanskelig å vite om pornografiens fremstilling av sex med sovende kvinner har gjort somnofili og tornerose-syndromet mer vanlig, eller om «sove-pornoen» har blitt vanligere fordi det er flere enn vi tror som alltid har hatt slike fantasier. Som illustrasjonsbildene til denne artikkelen viser, har sovende personer alltid blitt avbildet i et visst erotisk skjær.
Kan være overlagte overgrep
Somnofili blir i motsetning til Tornerose-syndromet oftest beskrevet som å ikke være avhengig av at den sovende skal våkne. Den somnofile gjør ingenting og hevder derfor at han ikke kan lastes for noe. Han kan som den pedofile påstå at tiltrekningen handler om «ren» beundring heller enn «skitten sex». Den somnofile setter seg i rollen som tilskuer, noe som med andre har mye til felles med «vanlig» kikking.
Tornerose-syndromet spiller derimot på overraskelsen den sovende opplever når hun våkner. Overgriperen har enten et håp om at hun reagerer med å bli kåt eller redd, eventuelt begge deler i hvilken som helst rekkefølge. Dette har mer til felles med blotting og voldtekt.
Sammenhengen med party rape og drug rape er at begge deler kan skyldes en spesifikk tenning på en forsvarsløs person, og at overgrepet derfor kan planlegges med det for øye. Med andre ord er ikke det «dritingse» offeret på nachspiel bare et enkelt bytte, tenningen er heller nettopp knyttet til at hun er dritings eller har sovnet. På samme måte kan selv det at offeret er bevisstløs etter å ha fått i seg et medikament være det som er pirrende.
Uvanlige seksuelle tenningsmønstre
Seksualitet er som kjærlighet, - tidløs og klassifikasjonsoverskridende. Forståelse av seksualitet har endret seg i takt med varierende samfunnsforhold og moralske forestillinger.
I dag finner man det de fleste forbinder med uvanlige seksuelle tenningsmønstre i det internasjonale klassifikasjonssystemet for psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (ICD-10) under «F65 Forstyrrelser i seksuelle objektvalg». Her er tilstander som pedofili, kikking og blotting beskrevet.
En slags til-overs-kategori
Her finner man også en slags til-overs-kategori med betegnelsen F65.8 som ikke er særlig godt beskrevet, men hvor det gis eksempler som
- obskøne telefonoppringninger (telefonskatologi),
- seksuell opphisselse ved å gni seg mot mennesker i trengsel på offentlig sted (frotteurisme),
- seksuelle aktiviteter med dyr (zoofili),
- bruk av strangulering eller anoksi for å forsterke den seksuelle opphisselsen (også kalt asfyksiofili),
- og til sist nekrofili.
Louis Jean François Lagrenée (1725 - 1805): Mars & Venus, Allegory of Peace. Wikimedia Commons - Getty Museum, Los Angeles.
Fantasi eller voldtekt?
Uvanlige seksuelle tenningsmønstre deles ofte i to grupper; de som omfatter spesifikke objekter (som fetisjer) og de som omfatter atferd (som blotting eller kikking). Somnofili vil i utgangspunktet falle inn i atferdsgruppen, men det fordrer at man faktisk handler på fantasien. Noen forteller dessuten at det er hele situasjonen rundt «sovesituasjonen» som er seksuelt opphissende, inkludert å forsiktig fjerne dyna fra den sovende personen. I så fall kan tenningsmønsteret klassifiseres som objektbasert.
Andre innrømmer at fascinasjonen for sovende kvinner derimot handler om at kvinnen er forsvarsløs og derfor et «lett offer». I slike tilfeller handler det mer om voldtektfantasier enn klassisk somnofili. Ettersom somnofili i utgangspunktet handler om seksuell tenning på sovende personer som ikke er en partner, er grensene vage og overlappende mellom de ulike tenningsmønstrene.
I faglitteraturen deles ofte de mindre vanlige parafiliene i fire hovedkategorier:
- Ikke-menneskelige objekter (for eksempel zoofili, urofili og koprofili)
- Andres lidelse og ydmykelse (for eksempel biastofili og skatofili)
- Kroppsdeler eller kroppslige fenomener (for eksempel partialisme og asfyxiofili)
- Barn og ikke-samtykkende personer
Straffeloven forbyr «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd og verbal seksuell tilnærming (for eksempel blotting, visning av porno), seksuelle handlinger (for eksempel beføling av andres kjønnsorganer eller at andre må onanere overgriper), og seksuell omgang med barn» (Lovdata.no). I tillegg er seksuell omgang med dyr forbudt etter dyrevelferdsloven.
Med andre ord vil selv berøring av en sovende person være straffbart dersom den er uanstendig eller krenkende.
Rollespill med en samtykkende partner
Sannsynligvis er det med somnofili som med andre uvanlige seksuelle fantasier, at de sjelden overføres til den virkelige verden eller kun som rollespill med en samtykkende partner.
Det finnes mange beskrivelser av seksuell fascinasjon knyttet til sovende personer i skjønnlitteraturen. James Joyce beskrev for eksempel hvordan både han og hans kone gledet seg over at han utførte oralsex med henne mens hun sov: «This will cause her to groan and grunt and sigh and fart with lust in sleep» (brev til Nora Barnacle, 1909).
På den annen side er det godt dokumentert at seksuell pedofili øker risiko for overgrep mot barn og at seksuell tenning på voldtekt øker risiko for nye voldtekter. På samme måte er det naturlig å tenke seg at personer med seksuell preferanse for sovende personer, aktivt vil oppsøke situasjoner der det er «tilgang på» sovende offer.
De fleste fantasier vil ikke overføres til praksis, og da i så fall ikke på en måte som påfører andre lidelse. Men noen ganger utprøves fantasiene i den virkelige verden. En fantasi om å ha sex med en prostituert kan for eksempel prøves ut med å klikke på escorte-sider på nettet eller med å kjøre rundt i horestrøket mens man fantaserer (med eller uten onani) om å overføre handlingen til «den virkelige verden». For mange brukes pornografi som en «virtuell verden» der de både undersøker, prøver ut og får nye fantasier. Dette er i utgangspunktet positivt, men kan også medføre at man prøver ut fantasiene selv om det medfører lovbrudd og skade for andre.
Avvikende interesser fra tidlig ungdom
Vi vet lite om sammenhengen mellom avvikende seksuelt tenningsmønster og voldtekt, men flere undersøkelser viser til at omtrent halvparten av voksne overgripere selv rapporterer om seksuelt avvikende interesser fra tidlig ungdom. Det er sannsynligvis et mindretall av disse som har en spesifikk tenning på å voldta eller ydmyke ofrene, selv om en rask gjennomgang av nettporno finner overraskende mange sider rettet mot nettopp dette (for eksempel publicdisgrace.com).
Mange tar for gitt at seksualforbrytere selv er misbrukt eller er ofre på andre måter, men norske undersøkelser gir dette varierende støtte. I en nylig norsk intervju-undersøkelse av ungdom dømt for seksuelle overgrep, fant man ikke støtte for at overgriperne var utsatt for traumatiske opplevelser, omsorgssvikt i tidlig barndom eller dårlig tilknytning til foreldre.
Det er mulig at somnofili og Tornerose-syndromet henger sammen med, som ved overdreven pornografibruk og overgrep, at man definerer seg ut av å «måtte prestere seksuelt». Med å frata offeret seksuell glede eller gi seg selv en rolle heller enn å representere seg selv, blir seksualiteten mindre truende.
Seksualitet generelt og uvanlige seksuelle tenningsmønstre spesielt er fremdeles forbundet med skam. De fleste forteller derfor ikke uoppfordret om seksuelle tenningsmønstre til sin lege eller terapeut. Og overraskende få leger og terapeuter spør sine pasienter om seksuelle fantasier. I praksis fører dette til at ukjente tenningsmønstre forblir ukjente, noe som alle taper på. For det er med seksualitet som med psykisk helse; kunnskap er den beste medisin.
For offeret vanskeliggjøres også ofte bearbeidingen av skam og skyldfølelse. Vi vet at offer som ikke har opplevd vold i forbindelse med overgrepet ofte har større skyldfølelse. Det kan derfor være svært viktig for et offer å få vite at overgripere enten har planlagt overgrepet og/eller har valgt henne ut på bakgrunn av et spesifikt tenningsmønster.
Svein Øverland er psykologspesialist, rettspsykolog og barnepsykolog, forfatter og entreprenør. Han er leder av den nasjonale fagenheten for tvungen omsorg, rådgiver for forvaringsavdelingen i Trondheim og medeier i SuperEgo AS. Han er redaksjonsmedlem og tidligere redaktør i bladet Sexologi.
Sovende og aktivt sexliv
Preferanser og talenterTil inspirasjon for deg som vil studere menyen for alt annet enn vaniljesex og vaniljeforhold.
